KLEBERSTEIN

Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante.

Formålet med undersøkelsen var å få et svar på utbredelsen av klebersteins- forekomsten nær et område med tidligere drift (nedlagt p.g.a. arkeologiske funn). Forekomsten ved Bubakk har kleberstein av meget god kvalitet. Det er synlig materiale for noen få års drift. For å få mer greie på kleberstein- ens utbredelse, kan geofysiske målinger være nyttige. Forundersøkelser av materialet i og omkring klebersteinsberget viser at magnetometri kan gi resultater, men ikke gravimetri. Det anbefales derfor å utføre magnetomet- riske bakkemålinger. Ut fra rent geologiske vurderinger, er det sannsynlig at klebersteinsberget fortsetter under morenedekket i sektoren fra øst til sydøst. Men siden drift på kleberstein bare er aktuelt i åpne brudd, så blir det bare de nærmeste morenedekkede feltene som har aktuell driftsmessig interesse.

Kleberforekomsten i Skare ligger i en sprekksone i en amfibolitt (se NGU rapport 1182). Feltet er sterkt overdekket og kun små spredte blotninger av kleberstein finnes, vesentlig eldre driftsplasser. En diamantboring var derfor nødvendig for å avgjøre klebersteinens utbredelse, total masse, dens kvalitet under overdekket, mengden av eventuelle sprekker eller ødeleggende årer, slirer eller ganger. Dersom forekomsten skulle vise seg å være drivverdig, håpet man at diamantboringen skulle vise en fornuftig retning å anlegge driften i.

NGU har en stående henvendelse fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider om å lete etter brukbar kleberstein til bygnings- og skulpturformål. Utfra opplysninger i NGU's bergarkiv ble en forekomst ved Skare, Odda i Hordaland valgt ut for befaring. Under befaringen ble det bestemt at forekomsten skulle diamantbores. Klebersteinen har en egnet farge, kornstørrelse og hardhet til bruk for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Forsøk viser at materialet etter noen få års eksponering i byluft nok vil få en svak brunfarge av rust og en noe hullete overflate. Men generelt sett må klebersteinen ansees for å være av god kvalitet. Diamantboringen viser at forekomsten har et totalt kvantum som er stort nok for drift, men på grunn av kvartsganger og tettliggende årer vil det være umulig å ta ut et nevneverdig antall feilfrie blokker av størrelse 1 m3. Forekomsten vurderes derfor til ikke å være drivverdig. Dersom forekomsten allikevel ønskes åpnet ved et forsøksbrudd, anbefales den sydligste del åpnet, fordi åreavstanden er minst og kvaliteten er best der.

På grunnlag av en henvendelse fra Sortland kommune ble en klebersteinsfore- komst i Osvolldalen befart 28/6-1974. Resultater av undersøkelsen: forekomsten består ikke av kleberstein slik man tidligere har trodd, men av klorittskifer. Den er bløt, men har ikke den nødvendige fasthet og motstandsdyktighet mot forvitring som kreves til bruk som bygningsstein. Vesentlig er det også at den vil misfarges av rust når tilskårne plater blir brukt utendørs. Dette er et stort problem også for kleberstein. Forekomstens plassering høyt oppe i en bratt fjellside gjør at et veianlegg til forekomsten vil bli uforholdsmessig dyrt. Dette i tillegg til vanskelige snøforhold gjør at forekomsten ikke er drivverdig.

Forekomsten var i drift før arkeologiske funn av klebersteinsgryter i 1969. I 1972 foretok NGU en geologisk undersøkelse av forekomsten med tanke på ny drift utenfor de arkeologisk interessante feltene. Denne rapporten inn- eholder resultater fra kjerneboringer sommeren 1974. Boringen har vist at det er tilstrekkelige mengder av restaureringsmateriale til Nidaros Dom- kirke i uoverskuelig framtid. Kvaliteten er blant det beste som er kjent i Norge. På bakgrunn av NGU's flerårige undersøkelse av kleber-talk-fore- komster over hele landet, må Bubakk karakteriseres som en sjeldenhet. Det anbefales derfor å sette forekomsten i produksjon igjen. Boringen viser at det er drivverdige partier utenom de kjente grytefeltene. Drift kan derfor pågå uten at grytepartier blir berørt.

Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.

Rapporten meddeler resultater fra magnetiske totalfeltmålinger ved Klefstad- lykkja talkgruve utført i 1979, 1980, 1982. Hensikten var å kartlegge mulig- hetene for eventuelle nye klebersteinfunn. Petrofysiske målinger på prøver fra området viser ingen klar forskjell i susceptibilitet mellom kleberstein og sideberg. Dette gjør det vanskelig å påvise områder som en med sikkerhet kan si inneholder kleberstein. De magnetiske målinger indikerer et sammenhengende anomalidrag mellom Klefstadlykkja- og Haugseter klebersteinsbrudd. Mulighetene for nye funn her synes gode, og diamantboring anbefales. For å klarlegge om området gjennom- skjæres av en forkastning anbefales seismikk. Videre anbefales magnetiske målinger i de tilstøtende områdene.

På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1980, -81 og -82 geofysiske og geologiske undersøkelser rundt Nysetri, Sel og Vågå kommuner i Oppland. Hensikten med undersøkelsene som her rapporteres var å kartlegge mulighetene for funn av nye klebersteinsforekomster. Magnetiske totalfeltmålinger har påvist et interessant område med skiftende magnetiske anomalier mellom Åsår- og Nyseterklebersteinbrudd. Susceptibili- tetsmålinger indikerer at anomaliene kan skyldes serpentinkonglomerat eller kleberstein. Diamantboringene i 1982 har påvist kleberstein av interessant mektighet og kvalitet. For eventuelt å finne flere forekomster anbefales ytterligere diamantboringer.

Undersøkelsene av klebersteinsforekomster var en del av Nord-Gudbrandsdals- programmet og omfattet områder nord for Vågåvatn på kartblad 16181 Vågå (1:50 000). Målsettingen var å undersøke mulighetene for drift av kjente kleberfore- komster og omvandlete deler av Otta serpentinkonglomerat. Undersøkelsen omfatter 8 forekomster. Bare Vistebruddet peker seg umiddelbart ut som drivverdig mens kleberdraget ved Åbakken må røskes/ diamantbores for å finne ut om det er økonomisk interessant.