RADIOAKTIVITET

Et område fra Linajavri i sør til Mannfjord i nord inn mot svenskegrensa er målt med helikoptermålinger, magnetisk radiometrisk og med VLF. En rekke anomalier framkom. De radiometriske anomaliene over de mest differentiserte granittiske fasene er fulgt opp på bakken. Resultatet viser at det granittiske grunnfjellet består av flere granittiske faser og dels suprakrustaler som ikke er kartlagt innenfor grunnfjellsområdene. De mest differentiserte granittene viser klar anrikning av inkompatible metaller inkludert uran og thorium. Det er ikke lokalisert økonomisk interessante konsentrasjoner av metallene over interessant volum.

Det er gjort målinger av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Hornnes tomteområde. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Exploration GR-256 Gamma Ray Spectrometer) Undersøkelsen viser at radioaktiviteten varierer noe i de forskjellige bergartene i området, men generelt er den lav. Ingen steder er det målt verdier, eller gjort andre observasjoner, som skulle tilsi radonproblemer i framtidig bebyggelse. Tomteområdet kan bebygges uten å gjøre spesielle tiltak mot radongass.

Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan dette måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGU's målinger av naturlig gammastråling langs vei og ute i terrenget er beskrevet og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskartet over naturlig stråling fra berggrunnen innenfor kommunen bygger påmåleresultatene og berggrunnsgeologiske kart. Naturlig stråling fra løsmas- sene bygger på målingene og kunnskaper om type løsmasse. Ut fra resultatene er det gjort en vurdering av eventuelle tiltak i kommunen.

I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde. Av disse antas man at et flertall får vann fra ulike typer brønner i løsmasser. Oppslagene i media førte derfor til en almen frykt for at alt grunnvann kunne inneholde farlig høye mengder av den radioaktive gassen radon. 31 av vannverkene har grunnvann i løsmasser som kilde mens to vannverk er basert på grunnvann i fjell. Kartleggingen viste at det gjennomsnittlige innhold av radon i råvannet til disse 33 vannverkene er på 6% av anbefalt tiltaksnivå på 500 becuerel/liter. Kun fem vannverk har et innhold av radon som er høyere enn 10% av tiltaksnivået. Laveste og høyeste målte verdi er henholdsvis 0,4 Bq/l og 88 Bq/l. De to vannverkene som benytter grunnvann i fjell har et radon-innhold i råvannet på ca. 17% av tiltaksnivået. Før vannet sendes til forbrukerne blir det imidlertid luftet og pumpet opp i høydebasseng. For alle anleggene fører denne prosessen til at en god del radon i vannet forsvinner. Det vannet som leveres forbrukerne har derfor et forholdsvis lavt innhold av radon.

Varmestrømmen i grunnfjelsområdet antas ut fra studier på 70-tallet å være rund 60 mW/m2. Varmeledningsevnen for vannmettede bergarter antas å være for: grunnfjellsbergartene 3,4 W/mK kambrosilurske overdekket 3,0 W/mK gang-og dypbergartene (syenittene) i Oslofeltet 2,2 W/mk (usikker) På grunn av lav varmeledningsevne antas temperaturgradienten å være betydelig høyere i gang- og dypbergartene i Oslofeltet enn i grunnfjellsområdet. Ut fra XRF/ICP-MS analyser samt data fra Raade (1974), antas et energibidrag fra radioaktivitet i det aktuelle området er som følgende: Gang- og dypbergarter fra perm: 1,7 +- 0,3 µ W/m3 Grunnfjellbergarter: 1,5 +- 0,2 µ W/m3 Ut fra analysene er det gunstigere varmestrømsverdier i grunnfjellsbergartene på Nesodden enn i området Bekkelaget-Klemetsrud. Det er lite trolig at de gunstige bergartene som finnes på Nesodden finnes igjen i Bekkelaget-Klemetsrud-området. Med stor sannsynlighet antas berggrunnen med dypet i området øst for Oslofjorden å bestå av de samme gneisbergartene som finnes i overflaten i det området.

