TEMPERATURMÅLING

Etter oppdrag fra Thunes Partners AS har NGU undersøkt muligheten for å utnytte
grunnvann i løsmasser som varmekilde for varmepumpe ved Luster ungdomsskole.
Skolen ligger på Jostedølas delta i Lustrafjorden.
Undersøkelsene har omfattet georadarmålinger, undersøkelsesboringer,
kapasitetsteseter, korngraderingsanalyser av masseprøver, fysikalsk/kjemiske
analyser av grunnvannsprøver og temperaturmålinger.
Luster ungdomsskole ligger op elvedeltaet der Jostedøla munner ut i
Gaupnefjorden og massene i deltaet består av skrålag av sand og grusig sand med
god vanngjennomgang til mer enn 30 meters dyp. Grunnvannet inneholder mye jern,
betinget av anaerobt miljø etter nedbryting av planterester. Det er økende
jerninnhold i grunnvannet mot dypet. Temperaturen i vannet er stabil i området
rundt 7 C (målt i september- 2002) fra ca 15m dyp.
På grunnlag av de utførte undersøkelsene anbefaler NGU etablering av fullskala
brønn for langtids prøvepumping. Detter er nødvendig for å klarlegge kapasitet,
kvalitet og temperatur av grunnvannet over tid. Data fra prøvepumpingen vil gi
grunnlag for endelig utforming og driftsinstruks for grunnvarmeanlegget.
I arbeidet med utformingen av grunnvarmeanlegget må det tas spesielt hensyn til
grunnvannets jerninnhold som kan forårsake tetting av brønnfilter og
varmeveklser dersom jernet feller ut.

På Krokskogen er det, som en del av prosjektet "Miljø- og samfunnstjenelige tunneler", foretatt geofysiske målinger på bakken og i en brønn som ble boret i regi av prosjektet. Utgangspunktet for undersøkelsene var tidligere utførte geofysiske målinger fra helikopter. Dise viste anomalier ved elektromagnetiske målinger som ikke umiddelbart kunne forklares med kjente strukturer i området. For å finne en forklaring til disse anomaliene ble det foretatt VLF-, 2D resistivitets- og IP-målinger på bakken. I brønnen som ble boret på grunnlag av bakkemålingene, ble det foretatt optisk inspeksjon og logging av flere geofysiske parametre. Resistivitetsmålinger over en elektromagnetisk anomali ved Småvann/Byvann viser redusert resistivitet, med det reises tvil om at denne anomalien kan forklare utslagene ved helikopter EM-målingene. Det er også påvist visse uoverensstemmelser mellom resistivitet målt på bakken og i borehull i dette området. Anisotrop ledningsevne kan være en mulig årsak til avviket. Brønnen gav relativt bra med vann, men strømnings målinger viser at dette i hovedsak kommer fra en sprekk på ca 10 meters dyp. VLF-anomalier (Very Low Frequency) påvist ved de samme helikoptermålingene, faller sammen med utgående av en porøs sandstein-breksje-konglomerat som opptrer mellom de forskjellige rombeporfyrlavaene på Krokskogen. Disse horisontene gir også respons ved VLF-målinger på bakken og ved 2D resistivitetsmålinger. Tilsvarende anomalier i områder hvor bergarten ikke er kartlagt indikerer at den kan opptre mer frekvent enn hittil kartlagt.

Helse Øst RHF vurderer å flytte energilageret knyttet til det planlagte varmepumpeanlegget ved Hovelsrud gård. NGU har på oppdrag fra Helse Øst RHF organisert og gjennomført grunnundersøkelser av det aktuelle området. Det er utført refraksjonsseismikk og testboringer med borehullslogging, prøvepumping og termisk responstesting. Undersøkelsene viser at området består av grunnfjellsbergarten dioritt overdekket med leire. Tykkelsen på leirlaget viser at området består av grunnfjellsbergarten dioritt overdekket med leire. Tykkelsen på leirlaget varierer fra 4 m ved Gamleveien til 29 m helt øst i området. Dioritten er stort sett lite oppsprukket. Det er to lavhastighetssoner som går gjennom området. Begge boringene ble gjennomført til 200m, men det ene borehullet ble tettet ved 150m sannsynligvis pga ras. Det antas at borehullet er i berøring med knusningssone. Ut fra undersøkelsene er området øst for den østligste sonen egnet til borehullslager. Her er det mulig å utnytte et område på mer enn 20 dekar til energibrønner. I tillegg er to mindre områder på til sammen 4 dekar vest og mellom sonene egnet til energilagring. Drenering av vann fra løsmassene og ned i brønnene kan bli et problem, så det er viktig med god tetting rund foringsrør. (Forkortet)

