KLEBERSTEIN

Denne rapporten gir en oversikt over Norges olivin- og serpentinittforekomster samt en oversikt over NGUs tilhørende informasjon. Ved NGU er det registrert 70 olivin- og 80 serpentinittforekomster. Forekomstene er delt inn i følgende grupper 1) forekomster innenfor grunnfjellsområdene 2) forekomster innenfor den kaledonske fjellkjede. Sisnevnte er igjen delt i følgende grupper a) ultramafiske lag og linser b) høytemperatur ultramafiske intrusjoner c) ultramafiske xenolitter d) de såkalte "alpin-type" ultramafitter e) klast- iske serpentinitter. De aller fleste forekomstene tilhører gruppen av alpin- type ultramafitter, som nesten utelukkende omfatter ultramafitter som opprin- nelig har vært en del av ofiolitter. Rapporten gir en kort beskrivelse av de forekomstene som har data registrert ved NGU. I enkelte tilfeller er også detaljopplysninger presentert.

Klorittskifer og kleberstein fra Øye, Klungen og Huseby like syd for Trondheim har vært benyttet som råstoff til Nidarosdomen både i middelalderen og under senere restaureringsarbeider. Flere av bruddene har stått nærmest urørt siden høymiddelalderen, og brytningsspor kan si oss mye om den tidens driftsmetoder. Brudd og tipper av ulike aldre er registrert og undersøkt. videre er det utført en geologisk kartlegging av berggrunnen rundt forekomstene, først og fremst siden Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider ønsker å vurdere forekomstene for fremtidig uttak. Tre tektonostratigrafiske enheter opptrer; en nedre grønnstein enhet, en mindre enhet av gabbro og kleberstein og en øvre grønnsteinsenhet Klorittskiferforekomstene opptrer i en fyllonittisk sone mellom de to sist- nevnte enhet, og klebersteinen umiddelbart under denne. Forekomster av klorittskifer er vanskelig tilgjengelig for ny drift og videre undersøkelser anbefales ikke. For kleberstein anbefales undersøkelser i det midterste av de gamle bruddområdene, ved Klungen gård. Et program for slike undersøkelser er skissert.

Klebersteinsbruddet ved Nyseter i Sel kommune ble åpnet av AS Granitt i 1995.
I denne rapporten foretas en vurdering og karakteriseing av klebersteinens kvalitet og fordeling av undertyper i bruddet. Det er spesielt lagt vekt på karakterisering basert på bergartens struktur og tekstur.

I rapporten blir det gitt en vurdering av potensialet for klebersteins- og serpentinkonglomeratforekomster i Nord-Gudbrandsdalen, spesielt innenfor et bestemt stratigrafisk nivå (basis av Selgruppen). Kleberstein er innen området vesentlig dannet ved talkomvandling av serpentin- konglomerater. Graden av omvandling og følgelig forekomstenes karakter varierer Spesielt to felt peker seg ut som interessante; det etterhvert velkjent feltet mellom Otta og Lalm, og et felt NV for Vågå. For forekomster av serpentinkonglomerat står et område syd for Vågå i særklasse Forekomster av kleberstein i Lesja er også tatt med i vurderingen, og vi vil anbefale videre undersøkelser også der.

Det er foretatt kjerneboring og geofysiske undersøkelser av klebersteinsfore- komster rundt et gammelt brudd ved Klungen gård, Melhus. Klebersteinsforekomsten ligger som en plateformet kropp omtrent parallelt med terrengoverflaten. Totalt anslår vi mektigheten av tilgjengelig kleberstein til å ligge mellom 7 og 20 meter. En granittgang skjærer på skrå oppover i kleber- steinssonen og sperrer for drift på de dypere deler av klebersteinen i om- rådets nordøstlige deler. Forekomsten viser interne vekslinger mellom karbonat- rik, myk og karbonatfattig, hard kleberstein, hvorav førstnevnte totalt utgjør ca. 70%. Store deler av forekomsten er relativt forskifret, og det foreligger en viss fare for at dette virker negativt på blokkstørrelse og bearbeidings- egenskaper. Lømasseoverdekningen i området er tolket ut ifra borhull og geo- radar. Det ble påvist en gammelø skrottipp opp til 9 meter mektig øst for bruddet, og vi kan med rimelig stor sikkerhet spore konturene av et gjenfylt, gammelt brudd i sydøst. Videre ser vi fra undersøkelsene at vi jevnt over har mindre enn 4 meters overdekning på flaten vest for hovedbruddet og i området rundt borhull 6 og 9. Disse områdene vil uten tvil være de best tilgjengelige for bruddrift.

