MINERAL

NGU har sammenstilt en oversikt over mineralproduksjonen i Norge for 2001 på basis av henvendelse til produsentene. Der det er mindre enn tre bedrifter har NGU avtalt og fått aksept av produsenten for hvordan tallene kan presenteres i figurer og tabeller. Det er først og fremst verdi levert fra produsent (fob) og tonnasje på mineralprodukt/malm det er innhentet informasjon om. I tillegg er det laget en oversikt over antall ansatte på produksjonssted. Foredlingsverdien på produksjonsstedet er oppgitt etter avtale med den enkelte bedrift. det er også presentert en oversikt over nasjonale mineralressurser og mineraldatabasen. Det skilles mellom fem ulike grupper av mineralske råstoffere med årlig produksjon. Disse er metalliske malmer (jern, nikkel og titanoksyd) industrimineraler (bl.a. kalkstein, kvarts og nefelinsyenitt) bygningsstein fra naturstein (bl.a. larvikitt, granitt og skifer) byggeråstoffer (sand, grus, pukk og leire) energimineraler (kull) Rapporten er lagt ut på NGU's hjemmeside http://www.ngu.no under mineralressurser.

The Norwegian mining and quarring industry had a turnover of approximately NOK 7 billion in 2001 and employed some 5200 workers. It is a major industry in some regions, and the most important counties are Nordland, Møre & Romsdal, Rogaland and Vestfold. The mining and quarring industry comprises companies engaged in extracting and processing minerals and rocks from bedrock or superficial deposits. Five categories of raw materials are distinguished: industrial minerals (e.g. limestone, quartz and nepheline syenite) building stone derived from dimension sttone (e.g. larvikitem, granite and flagstone) raw materials for construction (sand, gravel, crushed rock and clay) metallic ores (iron, nickel and titanium oxide) energy minerals (coal).

Mellom Egersund og Ogna opptrer partier med en spesiell variant av anortositt med sterkt, blått fargespill i feltspatkrystallene. Denne typen har vist seg å ha et stort, internasjonalt markedspotensiale, og benyttes i dag som fasadeplater, gulvflis, med mere.
Geologisk kartlegging i 2000 og 2001 har avdekket flere nye forekomster som kan være av stor økonpmisk interesse. De fleste av forekomstene ligger innenfor et kjerneområde på ca. 100 kvadratkilometer mellom Hellevik og Ogna. Det vil for fremtiden være av stor betydning og få til en fornuftig forvaltning av dette området for å sikre en stabil industrivirksomhet basert på anortosittressursene.
Kartleggingen vil fortsette i 2002 og delprosjektet avsluttes tidligst 2003.

Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet.

Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på
mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i
2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal
videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området.
Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet,
resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og
sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med
XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av
talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske
undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling).
Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med
undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital
billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og
deres kornstørrelsesfordeling.

Strukturanalyser av 6 grafittforekomster har blitt gjennomført på Senja, Troms. Detaljert 1:5000 kartlegging har blitt gjennomført på 4 av disse forekomster i tillegg til innsamlingen av prøver for grafittanalyser. Deler av Trælenforekomsten er kartlagt i målestokk 1:400. regionale undersøkelser har gitt ytterligere kunnskaper om strukturene i forekomstene og bidratt til å sette forekomstenes geometri inn i en regional sammenheng. Hovedmålet for denne studeien har vært å karakterisere de komplekse strukturelle hendelser som både dannet og modifiserte grafittforekomstene. Studien viser at grafittmineraliseringen har nær sammenheng med utviklingen av F2 folder, fordi grafitten er best utviklet i forbindelse med nord-sør strøkende F2 foldeakser. F2 foldene er deformerte av D3 deformasjonsfase langs omtrent øst-vestgående foldeakser. Dette har dannet komplekse flerfase foldegeometrier. Geografisk sett, er grafitten mest utpreget der F3 strukturer krysser F2 strukturer som inneholder grafitt. Utbredelsen av grafittblottinger henger nøye sammen med om både F2 og F3 skjærsoner er til stede. Lokalt (F2) eller regionalt (F3) kan "skjære ut" grafittblottingene og dermed begrenser utbredelsen av grafittforekomstene. Dette studium viser derfor at kunnskap om kombinasjonene av D2 og D3 strukturer kan skape en bedre forståelse av grafittforekomstenes geometri. I noen av forekomstene (Trælen og Finnkona) har ytterligere en deformasjonsfase (D4) blitt identifisert, en fase som har aldri vært dokumentert før. Dette antyder ennå mer kompleksitet i forståelsen av disse forekomstene. Det er åpenbart i mange av disse forekomstene at både F2 og F3 foldingene er svært usylindriske. Dette viser at det er problematisk å bruke småfold geometrier for å fastsette storskala forekomstgeometri. Derfor må man være ganske forsiktig med å utnytte denne metoden i en prospekteringssammenheng og særlig når