Geologien i området er avgjørende for om bruk av grunnvarme med energibrønn i fjell vil være et økonomisk lønnsomt alternativ. Tykke leir eller sandlag over fjell vil øke borekostnadene og berggrunnens egenskaper vil bestemme hvor mye energi som kan hentes ut per boremeter. Formålet med denne rapporten er å presentere geologisk informasjon og vise hvordan den informasjonen kan benyttes til å vurdere bruk av grunnvarme. Rapporten er inndelt i to hoveddeler der den første delen gir en oversikt over geologiske grunnvarmedata for Asker og Bærum og viser hvordan den geologiske informasjonen er framskaffet og gir en detaljert rapportering av de geologiske undersøkelsene som er utført i forbindelse med prosjekt. Det er utført varmeledningsmålinger på 131 bergartsprøver fra Asker og Bærum. 10 borehull, inklusiv yp på 500 m er undersøkt ved optisk videoinspeksjon og logging av temperatur, naturlig radioaktivitet og vannets ledningsevne. Termisk responstesting er utført i 8 energibrønner og geofysiske flymålinger, inklusiv kartlegging av radioaktiv stråling ble utført i Asker og Bærum sommeren 2003. Frie emneord: Varmeledningsevne ; Borehullslogging ; Varmestrøm

Forkortet:
Det er gjort borehullslogging i fem kombinasjonsbrønner og tre diamantborehull i forbindelse med forundersøkelser for planlagt jernbanetunnel mellom Sandvika og Lysaker, Hensikten var å på vise sprekker, vannførende sprekker eller andre svakhetssoner som kan ha betydning for fjellets stabilitet.
Det ble funnet to vannførende soner i samme borehull, Kb3, som til sammen gir ca 850 l/time. Denne brønnen er artesesik og gir trolig mer vann ved pumping. Dersom disse krysser tunneltraseen vil de kunne føre til lekkasjer. Ellers er det ikke påvist sprekker eller soner som kan føre til store problemer ved tunneldrivingen. Det er ustabilt fjell i diamantborehull K4 uten at det er fastslått hva slag soner dette er . Fastkjøring av loggeutstyr tyder på ras i borehullet.

Forkortet:
I forbindelse med Åknes/Tafjord-prosjektet, har NGU utført geofysiske målinger ved Åknes i Stranda kommune og Hegguraksla i Tafjord i 2004 og 2005. Denne rapporten dokumenterer de geofysiske data, gir foreløpige tolkninger av geofysikken, diskuterer metodiske forhold og gir anbefalinger om nye geofysiske undersøkelser. En fullstendig geologisk tolkning blir foretatt på et senere tidspunkt når en får resultater fra ny geologisk kartlegging og når bevegelser i feltet er bedre kartlagt.
Målinger med seismikk, elektriske metode og georadar ved Åknes har gitt mye informasjon om mulig tykkelse og utbredelse av det ustabile fjellpartiet ved Åknes. Resultatene er langt på veg bekreftet ved boringer, kjerneanalyser og borehullslogging. Tolkning av resistivitets-målinger langs bakken indikerer at mektigheten av det ustabile fjellpartiet kan være fra 40-60 meter, og at utbredelsen kan være så mye som ca 500 meter x 1200 meter. Dette gir et volum på ca 30 mill m3. Geologisk kartlegging, analyse av borekjerner og borehullslogging indikerer at tykkelsen av det ustabile fjellpartiet kan være stedvis over 100 meter, og utbredelsen størren tolket fra resistivitetsmålingene. Det ustabile fjellpartiet kan derfor være opp mo 70-80 mill. m3.

