SULFID

I forbindelse med undersøkelser av Melkedalen Cu-Zn-forekomst, har NGU utført CP-målinger på bakken og i de fleste borhull. I tre av borhullene ble det i tillegg også utført ledningsevnemålinger. CP-målingene på bakken har vist at forekomstens strøkutstrekning er ca. 1000 m, og ikke 500 m som tidligere antatt. Borhullsmålingene har vist at i de hull som var åpne og boret langt nok, representerer den påtrufne mineraliseringen den utgående "malmsonen".I de øvrige borhull viste målingene at de var boret for kort, noe som ble bekreftet da det ble påvist mineraliseringer i samtlige hull som ble forlenget. De to grafittsonene vest for forekomsten har forstyrret måledata i så stor grad, at en ikke har kunnet angi sonens dyp ut over det som er kjent fra boringene.

I forbindelse med helikoptermålingene langs Møre-Trøndelag forkastningssone, ble to områder ved Skjelstad og Borgan prioritert for oppfølging med bakke- målinger. Bakkemålingene har i de to måleområdene gitt vesentlig tilleggsinformasjon for de påviste anomaliene fra helikoptermålingene. Målingene på bakken har gitt bedre oppløsning og de viste at for begge områdene representerte heli- kopteranomaliene flere parallelle soner. For begge områdene er det påvist flere grunne soner med angivelse av røskemuligheter. I tillegg har målingene gitt grunnlag for vurdering av sonenes ledningsevne og magnetiske egenskaper. For de mest markerte sonene er det og klare indiksjoner på sonenes fall. Med unntak av en sone ved Borgan (grafitt) og en sulfidmineralisering ved Skjelstad (P1), er ikke anomaliårsakene fastlagt.

Formålet med prosjektet 'Samtolkning av geodata i Grongfeltet' var i utgangs- punktet av regional karakter: Påvise områder med høyt potensiale for funn av malmforekomster i Grongfeltet gjennom samtolkning av geologiske, geofysiske og geokjemiske data. Rammebetingelsene for undersøkelsene er endret fra årsskiftet 1993/94 da Norsulfid trakk seg som samarbeidspartner. Dette medfører at prosjektet i sterkere grad vil gjennomføre objektrettede undersøkelser. Vulkanitt-tilknytede massive sulfidmalmer (VMS-forekomster) antaes å være den malmforekomst-type med størst potensialet innenfor Grongfeltet, og hovedvekten av undersøkelsene legges opp for å påvise områder med muligheter for funn av nye VMS-forekomster. Rapporten beskriver arbeidet som er utført innenfor prosjektet i 1993. En geologisk oversikt med beskrivelse av et foreløpig berggrunnskart over Grongfeltet er gitt. Malmgeologiske modeller for Joma og Gjersvik-Skorovass type malmforekomster er utarbeidet. Det geologiske, geofysiske og geokjemiske datagrunnlaget for samtolkningen er gitt. Parametre som inngår i prospekter- ingsmodellene er diskutert og danner grunnlaget for de videre undersøkelsene.

Rapporten oppsummerer undersøkelsene som er utført innenfor prosjektet "Samtolkning av geodata i Grongfeltet" under feltsesongen 1994 og de fore- løpige resultatene fra disse er gitt. Oppfølgende undersøkelser var på bak- grunn av resultatene fra samtolkningen konsentrert i Gjersvik-området. Det besto av geologisk kartlegging og prøvetaking of bakkegeofysiske dypmålinger (transient-EM). I tillegg er kjerneboring gjennomført ved Godejord. Prøve- taking og kartlegging er utført for å videreutvikle kunnskapen om vulkanitt- stratigrafien og øke forståelsen for den magmatiske og hydrotermale utviklingen i Gjersvikdekket. Berggrunnskartlegging i M 1:20.000 er foretatt i Sanddøla- og Tromsfjell- områdene. Strukturgeologiske detaljundersøkelser og tolkninger av satelitt- bilder er gjort i Gjersvikområdet. De regionale helikoptermålingene er full- ført i den sørlige delen av Grongfeltet og innsamling av grunnlagsdata til bruk ved tolkning av denne er innsamlet. Ingen nye sulfidmineraliseringer av betydning er påvist i løpet av feltsesongen Foreløpige tolkninger av transient-EM målingene har heller ikke gitt positive indikasjoner, men prioriterte måleområder gjenstår fortsatt i Gjersvik-området. Kjerneboringen i Godejord har vist at de rikeste mineraliseringene avtar mot dypet.

Det er gjort CP og Transient EM-målinger i et ca. 1km2 stort område vest for Gjersvikforekomsten i Røyrvik. Hensikten var å påvise tilleggsmalm i forekomstens nærområde for å forlenge den igangværende gruvedriften.

