SKREDAVSETNING

Historiske data viser at Møre og Romsdal, sammen med Sogn og Fjordane er de mest utsatte fylker i Norge med hensyn til både antall fjellskredulykker og antall dødsfall som resultat av disse ulykkene. Det er derfor viktig med en systematisk gjennomgang av muligheten for fjellskred på fylkesbasis for å sikre fremtiden for de som bor i Møre i Romsdal. Vi har benyttet metoder innen flere fagfelt (satellittbildetolkning, flyfototolkning, strukturgeologi, og GPS-analyse) for å gjøre dette. Denne rapporten er en statusrapport for NGUs arbeid med prosjektet ROS analyse for fjellskred i Møre og Romsdal og er en samling av data fra feltarbeidet på enkelte lokaliteter samt regional rekognoseringsarbeid utført fra 2005 til 2007. Seks lokaliteter som har potensiale til å utvikle store fjellskred har blitt undersøkt i detalj i denne perioden. Disse stedene er Oppstadhornet, Svarttinden, Flatmark (Skiri), Mannen, Børa og Gikling. Detaljkartlegging av alle disse lokalitetene viser en mulighet for bevegelse. GPS-punktene er derfor lagt ut på 5 av disse steder. Gikling skal detaljundersøkes i 2007 og sannsynligvis skal GPS punkter settes ut. Det er behov for videre oppfølging av GPS-målingene som allerede er lagt ut og det er grunn til å vurdere også andre metoder for måling av bevegelse ved enkelte av lokalitetene, for eksempel laserskanning med LIDAR og tolkning av INSAR satellittdata. Videre bør det vurderes om det bør gjøres noe geofysikk på noen av lokalitetene, nemlig på Mannen, Flatmark (Skiri) samt Gikling for å få bedre kontroll på dybden av de ustabile områdene. I tillegg har det blitt utført rekognoseringsarbeid av hele Sunndalen og Sunndalsfjorden noen mil vest for Sunndalsøra. Det bør også gjøres bakkeundersøkelser.Den regionale kartleggingen og oppfølging av enkeltobjekter i form av geologiske undersøkelser og måling/etablering av overvåkingspunkt (GPS) må forsette videre fremover i tid. Dette gjelder videre måling av de punktene som allerede er lagt ut, men også flere aktuelle objekter som ennå ikke er befart i felt. En fullstendig kartlegging av faren for fjellskred i fylket er et omfattende arbeid som krever en systematisk kartlegging, og det er naturlig å inkludere dette i en nasjonal satsing på kartlegging av fare for store fjellskred.

Denne rapporten er en statusrapport for NGUs arbeid med prosjektet Forprosjekt - Fjellskred i Troms og representerer arbeidet som er utført ved slutten av feltarbeidet i 2006. 13 lokaliteter som har potensiale til å utvikle store fjellskred undersøkt har blitt undersøkt i 2005 og 2006. Detaljkartlegging av alle disse stedene viste en mulighet for bevegelse bortsett fra et sted (Svarthammer). GPS punktene var derfor lagt ut på 12 steder. Målingene dokumenterer bevegelse kun ved den nordlige deler av Nordnes og deler av Kåfjord. Det er behov for videre oppfølging av GPS målingene og det er grunn til å vurdere også andre metoder for måling av bevegelse ved enkelte av lokalitetene. Fjellpartiet på nordre Nordnesfjellet beveger seg nedover mot fjorden med ca 3 cm pr. år. Målingene er nå bekreftet over flere år. Resultatene fra NORUT sine radarsatellitt tolkning støtter opp om at det er vertikale bevegelser i området. Det kan ikke utelukkes at det kan utvikles større gjennomgående strukturer som kan fungere som glidesoner for store skred her. Derfor foreslås det å etablere flere målepunkter med ulike metoder, og med kontinuerlige målinger slik at bevegelsene kan følges gjennom hele året. Målemetoder kan inkludere laser for å måle totalbevegelsen i området og mer lokale målemetoder i sprekkesystemene. I forbindelse med oppfølgingen av Nordnes og om spørsmålet knyttet til om det bør etableres kontinuerlig overvåking og beredskap, er det også behov for andre undersøkelser. Dette vil inkludere en første analyse av mulige flodbølger. Videre bør det vurderes om det kan gjøres noe oppfølgende geofysikk, for eksempel refraksjonsseismikk for å få bedre kontroll på dypet til de ustabile områdene. Det bør også vurderes å få samlet inn bedre data på den detaljerte topografien, for eksempel gjennom bruk av laser skanner. Slike data kan også brukes til å evaluere bevegelse ved at det blir målt over flere år. En gjennomgang av eksisterende data fra fjorden bør gjøres for å få oversikt over mulige tidligere skred fra området ved Nordnesfjellet. For de andre stedene er bevegelsene små, og de ligger i grenseland for påliteligheten for GPS metoden, og det er derfor nødvendig med oppfølging av dette. Derimot, må den regionale kartleggingen og oppfølging av enkeltobjekter i form av geologiske undersøkelser og måling/etablering av overvåkingspunkt (GPS) forsette videre fremover i tid. Dette gjelder videre måling av de punktene allerede lagt ut men også flere aktuelle objekter som ennå ikke er befart i felt. En gjennomgang av data fra fjorden (batymetri og seismikk) bør gjøres i hele fylket for å få en bedre oversikt over tidligere hendelser. En fullstendig kartlegging av faren for fjellskred i fylket er et omfattende arbeid som krever en systematisk kartlegging og systematikk, og det er naturlig å inkludere dette i en nasjonal satsing på kartlegging av fare for store fjellskred.

