RADIOAKTIVITET

Iforbindelse med prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler", her kalt Tunnelprosjektet, har NGU utført geofysiske målinger innenfor tre områder langs tunneltraseen Jong - Asker i Asker og Bærum kommuner. Hensikten med undersøkelsen var uttesting av nye teknikker i forbindelse med forundersøkelser for tunneler. Undersøkelsene ved Jong-Asker-tunnelen inkuderer måling av resistivitet og delvis indusert polarisasjon langs 5 profiler, ett ved Billingstad - Åstad, ett ved Lagerudbekken og 3 ved Skaugum. På grunnlag av resultater fra disse undersøkelsene er det boret to brønner, en ved Skaugum og en ved Åstad. Disse og en eldre brønn på Staverhagan, er inspisert med optisk televiewer og det er foretatt logging av temperatur, vannets ledningsevne, naturlig radioaktivitet, resistivitet og delvis indusert polarisasjon. Til slutt er det foretatt prøvepumping i kombinasjon med strømningsmåling. Resistivitetsmålingene ved Jong-Asker har ikke vist så klare indikasjoner som ved de andre områdene som er undersøkt innen "Tunnelprosjektet". Dette kan skyldes en generelt lav resistivitet i bergartene og påvirkning fra tekniske anlegg. Påviste svakhetssoner fra seismiske målinger og geologisk kartlegging faller i hovedsak innenfor soner med lav resistivitet, og det er derfor ikke noen motsetning mellom metodene. Undersøkelsene viser at det kan være andre årsaker til lav resistivitet enn oppsprekning, generelt stort porevolum, relativt høy ledningsevne i porevann. Ved Staverhagan antas kismineraler å være årsak til spesielt lav resistivitet. Det kan ikke påvises noen sammenheng mellom målt resistivitet i bergarten og vanngiverevnen i brønnene. Karakterisering av svakhetssoner ved bruk av indusert polarisasjon mislyktes. Støynivået ved to av områdene var for stort til å gi pålitelige data. Dette skyldes generelt lav resistivitet i ebrgartene, mye kulturell støy og ugunstige målebetinge

På Krokskogen er det, som en del av prosjektet "Miljø- og samfunnstjenelige tunneler", foretatt geofysiske målinger på bakken og i en brønn som ble boret i regi av prosjektet. Utgangspunktet for undersøkelsene var tidligere utførte geofysiske målinger fra helikopter. Dise viste anomalier ved elektromagnetiske målinger som ikke umiddelbart kunne forklares med kjente strukturer i området. For å finne en forklaring til disse anomaliene ble det foretatt VLF-, 2D resistivitets- og IP-målinger på bakken. I brønnen som ble boret på grunnlag av bakkemålingene, ble det foretatt optisk inspeksjon og logging av flere geofysiske parametre. Resistivitetsmålinger over en elektromagnetisk anomali ved Småvann/Byvann viser redusert resistivitet, med det reises tvil om at denne anomalien kan forklare utslagene ved helikopter EM-målingene. Det er også påvist visse uoverensstemmelser mellom resistivitet målt på bakken og i borehull i dette området. Anisotrop ledningsevne kan være en mulig årsak til avviket. Brønnen gav relativt bra med vann, men strømnings målinger viser at dette i hovedsak kommer fra en sprekk på ca 10 meters dyp. VLF-anomalier (Very Low Frequency) påvist ved de samme helikoptermålingene, faller sammen med utgående av en porøs sandstein-breksje-konglomerat som opptrer mellom de forskjellige rombeporfyrlavaene på Krokskogen. Disse horisontene gir også respons ved VLF-målinger på bakken og ved 2D resistivitetsmålinger. Tilsvarende anomalier i områder hvor bergarten ikke er kartlagt indikerer at den kan opptre mer frekvent enn hittil kartlagt.