(Forkortet) Rapporten oppsummerer resultater fra befaring av ofiolittfragmenter i Snåsa og Lierne i månedsskiftet juni-juli samt en kort oppfølgingtur i oktober 1999. Etter undersøkelse av en hel rekke ofiolittfragmenter står vi igjen med to som det er klart verd å følge opp med hensyn til mineralressurs-potensialet nemlig Raudfjellet i Snåsa og FJellraudberget i Lierne.

Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket. Undersøkte objekter ble utvalgt med bakgrunn i materiale fra tidligere arbeid og dagens etterspørsel i natursteinsmarkedet, samt ut fra forslag fra industrien. Disse omfattet lys skifer ved Svartnes, flere brudd antatt tilhørende samme skifersone i Reisadalen, og de ultramafiske forekomstene Grunnes, Rødberg, Lavika og Finnhaugen. For Svartnes-skiferen indikerer resultatene at den utnyttbare delen av forekomsten utgjør en begrenset ressurs og neppe kan drives som en selvstendig enhet. Den lyse spalteflaten er imidlertid etterspurt i markedet og det er mulig at denne skiferen kan drives som et supplement til en annen skiferdrift og gi et nyttig tilskudd til varespekteret. Forekomstene Holmbo, Sappen og Tjuvdalen i Reisadalen tilhører en skifersone vi anser å ha et forholdsvis stort potensiale. Ut fra sonens store utstrekning, observerte mektigheter og kvalitet kan det være muligheter for lønnsom drift, spesielt for veinære deler av sonen. Den gode skiferkvaliteten kan nå opp i 9 m tykkelse, og total mektighet kan økes ytterligere dersom den marginale skiferkvaliteten kan utnyttes. Ingen av de befart ultramafiske forekomstene, forutenom Grunnes som er i produksjon, synes egnet for natursteinsdrift. Rødberg-forekomsten er stor og kan virke interessant, men beliggenheten er ugunstig og blokkstørrelsen synes utilstrekkelig i forhold til forventet prisnivå på steinen.

NGU utførte helikoptermålinger i 1998 over et område ved Lalm, Oppland fylke. Oppdragsgivere var NGU og AS Granit. Målingene inngår som en del av et prosjekt hvor hovedmålet var å kartlegge utbredelse, mektighet og strukturell opptreden av kleberstein med tanke på videre drift. Det ble målt totalt ca. 190 profilkilometer med profilavstand 100 meter. I tillegg ble ca. halve området (fra vest) målt med 50 meters profilavstand. Flyhøyden var nominelt 60 meter, og det ble foretatt magnetiske og elektromagnetiske (VLF) målinger. Måledata er prosessert og det er laget fargekart i målestokk 1:10 000. Nedfotograferte versjoner av disse kartene samt en oversikt over måleområdet i målestokk 1:20 000 er vedlagt rapporten.

Information about talc and soapstone deposits registered in NGU's different databases and various available literature have been collected and described in the present report. Around 400 deposits/occurrences are known, but the detail of the available information varies widely. By reading old field-books as well as old manuscripts, maps, etc. dating as far back as A.D.1758, quite a lot of data has been found. The result of the work shows that most described talc in Norway is of ultramafic origin and is associated with serpentinites. The most common mineral association is talc + breunnerite. Different talc-provinces can be defined from the registered and non-registered data, the most important being Nord-Gudbrandsdalen, Altermark and Stølsheimen. While Altermark and Stølsheimen have been investgated in some detail with respect to talc as an industrial mineral, the Nord-Gudbrandsdalen talc province has been investigated both for milling talc and for soapstone use as dimension stone. Deposits that are probably extensive, but have so far not been investigated in detail, include the Lesjehorrungane deposits in the Nord-Gudbrandsdalen region and the Raudfjellet deposit in Nord-Trøndelag. The fractionated metakomatiites (pale green talc-chlorite rocks) of the southern part of the Palaeo-proterozoic Karasjok Greenstone Belt in Finnmark, Northern Norway, possibly represents, by far, the largest accumulations of talc in Norway. These rocks are recently mapped, for the first time, but other critical information is, however, very scarce.