Georadarmålingene er utført på løsmasseavsetningene ved Rønningen sørvest for elva Rauma og ved Horgheim nordøst for elva. Målingene omfatter 9 profiler med samlet lengde nær 2,5 km.
Hensikten med undersøkelsene var å få en oversikt over fordeling av løsmassetyper langs dalbunnen under det ustabile fjellpartiet Mannen på sørvestsiden av dalen. Forløp og utbredelse av et eventuelt fjellskred vil til en viss grad være avhengig av egenskapene til løsmassene som blir truffet.
Det kan se ut som skredmateriale dominerer en stor del av løsmasseavsetningene langs dalbunnen. Ut fra tolkning av georadarmålingene ligger skredmateriale i overflaten sentralt ved Rønningen med deformerte avsetninger i området rundt. Langs begge sider av elva er det 5-8 m tykke elveavsetninger med nær horisontale reflektorer, mens underliggende materiale er tolket som deformerte elveavsetninger eller avsetninger dominert av skredmateriale. Lengst øst ved Rønningen og nordvestligst ved Horgheim er det registrert flere nær horisontale reflektorer ned til 20-25 meters dyp, noe som indikerer lite deformasjon i avsetningene, men imellom reflektorene er refleksjonsmønsteret haugformet og dels kaotisk, noe som kan bety at materialet er avsatt hurtig i forbindelse med skredaktivitet.
Den store ryggformen i nordvest ved Rønningen ser ut til å være en israndavsetning og er trolig i liten grad endret av skredaktivitet. Avsetningene lengst nordøst ved Horgheim indikerer også forholdsvis grove avsetninger, men usikkert om disse er dominert av materiale fra isavsmeltingen eller skredvifteavsetninger fra dalsiden i nordøst.
Dybderekkevidden for georadarsignalene varierer stort sett fra 15 til 25 m langs profilene. Dette viser at det ikke er marin leire ned til disse dyp, men det kan stedvis være avsetninger med dominerende kornstørrelse nede i finsand og kan også inneholde noe silt.

NGU utfører kartlegging av store fjellskred på oppdrag fra NVE. Fare-og risikoklassifisering av objekt inngår som en del av oppdraget. Det pågår pr. i dag kartlegging i tre fylke; Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Resultatene fra denne kartleggingen vil ligge til grunn for hvilke objekt NVE vil bistå med ressurser til risikoreduserende tiltak, som i hovedsak vil være overvåking og varsling.
Siden 2005 har NGU årlig utført arbeider ved det ustabile fjellpartiet Stampa i Flåmsdalen i Aurland oppsummert i denne rapporten. Ulike metoder for registrering av bevegelse har blitt benyttet, slik som dGPS, tolkning av flyfoto, luftbåren laserskanning, bakkebasert lidarskanning og strukturgeologiske analyser av data samlet i felt.

I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging i skredterreng har NGU erfart at det i mange tilfeller er usikkerhet rundt tolkningen av skredtyper på komplekse skredvifter. Usikkerheten består i å sikkert kunne knytte spesifikke landformer og sedimenter til en bestemt skredtype. Det finns i litteraturen eksempler av avsetninger fra enkelte skredtyper, men ettersom flere skredtyper samvirker på den samme viften finnes det ingen enkel oppskrift for å skille dem fra hverandre. Dette gjelder spesielt for å identifisere og skille sørpeskred- fra flomskredavsetninger, men også våte snøskred fra sørpeskred. Bedre kunnskap om hvordan ulike skredtyper påvirker form og avsetning på vifter er også viktig for faresonekartlegging, hvor ulike skredtyper vil ha ulike gjentaksintervaller og dermed faregrad.