KLEBERSTEIN

Forekomsten dekker et område som er 250 m langt og 40 m bredt på det bredeste. Lengste utstrekning er i øst-vest-retning. Den danner et linseformet lag som ligger over en grønnskifer med fall mot sydvest. Mektigheten av kleber- steinen er ca. 7 m, og den er noe foldet. I den østlige delen har det vært brudt ut mindre mengder. Mektighet av god kleberstein når aldri opp i en størrelse på over 1 m. Da mengden av kleberstein av god kvalitet er for liten til at det kan bli lønnsom drift, kan drift på forekomsten ikke anbefales.

Glombakksæter; foreløpige undersøkelser viser at klebersteinen er av god kvalitet. A/S Norwegian Talc har på grunnlag av innleverte stuffer gitt følgende konklusjon: "Talken må karakteriseres som meget god og kan uten tvil nyttiggjøres dersom den forekommer i tilstrekkelige mengder og har en noen- lunde gunstig beliggenhet." Da forekomsten ligger ugunstig til, må kvantitet og homogenitet avklares ved videre undersøkelser. Hovdestulen; man har her to lokaliteter: 1) På grunn av oppsprekking og ugunstig mineralsammensetning er klebersteinen ikke anvendelig til verken bygningsstein eller som råstoff til talkproduksjon. 2) Forekomsten ligger meget ugunstig til. Norwegian Talc's kommentar er at klebersteinen er av tvilsom salgsvare. Kleppdalen; forekomsten er liten. Mineralsammensetningen er ugunstig. Berg- arten kan verken brukes til talkproduksjon eller bygningsstein. Visdalen; talkinnholdet er for lite til talkproduksjon. Innhold av sulfider og oksyder gjør at bergarten heller ikke er brukbar til bygningsstein.

Befaringen ble foretatt 12/9-13/9-1966 av statsgeolog Chr. Dick Thorkildsen og vit. ass. Ivar Hultin. Hensikten med befaringen var å klassifisere den øvre del av forekomsten etter kvalitet, og da spesielt etter de krav som Domkirkens Restaurering (oppdrags- giver) har. Det undersøkte området har en rektangulær form med sider 65x55 m. Innen dette området ble det skutt ut 68 håndstykker fra horisontal flate. For å få et bedre bilde av klebersteinens egenskaper ble det målt strekkfasthet, flisighet og sprøhet, samt Sievers J-verdi. Fra Grunnes- forekomsten ble det derfor skutt ut ialt 15 prøver av størrelsesorden 30x30x30 cm. Som sammenlikningsgrunnlag ble det benyttet to prøver fra Dom- kirkens brudd i Kvikne. På grunnlag av dette er det ved hjelp av stiplet linje på et kart over området antydet et skille mellom hardt og mindre hardt materiale, men det er ingen skarp overgang mellom de to partier. Rustdannelsen på prøver fra Grunnes er noe sterkere enn på tilsvarende prøver fra Kvikne. Når det gjelder oppsprekking i feltet, så ser det ut til at denne er sterkere i det mindre harde parti enn i det harde. Brytningsmessig er dette gunstig.

Etter anmodning fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Trondheim, ble det utført diamantboringer ved de gamle klebersteinsbruddene i Klungen i tids- rommet 8/11-3/12-1967. Hensikten med diamantboringene var en kvalitets- bestemmelse av klebersteinen på vestsiden av de to dagbruddene. Det er påsatt 8 loddhull. Samlet borlengde var 107.75 m. Resultater: Klebersteinens homogenitet varierer langt sterkere enn tidligere antatt. Den eneste klebersteinen som er brukbar, er den relativt homogene varianten påvist i borhullene 1, 2, 4 og i Brudd I. Det ser ut som om denne danner en relativt homogen benk mellom to konkordante lag av en mer inhomogen og lagdelt kleberstein. Benkens fortsettelse i fallet ligger bl.a. i og under et tjern. Benkens mektighet i borhullene er relativt liten, fra 2.5 til 4.4 m. Med et antatt fall på 40-60g, ligger den meget ugunstig til. Av nevnte årsaker anbefales det ikke drift på forekomsten.

Etter anmodning fra firmaet A/S Smedstad & Sætre, Kvam i Gudbrandsdalen, ble det foretatt en befaring i Klefstadlykkja talkgruver torsdag 7/11-1968. Hensikten med befaringen var å stikke ut retningen til en ny skråsynk. Ifølge tidligere undersøkelser er serpentinkroppen ved Klefstadlykkja fiskeformet med den minste aksen NØ-SV og den største aksen NV-SØ med et svakt fall mot NV. Oppdragsgiver hadde en formening om hvordan skråsynken skulle plasseres, men NGU mente at de tilgjengelige opplysninger ikke var tilstrekk- elige for å bekrefte riktigheten av den prosjekterte retning. Det ble derfor anbefalt ny diamantboring. Den anbefalte diamantboringen gav såpass positive resultater at den prosjekt- erte retningen på 300/40 skulle være riktig.

