TRANSPORT

Det er utført sammenlignende forsøk med tre alternative prøvemetoder for bestemmelse av tillatt transportfuktighet for KBF-mullmalm. Prøvemetodene er Flytebord- og Proctor-C som er beskrevet i oppgitt litteratur og Drenering som er beskrevet i notat i vedlegg 3. I tillegg til fuktighetsbestemmelser er det utført spes. vektbestemmelser og sikteanalyser. Resultatene viser god overenstemmelse mellom metodene.

Rapporten viser ressursregnskapet for Hordaland fylke, med spesiell vekt på Bergen kommune.
Bergen kommune har et forbruk av byggeråstoff som er like stort som forbruket i resten av Hordaland fylke til sammen. Uttakene i kommunen er ikke store nok til å dekke behovet og kommunen importerer totalt 66% av forbruket av grus og pukk. Dette medfører utfordringer knyttet til areal, transport, kostnader og miljø.
Prognoser viser at Bergen og Hordaland vil ha en befolkningsvekst som tilsier økt behov for byggeråstoff i årene framover. All bygging av infrastruktur er avhengig av grus og pukk, og for å hindre høye byggekostnader er det viktig med kortest mulig transport langs vei. I områdene med størst vefolkning må derfor også tilgangen på ressurser være størst.

Med utgangspunkt i tallmateriale fra ressursregnskap utført til forskjellige tidsperioder for flere fylker og årlig mineralstatistikk er det beregnet hvor stort CO2 utslipp som genereres ved massetransport av byggeråstoffene sand, grus og pukk (knust berg).
Utslippet av CO2 har siden 2011 (mineralstatistikk) vært rimelig stabilt på 131.000 tonn årlig. Beregningen av utslippet for storbyene Oslo, Bergen og Trondheim (ressursregnskap) tyder på at utviklingen går i feil retning med økende utslipp som kan relateres til økt forbruk på grunn av befolkningsveksten. Å oppnå en reduksjon i klimautslipp av CO2, parallelt med en
befolkningsvekst og en situasjon der byggeråstoffene må hentes lengre unna, vil bli en utfordring.