2005: Det er gjort borehullslogging i fem kombinasjonsbrønner og tre diamantborehull i forbindelse med forundersøkelser for planlagt jernbanetunnel mellom Sandvika og Lysaker. Hensikten var å påvise sprekker, vannførende sprekker eller andre svakhetssoner som kan ha betydning for fjellets stabilitet.
Det ble funnet to vannførende soner i samme borehull, Kb3, som til sammen gir ca 850 l/time.Denne brønnen er artesisk og gir trolig mye mer vann ved pumping. Dersom disse krysser tunneltraseen vil de kunne føre til lekkasjer. Ellers er det ikke påvist sprekker eller soner som kan føre til problemer ved tunneldrivingen. Det er ustabilt fjell i diamantborehull K4 uten at det er fastslått hva slags soner dette er. Fastkjøring av loggeutstyr tyder på ras i borehullet. På grunn av dårlig sikt i vannet fikk en ikke tolkbare opptak i alle brønnene. Dersom optisk logging skal gjøres i disse, må brønnene spyles og renses slik at de kan fylles med rent vann.
2006/2007:
Det er indikert vertikal vannstrøm i en av brønnene, Platåveien 12. Vann strømmer inn i brønnen ved 34 m og ut av brønnen ved 140 m og 155 m. Optisk televiewer viser åpne sprekkesoner. En åpen sprekk er også indikert i Ekebergveien 8 ved ca 6 m dyp. Det er uklart om denne er vannførende.
Det er indikert flere lavhastighetssoner i de øverste 20 m i både Ekeberg 6 og Ekeberg 8. Noen av disse kan observeres som åpne sprekker med optisk televiewer. Generelt er det liten oppsprekking i borehullene. De aller fleste sprekker som er indikert med optisk televiewer er mineraliserte foliasjonssprekker. Det er observert flere ganger ("hardganger"). I Ekebergveien 8 er det observert en 1.8 m tykk oppsprukket gang (konglomeratliknende) som muligens kan påvirke fjellkvaliteten i negativ retning. En kan ikke si noe om gangens utbredelse.

Det er gjort borehullslogging i åtte kombinasjonsbrønner og to diamantborehull i forbindelse med forundersøkelser for ny jernbanetunnel mellom Sandvika og Lysaker i Bærum kommune. I tillegg er lydhastighetene i diamantborhullene K1 og K2 reprosessert. Hensikten var å påvise sprekker, vannførende sprekker eller andre svakhetssoner som kan ha betydning for fjellets stabilitet. Denne rapporten er en utvidelse av NGU Rapport 2007.073.
Generelt kan en si at fjellkvaliteten er god. Alle hull er boret i kalkskifere, knollekalk (kambrosilur) samt sandstein. Det er indikert vannstrømning i to brønner i Storengveien 30A og 53 i forbindelse med sprekker på 32 m og 42 m dyp. I Storengveien 53 er det påvist innslag av salt grunnvann på 60 m dyp ved vannprøvetaking og økt ledningsevne i vannet. Økt ledningsevne i vannet mot dypet ser en i alle brønner og det er grunn til å tro at det er saltvannsinnslag (varierende) som er årsak til dette.
I Nordraaks vei 13 er det indikert en sone mellom 45 og 50 m dyp med veldig lav resistivitet og lav P-bølgehastighet. Resistivitetsverdier ned mot 100 ohm indikerer vanligvis stekt oppsprukket fjell gjerne med leiromvandling. I forbindelse med hardganger kan det opptre sprekker. Dette er trolig tilfelle i Løkkeveien ved 66 m dyp og Marstranderveien mellom 105 og 112 m dyp. Lav P-bølgehastighet indikerer oppsprekking, mens gangen i seg selv indikeres tydelig på gammalogg og resistivitet.
Uklart vann i deler av brønnene ga dårlige opptak med optisk televiewer, og kan ikke bekrefte alle indikerte sprekkesoner.
I diamantborehullene i Engerveien og Ekebergveien ser fjellkvaliteten ut til å være meget god. Bergartsgrenser mellom kalkstein og sandstein indikeres tydelig på gamma, resistivitet og P-bølgehastighet. En hardgang (?) indikeres mellom 181 og 198 m (høy gamma).