Formålet med prosjektet 'Samtolkning av geodata i Grongfeltet' er å påvise nye malmreserver som kan sikre videre gruvedrift i Grongfeltet gjennom sam- tolkning av geologiske, geofysiske og geokjemiske data. Rapporten beskriver arbeidet som er utført innenfor prosjektet i løpet av våren 1994. Hovedvekten av arbeidet er lagt på videreutvikling av metoden for digital samtolkning av geodata og tilrettelegging av alle grunnlagsdata og resultater som kan være til nytte ved prospekteringen i Grongfeltet. Prosjektet er presentert for et utenlandsk prospekteringsselskap og en reiserapport fra en studietur i Canada er vedlagt. Arbeidet med tilrettelegging av geologiske, geofysiske og geokjemiske data som kan benyttes under samtolkningen er presentert. Data finnes som ulike bilde-behandlingsfiler (ERDAS), digitale kartdatabaser (Arc/Info) og regnearktabeller. P.g.a. kommunikasjonsproblemer mellom ulike programsystemer har vi noen vanskeligheter med å utnytte all informasjon til noen få datasett under samtolkningen. Gjennom samtolkningen har vi påvist områder for videre oppfølging sommeren 1994, hovedsakelig innenfor Gjersvikgruppens grønnsteiner i Gjersvik-Bjørvatn området. I tillegg vil årets feltarbeid omfatte helikopter- målinger, dyp-EM målinger og geologisk kartlegging og prøvetaking.

Det er gjort TFEM-målinger (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger) i et 5.4 km² stort område i Kirma. Hensikten var å undersøke om dype massive sulfidmalmer kunne indikeres i tilknytning til kjente tilførselssone-type mineraliseringer i dagen. Geologiske undersøkelser i området har vist en geologi hvor muligheten for dannelse av sulfidmalmer er tilstede, og det er flere gamle skjerp i området. TFEM-målingene, som kan detektere ledere på flere hundre meters dyp, indikerte flere kjente grunne gode ledere, Kirmasonen og Kirma-vest. En ny dyp leder ble indikert ca 1 km nordvest for Austvatnet i en lengde på 800-1000 m. Lederen har dårlig ledningsevne og anomalien skyldes neppe sulfismalm av betydelig størrelse.

NGU ved Nord-Trøndelagsprogrammet urførte geofysiske målinger fra helikopter i et område mellomHelgådal og Ogndal i 1992. Data skulle benyttes til samtolk- ing med geologi og geokjemi for å identifisere områder som var gunstige for objektrettet malmleting. Helikoptermålingene viste at det innenfor det undersøkte området var en mengde ledende soner. Et anomalidrag i den vestlige delen, hvor de fleste anomaliene faller sammen med et grønnsteinsbelte, ble prioritert for oppfølging på bakken. Bakkemålingene har i de prioriterte områdene gitt vesentlig tilleggsinformasjon for de påviste anomaliene fra helikoptermålingene. Målingene på bakken har gitt bedre oppløsning og det viste seg at i samtlige prioriterte områder represen- terte helikopteranomaliene grunne ledere. I tillegg til angivelse av røskemuligheter, har bakkemålingene gitt grunnlag for angivelse av sonenes fall og magnetiske egenskaper. I ett område ble det påvist grafitt. Anomaliårsaken til de fleste av anomaliene vil trolig kunne påvises ved enkel røsking. For nøyaktig påvisning av utgående anbefales målinger med EM 31/Apex. Skulle noen av anomaliene representere mineraliseringer av betydning anbefales oppfølging med tyngre geofysikk.

NGU har gjort CP bakke- og borhullsmålinger i tre nye borhull ved Godejord- forekomsten. Hensikten var å se om påtruffet mineralisering på stort dyp (300 m) representerte den tidligere kjente malmsonen fra utgående og grunne boringer. CP bakkemålinger over Godejordsforekomsten indikerer mineraliseringens utgå- ende og viser at sonen fortsetter østover fra skjerpet med en dragning i felt mot øst-nordøst. Mineraliseringen er tydelig avgrenset mot vest. Borhullsmål- inger i de tre nye borhullene (Bh 121, 126 og 127) viste at den påtrufne mineraliseringen ligger i samme nivå som den tidligere påviste mineraliser- ingen. Det er imidlertid uklart om potensialfallet fra jordingselektroden til disse tre nye borhullene skyldes et elektrisk brudd, eller om det skyldes den generelt dårlige ledningsevnen i malmen.

Frie emneord: Sulfidmalmforekomst Fluorrike biotitter The Bleikvassli massive sulphide deposit is closely associated with a microcline gneiss interpreted as the metamorphosed equivalent of an alkaline magmatic rock of syenitic composition which yield a concordant U/Pb zircon age of 481 +- Ma. A 30 metres wide zone along the margin of the microcline gneiss suffered intensive alkali-depletion and addition of iron and magnesium, when it was metamorphosed together with the massive sulphides. Iron and magne- sium partitioned in to biotite and phengitic mica and biotite show a conspi- cuous enrichment of fluorine and depletion of iron compared to the unaltered interior of the microcline gneiss. Partitioning of fluorine in favour of biotite is an indirect effect of the proximity to the massive sulphides. This is because an environment with a high fs2 wil favour the crystallisation of phlogopitic biotites which will enhance the substitutional exchange of F for OH. Because of this effect, fluorine can be used as a guide revealing the existence of unexposed massive sulphide deposits.