GRUNNKART

I NiN defineres den lokale, komplekse miljøvariabelen «Berggrunn med avvikende
kjemisk sammensetning» (BK) i fem trinn: Normal, Ultramafisk, Jernrikt (kis),
kobber-rikt (kis) og lava. I denne rapporten går vi igjennom disse trinnene og drøfter
datasett og metoder for å kunne fremstille landsdekkende kart. Unntak er
lava(mark), som vi ikke tar opp i denne rapporten siden det ikke er relevant for
fastlands-Norge. I tillegg ser vi på noen andre tema som per i dag ikke er tatt opp
som relevant for miljøvariabelen, men som kan danne fremtidige trinn.
Trinn 2 (ultramafisk) i BK er uproblematisk og kan trekkes ut fra geologiske kart i
1:250 000 skala (landsdekkende) og 1:50 000 (ca 65%). Vi foreslår i tillegg å ha
mulighet til å sortere på olivin innenfor de ultramafiske bergartene. Trinn 3 og 4
foreslås endret til «Sulfidanrikning». I tillegg kan vi vurdere å bruke «Svakt forhøyet
sulfidinnhold» og «Antropogen sulfidanrikning». Vi lanserer også muligheten til å
etablere alunskifer som egen kategori. Andre tema som kan være aktuelle innenfor
miljøvariabelen er fosforinnhold og kaliuminnhold. Førstnevnte er ganske
uproblematisk, og det er mulig å etablere nasjonalt datasett basert på analyser og
apatitt som viktigste mineral. Kaliuminnhold (bidrag fra nefelin og biotitt) krever litt
mer tilpasning og utprøving, særlig i forhold til biotittinnhold.
Vi foreslår at konklusjonene i denne rapporten drøftes i relevante grupper innenfor
økologisk grunnkart før videre beslutninger tas.

Kalkinnhold i berggrunn er en viktig miljøvariabel som det er sterkt ønske om å utvikle som eget karttema i Det Økologiske Grunnkartet. Det er ingen tvil om at berggrunnens sammensetning har betydning for det biologiske mangfoldet, og at Norges geologi, med sin betydelige diversitet, gir opphav til komplekse og store variasjoner over korte avstander. I NiN 2.0. beskrives kalkinnhold (KA) som variasjon i kjemisk sammensetning og forvitringsegenskaper langs en berggrunnsgeologisk gradient fra silikat- til karbonatbergarter. NGU har levert en første versjon av landsdekkende kart over kalkinnhold. I denne rapporten beskriver vi metoden for å etablere dette datasettet, samt hvordan det kan forbedres etter hvert som vi får flere analyser og bedre harmonisering av geologiske kart.
Vi tar utgangspunkt i empiriske data (observasjoner av arter på ulik berggrunn), analyser av delvis syreløst bergart (tilgjengelig kalsium) og omsetning til hovedbergarter slik det skal beskrives i ny sosi-standard for berggrunn. Dataene gir oss en gradering av hovedbergarter som samsvarer relativt godt med empiriske data. Etter hvert som vi de nærmeste årene får fullført landsdekkende analyser, vil vi gradvis kunne forbedre og detaljere dette datasettet.