Det er gjort borehullslogging i seks kombinasjonsbrønner og to diamantborehull i forbindelse med forundersøkelser for ny jernbanetunnel mellom Sandvika og Lysaker i Bærum kommune. Hensikten var å påvise sprekker, vannførende sprekker eller andre svakhetssoner som kan ha betydning for fjellets stabilitet.
Generelt kan en si at fjellkvaliteten er god. Alle hull er boret i kalkskifere, knollekalk (kambrosilur) samt sandstein. Det er indikert vannstrømning i to brønner i Storengveien 30A og 53 i forbindelse med sprekker på 32 m og 42 m dyp. I Storengveien 53 er det påvist innslag av salt grunnvann på 60 m dyp ved vannprøvetaking og økt ledningsevne i vannet. Økt ledningsevne i vannet mot dypet ser en i alle brønner og det er grunn til å tro at det er saltvannsinnslag (varierende) som er årsak til dette.
I Nordraaks vei 13 er det indikert en sone mellom 45 og 50 m dyp med veldig lav resistivitet og lav P-bølgehastighet. Resistivitetsverdier ned mot 100 ohm indikerer vanligvis stekt oppsprukket fjell gjerne med leiromvandling. I forbindelse med hardganger kan det opptre sprekker. Dette er trolig tilfelle i Løkkeveien ved 66 m dyp og Marstranderveien mellom 105 og 112 m dyp. Lav P-bølgehastighet indikerer oppsprekking, mens gangen i seg selv indikeres tydelig på gammalogg og resistivitet.
Uklart vann i deler av brønnene ga dårlige opptak med optisk televiewer, og kan ikke bekrefte alle indikerte sprekkesoner.
I diamantborehullene i Engerveien og Ekebergveien ser fjellkvaliteten ut til å være meget god. Bergartsgrenser mellom kalkstein og sandstein indikeres tydelig på gamma, resistivitet og P-bølgehastighet. En hardgang (?) indikeres mellom 181 og 198 m (høy gamma).

I forbindelse med Åknes/Tafjord-prosjektet har NGU gjort geofysiske målinger i borehull i Åknes, Stranda kommune. Området er definert som et mulig skredområde og ligger i en bratt fjellside på vestsiden av Synnulvsfjorden. Hensikten med målingene har vært å bidra med kartlegging av det rasfarlige områdets utbredelse og tykkelse for dermed å bidra til en bedre forståelse av konsekvensene ved et eventuelt ras.
Det ble i 2006 boret tre nye hull for instrumentering og overvåkning. Før instrumentering kom på plass ble alle hullene logget. Det er tidligere gjort borehullslogging i tre hull som ble boret i 2005 (Rønning 2006). Det er også gjort geofysiske bakkemålinger, 2D resistivitet, georadar og seismikk (Rønning 2006).
På tross av problemer med ras og forskyvninger i borehullene har en fått logget alle hull. Ikke alle er logget i full lengde, men data er gode og vil gi et viktig bidrag for tolkning av hvordan det rasfarlige partiet opptrer. Vanntemperaturen, som er målt i hullene, ser ut til å være en viktig indikator for oppsprekkingen da denne ser ut til å ha sammenheng med vanngjennomstrømningen i fjellpartiet. Strømningsmålingene og indikasjoner av inn- og utstrømning ser ut til å samsvare med endringer i temperatur og ledningsevne på vannet.
I områder med sterkt oppsprukket fjell er temperaturgradienten liten på grunn av vanngjennomstrømning. I massivt fjell øker temperaturen mot dypet som er det normale.
Sprekkesoner med indikert ut- eller innstrømning av vann blir også indikert med redusert resistivitet og lav seismisk hastighet. Tydelige sprekkesoner er indikert i bunnen av det som kan være det oppsprukne fjellpartiet. Dette partiet kan gå ned til 115 - 120 m. Under dette dyp er det ikke registrert oppsprekking av betydning.