Elvesæter: Det ble her bare funnet enkelte lag av sterkt småfoldet kloritt- fyllittskifer. Rauhøgda: Kleberstein opptrer i tre mindre partier. Klebersteinen inneholder for mye magnesitt til at den kan brukes til produksjon av talkum. Dens variable hardhet gjør det vanskelig å peke ut større partier hvor bergartens spesifikke egenskaper er av en slik art at den kan benyttes til bygningsstein, peismateriale o.l. Glombakksæter: På grunnlag av tidligere undersøkelser, ble det foretatt inn- gående undersøkelser i området rundt forekomsten. Talken i denne lokaliteten er av brukbar handelskvalitet. Undersøkelser viser at talkskiferlokalitetene i området tilhører et og samme lag. For å bekrefte dette anbefales det at Lom kommune i første omgang bør foreta en serie røskinger innen det aktuelle området. Dersom disse viser positive resultater, vil det sannsynligvis bli aktuelt å utføre diamantboringer som viser talkens homogenitet og kvalitet mot dypet.

Hensikten med boringene var en kvalitetsbestemmelse av kleberstenen på vestsiden av dagbruddene ved Klungen gård. Det ble boret i alt 107,75 meter fordelt på 8 hull, 5 ved brudd I og 3 ved brudd II. Resultatene av boringene framgår av NGU Rapport nr. 802.

Rapporten inneholder en oversikt over kjente forekomster i Finnmark. Dette gjelder ikke-metalliske råstoffer. Fylkets ressurser når det gjelder kvarts, feltspat og glimmer begrenser seg til Seiland-området. Når det gjelder dolo- mitt, har man ved Porsangerfjorden en meget stor forekomst av utmerket kval- itet. Varangerhalvøya har lovende kvartsittdrag som bør undersøkes nærmere. For lite er kjent om Finnmarks ressurser når det gjelder olivin, serpentin, kleberstein og talk. NGU har et meget sparsomt materiale å holde seg til når det gjelder skifer og bygningsstein. Ingen data i NGU's arkiver peker ut U-Th-mineraliserte områder i Finnmark fylke. Sommeren 1969 ble en rekke områder undersøkt for å forsøke å få en bedre oversikt over ressurser for enkelte forekomst-typer, spesielt skifer. Av opplegg for videre undersøkelser kan nevnes; undersøkelse av olivin-, talk- og klebersteinsforekomster, kartlegging av Alta-skiferen, befaring av mindre skiferbruddområder.

Rapporten bygger på en tidligere undersøkelse (NGU-rapport 863) der hen- sikten var å stikke ut retningen til en ny skråsynk. Etterfølgende diamant- boringer gav bedre informasjon om feltets geologi. Dette resulterte i at A/S Smedstad & Sætre nå vil forskyve hele skråsynken noe lenger mot sydøst og samtidig gjøre mindre forandringer på skråsynkens fall. Skråsynkens dagåpning skal ligge ved koordinatene X=3979, Y=950, 841m.o.h. Fallet skal være 33 grader på de første 40m. Deretter skal fallet økes til 40 grader, som skråsynken skal beholde til den kommer inn i klebersteinen i liggen til serpentinkroppen, omlag ved koordinatene X=3967, Y=1025. Fra da av skal skråsynken følge kontakten mellom klebersteinen og glimmerskiferen videre fremover til den først påviste klebersteinen.

Det ble befart 21 forekomster i tidsrommet 1/9-11/9-1969. Av disse skal de viktigste nevnes. 1306 Mestervik (Balsfjord kommune, Troms, 34 4195 76915): Forekomsten er en stor kvartsittformasjon med partier som holder kravene til ferrosili- sium-industrien. Detaljkartlegging anbefales. 1989 Nyeng (Sørreisa kommune, Troms, 34 3865 76729): Forekomsten er en kleberstein av en slik kvalitet at den er interessant for Nidaros domkirke. Befaring blir foretatt våren 1970. 1891 Lilleng (Harstad kommune, Troms, 33 5628 76128): Forekomsten er en dolomitt/marmor-forekomst. Dolomitten er av middels kvalitet, og videre undersøkelser er ikke nødvendige. Derimot bør marmoren undersøkes nøyere, spesielt med hensyn på brytningstekniske forhold. Positive uttalelser bør etterfølges av en detaljkartlegging av marmorbenken. For de øvrige forekomsters vedkommende konkluderes det med at ingen videre undersøkelser er nødvendige.