Statens vegvesen Hordaland planlegger en undersjøisk tunnel under Nordås-strømmen i Bergen i forbindelse med bygging av Ringveg Vest. Som en del av forundersøkelsene til tunnelen, har NGU gjort borehullsinspeksjon med optisk televiewer i 5 borehull. Hensikten var å kartlegge fjellets oppsprekking over tunneltraseen under sjøbotn. De innsamlede data var av varierende kvalitet grunnet dårlig sikt og slam i borehullene. Dette kan skyldes dårlig rengjøring av borehullene. Data var likevel tolkbare slik at sprekkestatistikk er utarbeidet for alle de undersøkte hull. Ett hull kunne ikke undersøkes på grunn avn oljesøl og dårlig sikt. Undersøkelsene viser at fjellet er relativt lite oppsprukket. Det er ikke indikert tydelige åpne sprekker eller knusningssoner. Selve bergarten ser massiv ut mellom sprekkene, stedvis vises tydelig lagdeling med slakt fall mot sør. Hovedsprekkeretningen synes å være tilnærmet nord-sør med steilt fall mot vest eller øst. Denne retningen er paralell eller danner liten vinkel med den planlagte tunnelenes lengderetning. Spørsmålet er om steile sprekker i tunnelens lengderetning ( på tvers av strømmen) kan mdeføre ustabilt fjell under tunneldrivingen og fare for vanninntregning. Det kan ikke sies noe om hullenes vanngiverevne ut fra inspeksjonen. For å få klart svar på det må det utføres testpumping. I et hull ble det logget temperatur, elektrisk ledningsevne og naturlig gammastråling. Disse målingene ga ingen ytterligere informasjon om oppsprekking. Gammaloggen viser variasjon i geologien på grunn av varierende innhold av kalium (kalifeltspat) Koordinater: Bh UTM-øst UTM-nord Høyde(moh) UTM.sone Boret lengde Retning Geoide A1 294042 6693056 1 32V 47 N194 30 WGS84 A2 294042 6693056 1 32V 60 N217 27 WGS84 B1 294017 6693049 1 32V 50 N140 35 WGS84 B3 294017 6693049 1 32V 50 N207 40 WGS84 C1 293975 6693127 6 32V 65 N151 30 WGS84

I forbindelse med forprosjektet til "Miljø- og samfunnstjenelige tunneller", Tunnelprosjektet, har NGU testet ut forskjellige metoder for borehullslogging. I denne rapporten er det beskrevet resultater med optisk televiewer, temperatur-, ledningsevne-, gamma- og resistivitetswlogg fra en 100 , dyp fjellbrønn ved Holmedal, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. Brønnen, Bh 9 (en av 9 brønner), er boret i nærheten av lineamenter/bruddsoner for å kartlegge vanngiverevnen i fjellbrønner i forbindelse med slike strukturer. De geofysiske undersøkelsene hadde som hensikt å kartlegge bergartene, spesielt med hensyn på oppsprekking. For alle indikerte sprekker er sprekkeplanets strøkretning, fallretning og fallvinkel beregnet. I denne rapporten blir det gjort forsøk på å sette oppsprekningsmønster inn i en sprekkemodell for brønnfeltet. I Bh 9, Holmedal opptrer de fleste sprekkene under 50 m dyp og hovedsprekkeretningen er Ø-V med fall mot nord, dvs. parallelt med foliasjonen i bergarten. Temperatur- og ledningsevnelogg indikerer flere sprekker som kan tyde på vanninnstrømning i hullet. En tydelig resistivitetsanomali ved 61 m dyp faller sammen med en idikert åpen sprekk på den optiske loggen. Det er ikke gjort strømingsmålinger i brønnen, men Bh 9 er den av brønnene i feltet som gir mest vann. Mesteparten antas å komme fra sprekker dypere enn 50 m hvor også sprekkefrekvensen er størst. Flere sprekker er kartlagt i retning Ø-V. Dette faller sammen med største hovedspenning i området samt retningen til Dalsfjordforkastingen. Tidligere utførte pumpetester indikerer en kommunikasjon mellom flere brønner. De påviste Ø-V sprekken i Bh 9 kan være årsaken til deler av denne kommunikasjonen. Uttestingen av forskjellige metoder for borehullslogging, som blant annet i Holmedal, har vist at en kombinasjon av metodene gir et meget godt grunnlag for å vurdere fjellkvaliteten med hensyn til oppsp

I forbindelse med forprosjektet til "Miljø- og samfunnstjenlige tunneller", Tunnelprosjektet, har NGU testet ut forskjellige metoder for borehullslogging. I denne rapporten er der beskrevet resultater med optisk televiewer, temperatur-, ledningsevne- og gammalogg, fjellresivitet og strømningsmålinger kombinert med pumping. Undersøkelsene er gjort i en 98 m dyp brønn i Folvåg, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane. Brønnen er boret gjennom et lineament/bruddsone og ble opprinnelig boret for å kartlegge vanngiverevnen i fjellbrønner i forbindelse med slike strukturer. De geofysiske undersøkelsene hadde som hensikt å kartlegge bergartene, spesielt med hensyn på oppsprekking og vanngiverevne. For alle indikerte sprekker er sprekkeplanets strøkretning, fallretning og fallvinkel beregnet. I denne rapporten gjøres det forsøk på å relatere vanninnslag til ulike deler av en bruddsonemodell publisert av NGU i samarbeid med Universitetet i Bergen. Bh 1, Folvåg er boret gjennom en markert sprekkesone (lineament). Brønnen ga store mengder vann og er artesisk. Logging med optisk televiewer viste oppsprekning og dårlig fjell sentralt i sonen og på vestsiden av sonen (distale del). De fleste sprekkene er tilnærmet paralelle lineamentets retning. Ledningsevnemålingene indikerer vanninnstrømning fra den distale delen av sprekkesonen. Senteret av sonen (forkastningskjernen) vises klart på resistivitetsmålingene. Strømnningsmålingene i kombinasjon med pumping indikerte ar mesteparten av vannet, ca 70%, kommer fra distaldelen, dvs. litt utenfor den sentrale sonen (45 - 50 m dyp). Sprekker ved 34 og 88m dyp gir også noe vann og disse vanninnslagene ligger i overgangen fra bruddsonens distale del til overgangssonen. Det kan ikke dokumenteres vanninnslag i den sentrale sonen (forkastningskjernen). En kombinasjon av de benyttede metoder i borehull vil være et godt grunnlag til å vurdere fjellkvalit

