ULTRAMAFISK BERGART

A prospecting programme for talc has been carried out in Helgeland. The results are both good and bad; a new talc deposit has been found in Kvanndalen, a few km west of Altermark. The deposit are exposed, and the size is not yet known, except that the maximum width is around 50 metres. To be able to use th ore, there must either be a market for the assemblage talc-breunnerit-olivine, or it must be possible to remove the olivine. A further deposit of interest occurs in Misvær. Otherwise, talc is rather uncommon in the numerous ultramafic lenses around the Høgtuva-, Sjona- and Svartisen windows. The ultramafic lenses are dominated by the metamorphic assemblage enstatite-anthophyllite-carbonate with or without olivine. It is concluded that the metamorphic grade has, in general, been too high in the western area and that possible pre-existing talc-carbonate assemblages have been altered to the minerals above. The deposit in Kvanndalen probably represent the margin of what can be termed the Altermark Talc Province. Only olivine has been included in the talc-carbonate assemblage, while bodies further to the west carry olivine, enstatite and anthophyllite.

Forkortet sammendrag. Det er foretatt en samordnet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkelse av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne. Undersøkelsene har som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av Nidaros Domkirkes Restaurerings- arbeiders uttak av stein til restaurering av Nidarosdomen,som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til spor etter grytedrift fra før-romersk jernalder. Rapporten gir en foreløpig vurdering av mulighetene basert hovedsakelig på overflatekartlegging av blottet fjell og målinger av dypet til fast fjell under overdekning ved hjelp av georadar.

Det er foretatt en samordenet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkesle av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne, som har vært Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders (NDRs) viktigste restaureringsbrudd gjennom en årrekke. Undersøkelsene har hatt som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av steinuttak som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til sporene etter grytedrift fra før-romersk jernalder. Undersøkelsene ble påbegynt i 2001 med overflatekartlegging og geofysiske målinger (georadar og magnetometri), og ble fulgt opp med kjerneboring i 2002. Total utstrekning av forekomsten er omkring 100 meter i nord-sør-retning og 45 meters bredde. Deen blottede delen er 60 meter x 30 meter. Midtpartiet består av talkholdig serpentinitt som er relativt hard og stikker opp som en knoll i terrenget. Serpentinitten er omgitt av bløt kleberstein som i stor grad er dekket av ulike typer løsmasser. Klebersteinen og noen mellomtyper av talk-serpentinbergart har tallrike spor etter grytedrift, især i de sydlige, østlige og nordlige deler av forekomsten. NDR har tatt ut blokk av serpentinitt hovedsakelig i nordlige del av den sentrale knollen, og kleberstein i den østlige og nordlige del. I de sistnevnte partier har driften ødelagt deler av grytefeltene. Blokkuttaket har også forstyrret deler av skrottippene fra grytedriften. Løsmassene rett øst, syd og sydvest for bruddet inneholder trolig rester av de gamle skrottippene under fyllmasser fra den nyere driften. En større fylling lagt opp av NDR, ca. 100 meter syd for forekomsten, består i sin helhet av naturlig jord- og morenemasse blandet med mindre mengder skrotmasse fra grytedriften. Nord og nordvest for den blottede delen av forekomsten finnes urørte avsetninger av myrjord med underliggende leir- og siltrike sedimenter (kvabb) som antas å være uten arkeologisk interesse. I dette området finnes det kleberstei

Det er gjort en sammenstilling av olivin- og serpentinittforekomster i de fire nordligste fylker i Norge som har et areal på utgående større enn 20.000m2. Til sammen inneholder denne sammenstillingen informasjon om 173 forekomster hvorav 30 i Finnmark, 29 i Troms, 90 i Nordland og 24 i Nord-Trøndelag. Rapporten er framstilt i tre deler: Del 1: Hovedtekst med litteraturreferanser og oversiktstabeller Del 2: Beskrivelse av forekomster Del 3: Fylkesvise oversiktskart og kartutsnitt for de enkelte forekomster. Rapporten er utarbeidet for LKAB med utgangspunkt i offentlig tilgjengelig informasjon.

Rapporten omhandler påvisning og dokumentasjon av to nye, post-magmatiske nikkel-(kobolt) sulfidmineraliseringer i
mantelperidotitter syd for Velfjorden i Brønnøy kommune.
I alt seks linser av mantelperidotitt (ultramafitt) er kartlagt i ulik detaljeringsgrad og prøvetatt med ulik prøvetetthet sommeren
2018. Til sammen 149 prøver ble først analysert på totalt svovel-innhold (TS) Leco ved NGU-Lab. To av linsene (Gunnardalen
og Bjørnbenken) skilte seg tydelig ut fra de øvrige og disse to ble fulgt opp med flere slags bulkanalyser samt mikroskopering.

I NiN defineres den lokale, komplekse miljøvariabelen «Berggrunn med avvikende
kjemisk sammensetning» (BK) i fem trinn: Normal, Ultramafisk, Jernrikt (kis),
kobber-rikt (kis) og lava. I denne rapporten går vi igjennom disse trinnene og drøfter
datasett og metoder for å kunne fremstille landsdekkende kart. Unntak er
lava(mark), som vi ikke tar opp i denne rapporten siden det ikke er relevant for
fastlands-Norge. I tillegg ser vi på noen andre tema som per i dag ikke er tatt opp
som relevant for miljøvariabelen, men som kan danne fremtidige trinn.
Trinn 2 (ultramafisk) i BK er uproblematisk og kan trekkes ut fra geologiske kart i
1:250 000 skala (landsdekkende) og 1:50 000 (ca 65%). Vi foreslår i tillegg å ha
mulighet til å sortere på olivin innenfor de ultramafiske bergartene. Trinn 3 og 4
foreslås endret til «Sulfidanrikning». I tillegg kan vi vurdere å bruke «Svakt forhøyet
sulfidinnhold» og «Antropogen sulfidanrikning». Vi lanserer også muligheten til å
etablere alunskifer som egen kategori. Andre tema som kan være aktuelle innenfor
miljøvariabelen er fosforinnhold og kaliuminnhold. Førstnevnte er ganske
uproblematisk, og det er mulig å etablere nasjonalt datasett basert på analyser og
apatitt som viktigste mineral. Kaliuminnhold (bidrag fra nefelin og biotitt) krever litt
mer tilpasning og utprøving, særlig i forhold til biotittinnhold.
Vi foreslår at konklusjonene i denne rapporten drøftes i relevante grupper innenfor
økologisk grunnkart før videre beslutninger tas.