Forkortet:
Denne rapporten gir en kort status over sannsynligheter, konsekvenser og risiko knyttet til de ustabile fjellpartiene ved Åknes og Hegguraksla i indre Storfjorden, Møre og Romsdal. Selv om beredskap er under etablering, legger denne analysen til grunn at beredskap ikke finnes, noe som er gjort for å dokumentere behovet for beredskapstiltakene. Det er mange usikre faktorer knyttet til skredsannsynlighetene, og undersøkelsene av de ustabile fjellsidene fortsetter i 2006. Vi har allikevel funnet det nødvendig å gi skredsannsynligheter allerede i denne rapporten, spesielt av hensyn til beslutningsgrunnlaget og tidspresset i forhold til plan- og byggesaker.

Forkortet:
Det er gjort borehullslogging i fem kombinasjonsbrønner og tre diamantborehull i forbindelse med forundersøkelser for planlagt jernbanetunnel mellom Sandvika og Lysaker, Hensikten var å på vise sprekker, vannførende sprekker eller andre svakhetssoner som kan ha betydning for fjellets stabilitet.
Det ble funnet to vannførende soner i samme borehull, Kb3, som til sammen gir ca 850 l/time. Denne brønnen er artesesik og gir trolig mer vann ved pumping. Dersom disse krysser tunneltraseen vil de kunne føre til lekkasjer. Ellers er det ikke påvist sprekker eller soner som kan føre til store problemer ved tunneldrivingen. Det er ustabilt fjell i diamantborehull K4 uten at det er fastslått hva slag soner dette er . Fastkjøring av loggeutstyr tyder på ras i borehullet.

Forkortet:
I forbindelse med Åknes/Tafjord-prosjektet, har NGU utført geofysiske målinger ved Åknes i Stranda kommune og Hegguraksla i Tafjord i 2004 og 2005. Denne rapporten dokumenterer de geofysiske data, gir foreløpige tolkninger av geofysikken, diskuterer metodiske forhold og gir anbefalinger om nye geofysiske undersøkelser. En fullstendig geologisk tolkning blir foretatt på et senere tidspunkt når en får resultater fra ny geologisk kartlegging og når bevegelser i feltet er bedre kartlagt.
Målinger med seismikk, elektriske metode og georadar ved Åknes har gitt mye informasjon om mulig tykkelse og utbredelse av det ustabile fjellpartiet ved Åknes. Resultatene er langt på veg bekreftet ved boringer, kjerneanalyser og borehullslogging. Tolkning av resistivitets-målinger langs bakken indikerer at mektigheten av det ustabile fjellpartiet kan være fra 40-60 meter, og at utbredelsen kan være så mye som ca 500 meter x 1200 meter. Dette gir et volum på ca 30 mill m3. Geologisk kartlegging, analyse av borekjerner og borehullslogging indikerer at tykkelsen av det ustabile fjellpartiet kan være stedvis over 100 meter, og utbredelsen størren tolket fra resistivitetsmålingene. Det ustabile fjellpartiet kan derfor være opp mo 70-80 mill. m3.

Med et tidsforbruk på 90 timer er det gjort en oversikt over radioaktivitet i forbindelse med gamle gruver. Oversikten omfatter gruver både på metaller og brudd/gruver på industrimineraler. Mest komplett er informasjonen for den nordlige landsdelen, mens den er mer summarisk når det gjelder de flere hundretalls kvarts- og feltspatbruddene i det Sør-Norske grunnfjellet. Disse forekomstene er kun beskrevet områdemessig. Dette skyldes at informasjonen er mangelfull og inhomogen, men også tidsrammen for arbeidet.
En hel del gruver viser noe forhøyet til forhøyet radioaktivitet. Gruvedrift har funnet sted i Norge i de siste 400 år. Brudd på industrimineraler, kvarts og feltspat hadde en stor oppblomstring for omkring hundre år siden. Men hensyn til kontroll av radioaktivitet i gruvene har dette skjedd først de siste 20-30 år, kanskje med unntak av gruvene i Fensfeltet.
Rapporten er et grunnlag for videre arbeid med å få en bedre oversikt over radioaktivitet i gamle gruver for å vurdere om tiltak bør gjøres. Prosjektet gjøres på initiativ fra og i samarbeid med Statens Strålevern.