I forbindelse med prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler" har NGU
gjort geologiske og geofysiske undersøkelser langs deler av tunneltraseen ved
Grualia i Lunner kommune. Hensikten med de geologiske undersøkelsene var å
kartlegge og undersøke svakhetssoner i berggrunnen. Med de geofysiske
undersøkelsene ville en prøve ut teknikker som har vært lite benyttet i
forundersøkelser for tunneldrift. Benyttede metoder har vært optisk inspeksjon
i borehull, måling av temperatur og ledningsevnei vannet og måling av naturlig
gammastråling i borehullene. Det er også målt resistivitet i borehullene og
foretatt testpumping med strømningsmåling for å beregne brønnenes
vanngiverevne. Alle disse metodene kan si noe om fjellets beskafenhet
(oppsprekking, vanninnslag). Tidligere har NGU gjort 2D resistivitetsmålinger
på bakken langs tunneltraseen for å kartlegge svakhetssoner.
Resultatene fra målinger i 6 brønner viser store variasjoner i fjellkvaliteten.
Brønnene er boret mot indikerte svakhetssoner. Åpne vannførende sprekker og
partier med sterk oppsprukket fjell er påvist i eller like i nærheten av
tunneltraseen. Svakhetssonen mellom hornfells og syenitt vest for Langvatnet er
sterkt oppsprukket, har stor vanngiverevne, og det er påvist ustabile masser.
Lenger øst er det i syenitten påvist flewre åpne, vannførende sprekker. Lenger
øst i traseen er det påvist oppsprukket og ustabilt fjell. Flere av hullene er
blokkert av ras, noe som bekrefter den dårlige fjellkvaliteten. I de nevnte
områdene må en forvente problemer under drivingen med hensyn til vanninnslag og
stabilitet.
Metodisk har borehullsundersøkelsene vist seg og ha stor verdi for oppfølging
av 2D resistivitetsmålinger på bakken. Indikerte svakhetssoner ved 2D er blitt
bekreftet og karakterisert. Utprøving av de geofysiske teknikkene har så langt
vist lovende resultater. 2D resistivitetsmålinger på bakken med oppfølgende
boring, borehullslogging, pumping og strømningsmåling vil smmen gi en god
karakterisering av undergrunnen der fjellanlegg planlegges. Med et godt
geologisk grunnlag (strukturkartlegging) vil de nevnte teknikker kunne bidra
med verdifulle opplysninger om hva en kan forvente seg foran stuffen med
tunneldriving

I forbindelse med prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler" har NGU utført geofysiske målinger over tre tunneler langs nye E-39 fra Øysand til Orkanger i Skaun kommune. Hensikten med undersøkelsen var uttesting av nye teknikker i forbindelse med forundersøkelser for anlegg i fjell. De anvendte teknikkene var 2D resistivitet, 2D indusert polarisasjon, VLF-EM, magnetometri og refraksjonsseismikk. Tre brønner boret i regi av prosjektet er fulgt opp med optisk inspeksjon, geofysisk logging og prøvepumping kombinert med strømningsmåling. I tillegg er 3 eldre brønner ved Brekka i Buvika undersøkt. Resistivitetsmålingene har bekreftet geologisk kartlagte svakhetssoner, og i tillegg indikert noen nye soner. Det konkluderes derfor med at metoden egner seg godt for påvisning av svakhetssoner under gjeldende geologiske forhold. Sammenlignet med refraksonsseismikk og VLF gir metoden mer informasjon om sonene, men undersøkelsene så langt indikerer at metodens evne til å påvise sonens fall er sterkt begrenset. Om metoden kan karakterisere sonene i form av å forutsi problemer med driving av tunnelene, vil bli fulgt opp gjennom et Dr.gradsstudium. Indusert polarisasjon (IP) viser store variasjoner langs de enkelte profilene, men disse ser ikke ut til å være knyttet til de påviste sonene med lav resistivitet. Heller ikke ved denne undersøkelsen kan en si at metoden kan bidra til karakterisering av svakhetssoner. Undersøkelsen viser at IP kan være viktig for påvising av eventuelle sulfidmineraliseringer. Magnetiske målinger har ikke bidratt til påvising av svakhetssoner noe som trolig skyldes manglende magnetittinnhold i frisk bergart. Målinger i brønner avdekkker store avvik fra planlagt boreforløp, og i flere tilfeller ser det ut til at borehullene ikke når frem til de sonene som skulle undersøkes. Ved fremtidige brønnboringer anbefales derfor å benytte styring ved boreoperasjon