GEOMEDISIN

Data fra 443 kommuner for årlig gjennomsnitt av 56 (51) kreftinsidensrater for begge kjønn i tidsperioden 1970-1979 er beskrevet statistisk ved hjelp av minimum, maksimum, artimetisk gjennomsnitt, deciler og antall 0-observasjoner. Det er tegnet og tolket semivariogram-plott for to komplementærmengder av datasettet. 42 av 51 variable er geografisk autokorrelerte.

Med bakgrunn i arbeidet med utgivelsen av Atlas over kreftinsidens i Norge 1970-1979, er det produsert svart/hvitt-versjoner av kartene slik de er vist i atlaset. Det er også gjengitt kart over kreftformer som ikke ble tatt med i kreftatlaset på grunn av lave insidenstall og avvikende observasjonsperiode. Metoden for framstilling av kartene er beskrevet ved hjelp av en rekke FORTRAN-programmer som benytter UNIRAS-rutiner for produksjon av 8 og 8 Norgeskart per plott på Applicon-plotteren. Programlisting og komplette oppsett for stream-filer, samt data- og tekstfiler er beskrevet, og alle filene er lagret på magnetbånd. Fargekart-plottene er lagret på ferdige plottetaper for Applicon, mens bare streamer og datafiler er tatt vare på for svart/hvitt-kartne med norsk tekst.

I indre Trondheimsfjordområdet forekommer hyppig steiltstående sprekkesoner med en sentral som oftest rødbrun hydrotermal kvarts og/eller karbonat sprekkefylling. Stedvis er gangen anriket på thorium og av helsemessige årsaker er det ønskelig å kartlegge radioelementanrikningene. Som et ledd i Nord-Trøndelagsprogrammets undersøkelser 1985 er det foretatt registrering av hydrotermale soner i hovedsak i sjøkanten i Trondheimsfjorden. Det er påvist en rekke soner med anomal høy radioaktiv stråling av varierende styrke. Sonene opptrer vanligvis som skjæresoner og spaltesoner, men også sure massive bergarter kan lokalt ha høy anomal stråling. I Leksvik-Mosvikområdet ligger tre gårdsbruk nær skjærsoner med høy radioaktiv stråling og ved Vangshylla på Inderøya er fire-fem fritidshus plassert på en Si02-rik vulkanittlinse med anomal radioaktiv stråling.

Det er ved rekognoserende kartlegging oppdaget et stort antall sterke til meget sterke strålingsanomalier i området rundt indre Trondheimsfjord. Gammastrålingen kommer fra smale radioaktive breksjesoner, og stammer i stor grad fra isotoper i thoriumserien. Det er derfor sannsynlig at radonproblemet er lite. Det bør likevel vurderes å måle radon i boliger som ligger direkte over slike soner, eller har vannforsyning fra fjellbrønner boret i disse. Data fra NGUs uranbilmålinger viser at grunnfjellsområdet nord for Namsenfjorden er relativt aktivt og at strålingsnivået i stor grad skyldes urananrikning. Ved Salsbruket er det et område som viser forhøyet stråling fra grunnfjellsgneisene. Det er derfor grunn til å anta at et eventuelt radonproblem vil være større her enn i området rundt Trondheimsfjorden. Det bør derfor måles radon i boliger i Salsbruket-området. Rapporten anbefaler også at alle grunnvannsbrønner i fylket undersøkes med henblikk på radoninnholdet.

"Second International Symposium on Geochemistry and Health" and "Fifth European Meetin of the Society for Environmental Geochemistry and Health" ble holdt i London 22-24 april 1987. Rapporten gir følgende hovedinntrykk fra symposiet: 1. Fagområdet geomedisin har økende betydning. 2. Årsaken til presenilitet (Azheimers sykdom) er ikke kjent, men høyt aluminiuminnhold er påvist i hjernen på Alzheimers pasienter, og stor forskningsinnsats pågår. 3. Det er funnet korrelasjoner mellom kreft og kjemiske elementer i miljøet.

Som et ledd i NGUs Nord-Trøndelagsprogram er det foretatt målinger av radon 222 i vann fra utvalgte borebrønner i fjell i Ytre Namdalen.
Hensikten med måleprogrammet har vært å få et generelt inntrykk av hvilke konsentrasjoner av radon 222 som kan forventes i borebrønner innen et grunnfjellsområde som har et noe høyere innhold av uran enn gjennomsnitt i berggrunnen.

Prinsipal komponentregresjon er anvendt for å undersøke mulig samvariasjon mellom forekomst av kreft og innhold av grunnstoffer i flomsedimenter. De geokjemiske dataene er basert på kjemisk analyse av 690 flomsedimentprøver fra hele landet, syreløselig del av 22 elementer. Sykdomsdataene er gitt som sykelighet av 50 kreftformer i tidsrommet 1970-79, stilt til disposisjon av Kreftregisteret. Dataene foreligger som differanse mellom parvise nabokommuneaggregater. Resultatene tyder på at prinsipal komponentregresjon ikke er et egnet hjelpemiddel for å analyserre de datasettene som er undersøkt her. Data- og programfilene, som er dokkumentert i denne rapporten, er permanent lagret på magnetband ved NGUs sentrale dataanlegg. Dette er rapport nr. 8 i NAVF-prosjekt 363.88/012 Miljøkjemi og helse. Prosjektleder: Bjørn Bølviken.

Rapporten sammenlikner to ulike metoder for beregning av korrelasjoner mellom forekomst av kreft og innhold av grunnstoffer i flomsedimenter i norske kommuneaggregater. Metode 1 er basert på analyse av ulike aggregatutvalg oppdelt etter klima, geografi mm. Metode 2 går ut på å sammenlikne naboaggregater. Sammenlikningen viser forholdsvis stor forskjell i resultatene fra de to metodene, selv om enkelte høye korrelasjoner kan finnes i begge metodene. Dette er rapport nr. 7 i NAVF-prosjekt 363.88/012 Miljøkjemi og helse. Prosjektleder Bjørn Bølviken.

Prinsipal komponentanalyse er anvendt for å undersøke mulig samvariasjon mellom forekomst av kreft og innhold av grunnstoffer i flomsedimenter. De geokjemiske dataene er basert på kjemisk analyse av 690 flomsediment- prøver fra hele Norge, syreløselig del av 22 elementer og totalinnhold av 28 elementer. Sykdomsdataene er gitt som sykelighet av 50 kreftformer i tidsrommet 1970-79, stilt til disposisjon av Kreftregisteret. Resultatene tyder på at prinsipal komponentanalyse ikke er et egnet hjelpe- middel for å analysere de datasettene som er undersøkt her. Data- og programfilene, som er dokumentert i denne rapporten, er permanent lagret på magnetband ved NGUs sentrale dataanlegg. Dette er rapport nr. 6 i NAVF-prosjekt 363.88/012 Miljøkjemi og helse. Prosjektleder Bjørn Bølviken.

Rapporten gir korrelasjoner mellom forekomst av kreft og innhold av grunn- stoffer i norske kommuneaggregater. Beregningene er utført ved å sammenlikne naboaggregater. De geokjemiske dataene er basert på kjemisk analyse av 690 flomsedimentprøver fra hele Norge, syreløselig del av 25 elementer og totalinnhold av 30 elementer. Sykdomsdataene er gitt som sykelighet av kreft i tidsrommet 1970-79, stilt til disposisjon av Kreftregisteret. Data- og programfilene, som er dokumentert i denne rapporten, er permanent lagret på magnetband ved NGUs sentrale dataanlegg. Dette er rapport nr. 5 i NAVF-prosjekt 363.88/012 Miljøkjemi og helse.