GEOKJEMI

Rapporten omhandler en kjemisk/mineralogisk undersøkelse av moreneprøver fra Finnmark. Undersøkelsen er både en metodeundersøkelse og et malmletings- prosjekt. Av resultatene nevnes: Kismineralene i finfraksjon i morener er vitret bort, men tungelementene er i stor utstrekning absorbert i lettløselig form på andre mineraler. Det ble funnet anomaliområder på kobber, nikkel og tinn. Videre er det funnet høye enkeltstående gehalter på arsen, wolfram og sølv. Niobmineralet pyroklor er funnet i vaskeprøver fra Storfossen, Karasjokka. I Beivasgiedde området hvor en har et tett prøvenett, opptrer høye nikkelgehalter på linjer som ligger i isbevegelsesretningen. Transportlengder på 0 - 5 km for hovedmengden av bunnmorenen er sannsynlig i dette området. Indisene for at en geokjemisk undersøkelse av bunnmorenen er anvendelig som malmletingsmetode i Finnmark er gode.

Som et ledd i Blyprosjektets undersøkelser er 26 bekkesedimentanomalier fulgt opp på overnevnte kartblad. Målsettingen med undersøkelsen var: - Bekrefte den regionale anomalien og å skaffe et mer detaljert bilde av sekundær-dispersjonen. - Komme til klarhet i hvilke geologiske enheter, evt. geokjemiske faktorer, som i hvert tilfelle er årsaken til de forskjellige geokjemiske anomaliene. - Vurdere den aktuelle geologiske enhetens form, mektighet, utstrekning og mineralogi/geokjemi. - Få klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering i fast fjell. Rapporten beskriver anvendte metoder for prøvetaking, analyser og behandling av analyseresultatene. Alle anomalieomrpdene er beskrevet og vurdert ut fra de lokale forhold, og det er gitt anbefalinger om andre undersøkelser. På grunn av det store kartmaterialet består rapporten av 12 bind (I-XII).

I Ringsjøfeltet ble undersøkelsene sommeren 1970 lagt opp som et "team-work" mellom geologer, geofysikere og geokjemikere. Arbeidet hadde som formål både å teste forskjellige prospekteringsmetoder i felt og å undersøke mulighetene for en drivbar forekomst. De detaljerte resultatene og metodebeskrivelsene er gitt i følgende under- rapporter 965 A-Del 1 : Elektromagnetiske undersøkelser 2 : IP- og ledningsevnemålinger 3 : Geologiske og fastfjellgeokjemiske undersøkelser med diamant- boringer. 4 : Bly, sink og sølv i jordprøver Det er trukket opp korrelasjoner mellom geologiske observasjoner og geofysiske og geokjemiske data. Men det er ikke gitt noen vidtgående konklusjon om de metoder som er brukt. Tilslutt er det gitt en økonomisk vurdering av feltet og forslag til videre undersøkelser.

Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1969 er det i Osenfeltet utført følgende: - Geologisk kartlegging - Slingrammålinger - Prøvetaking av bekkesedimentet - Prøvetaling av mineraljord og humus Undersøkelsene førte fram til funn av tildels rik blymineralisering i en blålig grovkornet sandstein tilhørende underkambrium. Området er lovende med hensyn til malmmulighetet av økonomisk interesse, og undersøkelsene i felt bør fortsette.

Som et ledd i Blyprosjektets undersøkelser 1971 ble det foretatt oppfølgning av bekkesedimentanomalier på overnevnte kartblad. Målsettingen med undersøkelsen var: - Bekrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering i fast fjell eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Ved utvelgelse av anomalien er det lagt vekt på: Bly-innholdet i prøven og naboprøvene, Fe- og Mn-innholdet i prøven (e), bekkens størrelse og geologisk bosetting. Der hvor kvartærgeologiske data foreligger ble disse benyttet. Undersøkelsene ble foretatt med blokkleting, geologiske observasjoner og prøvetaking av bekkesedimenter. Undersøkelsene førte ikke til funn av åpenbare lovende blyforekomster. Men svak blymineralisering ble påvist som årsak til enkelte anomalier. Seks områder ble anbefalt undersøkt videre med blokkleting og prøvetaking av bekkesedimenter og mineraljord.

Ved radiometriske målinger fra fly ble det i 1961 registrert 90 radioaktive anomalier i det sydlige Oslofelt. En del anomalier ble prøvetatt i 1967 og 1968. Anomaliene skyldes uranholdige alunskifre og hovedsakelig thorium dominerte permeruptiver. På grunnlag av en antatt sammenheng mellom opptreden av thorium og niob/sjeldne jordarter ble en nærmere undersøkelse av anomaliene igangsatt. Undersøkelsen bekrefter sammenhengen i opptreden mellom disse elementer. Særlig høye niobgehalter ble funnet i en trakytt, Sæteråsen øst for Lagendalen (Gjennomsnitt av 17 prøver: 0,29 % Nb2 o5) og i albititt, Langtangen, mellom porsgrunn og Larvik (0,56 % Nb2 05). Denne forekomst inneholder også 0,15 % Y2o3. Thoriumanomaliene er knyttet til pegmatitten dyperumptiver og lavaer.

Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1972 ble det foretatt oppfølging av bekkesedimentanomalier på overnevnte kartblad. Målsettingen med undersøkelsene var: - Bekrefte/avkrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering, eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Undersøkelsene ble foretatt med blokkleting, geologiske observasjoner og geokjemisk prøvetaking av sedimenter og jord. Tilsammen ble anomale områder undersøkt og beskrevet. Tre områder ble anbefalt undersøkt videre.

Objekt 48: Sandtjern skjerp
Objekt 49: Skiftesmyra skjerp
Objekt 50: Stordalen-anomaliene

Under oppdragsnummer 1065 ble det utført undersøkelser på en rekke objekter. Det vises til NGU Rapport nr. 84.091: Statusrapport for geofysikk utført i Nord-Trøndelag fylke (1984).

Prospekteringen er fortsettelse av det arbeid som ble påbegynt i 1971 (Rapport nr. 1104). Ved flymålinger ble det i 1961 funnet ca. 90 radioaktive anomalier i det syd- lige Oslofelt. Ved bilmålinger ble det i 1971-1972 registrert ytterligere 10 anomalier. Av disse var det 13 anomalier (urananomalier) i alunskifre. De øvrige thoriumdominerte anomalier i permiske eruptiver. Disse anomalier er interresante på grunn av sitt innhold av niob og sjeldne jordarter. Denne rapport omhandler 8 anomalier i permiske eruptiver. Anomali Herkelås, Tjønn ineholder 0,22 % Nb, 0,018 % Y, 0,78 % Zr og 900 ppm Ce.