KLEBERSTEIN

Rapporten behandler kleberforekomster i Nord-Gudbrandsdalen utenom områdene Åsårlia-Nysetri-Fredheimbruddet og Råsdalsfjell (rapp. 1709H) og omr. NV for Vågåmo (rapp. 1709/C). De undersøkte klebersteinforekomstene er stort sett små og av ingen eller marginal økonomisk betydning med unntak av forekomstene i Lesjehorrungane som er på flere millioner tonn. Rapporten inneholder for de fleste forekomstene detaljerte opplysninger om klebersteinens mineralsammensetning og kjemi. Alle befarte forekomster er tegnet inn på kart (kartbilag 01-26).

Rapporten meddeler resultater fra oppfølginger av tidligere undersøkelser (magnetiske totalfeltmålinger og geologiske undersøkelser rapportert i NGU rapport nr. 1709/H). Hensikten med undersøkelsene var å få bedre kjennskap til geologien og petrofysikken i området for derved å kunne anbefale aktuelle områder for boring etter kleberstein. Petrofysiske målinger har påvist en klar kontrast i susceptibilitet mellom kleberstein/serpentinkonglomerat og sideberg. Måling av lydhastighet, IP- effekt og ledningsevne på kjerneprøver har ikke kunnet påvise signifikante kontraster som kan brukes til å skille de to bergartene ved geofysiske mål- inger. Magnetiske modellberegninger har påvist potensielle dagnære kleber- steinsførende områder og det anbefales diamantboringer på noen av disse.

Det er blitt prospektert etter dagnære sulfidforekomster og kleberstein. I mindre grad har det vært lett etter nikkelmalm, krommalm, molybdenmalm og edelmetall. En rekke lokaliteter er undersøkt, og det gjenstår 8 lokali- teter der det kan gjøres videre undersøkelser. Disse medfører boringer og/eller avdekking av løsmasser. Fire av disse lokalitetene er malmindika- sjoner, fire er klebersteinsområder. Et sted anbefales detaljundersøkelser rettet mot edelmetallinnholdet i en sulfidforekomst av ubetydelig størrelse for å fastslå omfanget av de konsentrerende berggrunnsprosessene. Det an- befales å vurdere behovet for en geolog knyttet til fylket.

En befaring/kartlegging av kleberstenspotensialet i Skjerstad kommune viser flere sonerte peridotittkopper med stedvis klebermineralisering. Overdekningsgraden er ganske betydelig. Det foreslås derfor at utvalgte områder må detaljkartlegges og at forekomsten ved Stolpelia oppbores.

Oppboring av Stolpelia klebersteinsforekomst har påvist en tonnasje i størrelsesorden 37.000 tonn kleber med tildels betydelig bedre kvalitet enn det som tidligere er tatt ut.
(Rapporten feilmerket 86.299)

Prøver av kleberstein fra Pillarguribruddet til A/S Granit på Otta er undersøkt kjemisk og mineralogisk. Analyser av 11 hoved- og 31 spor-elementer er analysert med XRF, det er analysert syreløselig CaO og MgO, karbon og svovel med forbrenningsmetode og det er målt hvithet. Det er utført mineralseparasjon med tunge vesker på en prøve. Konklusjonen er at mineralinnholdet i de tilsendte prøver er: 54-58% talk, 19-23% dolomitt, magnesitt 10-12%, magnetitt ca. 7% og kloritt ca. 3%. Det er ikke påvist fibrige mineraler, kvarts eller kalkspat i prøvene.

Reinslia forekomsten i Folldal har tidligere vært drevet som klebersteinsfore- komst. Talken i Reinslia forekomsten har et tykt talkinnhold, varierende mellom 80 og 95% talk. Hvitheten på råmaterialet varierer, men vanlig hvithet er 60-67%. Andre mineraler i bergarten er magnesitt, kloritt og magnetitt. Magnetittinnholdet er relativt høyt og hat stor betydning for hvitheten på nedmalte produkter. Talken kan forbedrres i kvalitet opp til hvithet 76% med ca. 95% talk ved en våtprosess i form av skakebord. Ved en tørrprosess i form av magnetittseparator kan en få produkter med hvithet 76% og talkinnhold på 80-90%. Kvalitetene på produktene har så langt ikke vist seg gode nok til å forsvare videre leting etter talk i området. Det ble boret to kjerneborhull på henholdsvis 23,8 og 40,0 m i juni-juli 1992. Borhull 2 har beste talk-skjæring med 6,4 m grålig talk. Geologisk sett er det et potensial for talkforekomster i hele den 3 km lange ultramafiske kroppen som de magnetiske målingene indikerer. Området er med unntak av den vestre delen, fullstendig overdekt, dette gjør det kostbart å gå videre med malmleting.

Det er foretatt en petrografiske beskrivelse av 5 prøver fra Brennåsen klebersteinsforekomst ved Tynset. Samtlige prøver er meget talkrike klebersteiner med forholdsvis mye erts mineraler og karbonat. Det er ikke påvist noen nevneverdig mengde av serpentin eller andre asbest- lignende mineraler. Talkinnholdet i bergarten varierer fra 58 % til 77 %. Talkkrystallene har en kornstørrelse på 0.05-0.1 mm, isolerte ertskrystaller en kornstørrelse fra 0.1-0.6 mm, aggregater av finkornet erts og talk en kornstørrelse fra 1.5-3.0 mm og magesittkrystaller har en kornstørrelse fra 0.15 til 2.5 mm. Det anbefales at det utføres en magnetseparasjonstest for å finne ut om det lar seg gjøre å framstille talk-konsentrater fra bergarten. Det er utført XRF-CO2- og modanalyse av prøvene.

Rapporten gir en petrrografisk beskrivelse av noen prøver fra Bårstad og Nyseter klebersteinsforekomster. Samtlige prøver er talk- og magnesittrike klebersteiner. Talkinnholdet varierer fra 65 til 70% og magnesittinnholdet fra 14 til 28%. Ingen av prøvene inneholder nevneverdig mengde av serpentin eller andre asbestlignende mineraler. Prøvene er analysert med XRF og Leco CO2 analysator.

Klebersteinsforekomst ved Arnes i Sømna kommune ble befart. Forekomsten er liten (antatt reserver på 1500 - 2000 tonn), men er trolig stor nok til den type produksjon man tenker seg (prydgjenstander). Ved årlig uttak av små mengder god kvalitet blokk kan raskt oppnås tilstrekkelige råvarer for produksjon av prydgjenstander. Klebersteinens kvalitet synes god for formålet. Begrensete undersøkelser, i første rekke et lite prøveuttak, bør være neste skritt i en videre undersøkelse.