Trysilsandstein dekker store arealer i Ljørdalen. Partier av ssandsteinen opptrer med en rødfarge som gjør den attraktiv med tanke på natursteinsdrift. Det finnes to nedlagte brudd på den røde sandsteinen i Ljørdalen (Skorabruddet & Steinbrottet), begge på Statskogs eiendom. Tilsvarende sandstein finnes bl.a. i Mongsbodarna i Sverige hvor firmaet Wasasten har en betydelig produksjon av naturstein. I Ljørdalen opptrer flere varianter av den røde sandsteine, men bare den lyse røde typen synes aktuell for drift. Omfattende rekognoseringer førte ikke til lokalisering av nye uttalssteder på Statskog eiendommer. Dette på grunn av den kraftige overdekningen i dalføret (>90% av arealet). Blokker av rød sandstein finnes imidlertid overalt, noe som indikerer at den kan ha større utbredelse enn tidligere antatt. Kvaliteten på steinen er noe forskjellig i de to bruddene, og den mest markerte forskjellen ligger i fargen, i Skorabruddet rød og Stenbrottet brunlig rød. I begge bruddområdene kan det være gode muligheter for produksjon av en lang rekke natursteinsprodukter: råblokk (for fasadeplater og gulvflis), bruddheller, kantstein, trappeheller, dekor murestein ute og inne samt til gravstøtter. Dette gjør at vi mener forekomsten kan danne grunnlag for ny drift. Etter et besøk i bruddområdet til Wasasten synes det naturlig å prioritere området i og rundt Skorabruddet. Dette med bakgrunn i kvalitetsmessige kriterier og beliggenhet (200 m fra riksveien). Skorabruddet er et lite prøvebrudd i en tilnærmet flattliggende lagpakke av sandstein, omgitt av mektige morenemasser mot nord og syd. Ved overflateundersøkelser er det derfor ikke mulig å fremskaffe dokumentasjon på mektighet eller utbredelse av den røde sandsteinen i området. Diamantboringer vil derfor ingå som en viktig del av en oppfølgende undersøkelse. Georadar eller seismikk er aktuelle metoder for å kartlegge mektigheten på mo

Bergindustrien omsatte i 2002 for 7,2 millarder kr og hadde ca 5100 ansatte. Bergindustrien er en viktig distriktsnæring der Møre og Romsdal, Rogaland, Nordland, Vestfold og Finnmark er de viktigste fylkene. Eksportverdien fra mineraler tatt ut i Norge i 2002 var 4,3 milliarder kr, inklusiv norske gruver på Svalbard.

The Norwegian mining and quarrying industry had a turnover of approximately NOK 7.2 billion in 2002 (0.913 billion EUR) and employed some 5100 workers. It is a major industry in some regions of the country. The most important counties are Nordland, Møre og Romsdal, Rogaland and Vestfold. The export value of minerals extracted in Norway during 2002 (including the Norwegian coal mines on Svalbard) was NOK 4.3 billion (545 million EUR).

Forekomstene på Nonsfjellet og Vassheia har vært kjent i 125 år og har vært undersøkt i flere perioder. Det er drevet noen korte synker for å undersøke forekomstene. De er sink-bly (Zn-Pb) forekomster med et lavt kobberinnhold og lavt innhold av jernsulfider. Mineraliseringene som utgjør forekomstene sitter i opptil de-tykke bånd med massiv malm og i tillegg sulfidimpregnasjoner i tykkere bånd. Sulfidforekomstene ligger i tynne kjemisk utfelte lag (ekshalitter) i en tykk enhet av glimmerskifer (monotone pelittiske båndede sedimenter). Sedimentene i sekvensen har noen steder lag av amfibolitt som kan representere overflatebergarter (ekstrusiver) eller intrusive lagerganger. Sedimentene er isoklinalt foldet, og det har bidratt til å fortykke enheten med båndede sedimenter. Forekomstene på Nonsfjellet og Vassheia er ikke av økonomisk inbteresse. Den massive malmen er i tynne bånd rik, men over brytbar mektighet som inkluderer fattige impregnasjoner, er gehalten lav. Det er et geologisk potensiale for større forekomster knyttet til ekshalittene, men for å lokalisere slike forekomster trengs det omfattende arbeider. Et eventuelt prospekteringsarbeid i området krever kompetanse og store ressurser og bør gjøres av et mineralselskap. Det anbefales ikke at Salten Mineral og Beiarn kommune fortsetter undersøkelsene i feltet etter Zn og Pb.