NGU's Airborne Gamma Ray Spectrometer system is used both for geological mapping, and for monitoring radioactive materials in the event of nuclear emergencies. Traditional methods of processing spectrometer data use channel windows around the radionuclides of interest; more advanced methods make use of the full spectra information. Such advanced methods require prior knowledge of the dependence of standard spectra with height.
Height-dependent measurements have been made using concrete calibration pads, and polythene sheets to simulate the effects of altitude. The height-dependent standard spectra were determined using singular value decomposition and a global inversion scheme. Using the first two eigenimages, together with suitable scaling factors, we were able to recreate the measured height-dependent standard spectra.
The height dependence of standard Th, U and K stripping ratios were also calculated from these standard spectra.

As a consequence of the Chernobyl accident, several areas in Norway received radioactive fallout. One of these areas is the eastern part of Jotunheimen in central Norway. Immediately after the accident in 1986, the Geological Survey of Norway (NGU) performed airborne gamma-ray spectroscopy in central Norway. At that time, it was not possible to calculate reliable radionuclide concentrations, and the data were presented as total counts per second. Several man-made radionuclides were present in the initial fallout, but due to short half-lives, most of these have now disintegrated into stable isotopes. 137Cs, with a half-life of 11.000 days (˜ 30 years) is still present in the environment in significant quantities, leading to high radioactivity levels in meat from reindeer and sheep. To obtain a detailed map of the caesium fallout concentration in Jotunheimen, an airborne gamma-ray spectrometry (AGRS) survey was carried out, focussing on reindeer grazing areas. This project was a cooperation between Reindeer Husbandry Administration, Norwegian Radiation Protection Authority and the Geological Survey of Norway.

Det er kjent at radon er et problem i inneluft i Norge, og er den andre største årsaken til lungekreft etter røyking. Radon dannes kontinuerlig fra uran som forekommer naturlig i berggrunnen. Grunnen, både berggrunnen og løsmasser er en kilde til utstråling av radongass til bygninger. En mindre kjent kilde er tilslagsmaterialet som brukes som pute under og dreneringsmasser rundt bygninger. Uranholdig bergart kan også bli benyttet i bygningsmaterialet (betong). Disse massene kan komme fra masseuttak med høye urankonsentrasjoner, som igjen kan gi høye konsentrasjoner av radongass innendørs. De permeable massene, som pukk og grus, under bygninger kan også gi en "tunneleffekt" for radongassen, fra berggrunnen og massene under og inn i bygningen hvor radongassen kan bli stående "stille" i rom med lite ventilasjon.
Dette prosjektet, Radontrygge Byggeråstoff, er et samarbeid mellom Statens Strålevern og NGU. Prosjektet vurderer forskjellige målemetoder for bestemmelse av urankonsentrasjon i og utslipp av radongass fra pukkbergarter i Norge. For å vurdere hvilke metoder som gir resultat og om det er et samsvar mellom urankonsentrasjon og utslipp av radongass, blir fire forskjellige metoder prøvd ut på prøver fra fem pukkverk i Norge, med hovedvekt på Østlandet.

The Geological Survey of Norway (NGU )has been involved in measurements of anthropogenic radiation from the time of the Chernobyl accident of 1986, and since then has cooperated with the Norwegian Radiation Protection Authority (Statens strålevern) and Norway's nuclear preparedness organisation to provide mobile gamma ray measurement platforms for use in nuclear emergencies (Rønning 2008). NGU operates a mobile radiometric system which can be mounted on fixed-wing aircraft, helicopter, or car platforms, according to the needs of the particular emergency scenario.
In autumn 2012 NGU participated in REFOX - an emergency exercise organised by Swedish authorities - with a 16-litre NaI car-mounted gamma ray spectrometer. This report summarises the experiences of the NGU team in locating and identifying a range of anthropogenic orphan sources.