SKREDAVSETNING

There has been some discussion concerning classification and definition of
rapid mass movements and related deposits. There seems to be a need for a
clearer systematization and division of the processes and deposits. Vi have
thus developed a classificiation system for rapid mass movements and related
deposits in alpine areas. The system is divided into four groups after the
type process involved: (1) Rockslide/rockfall; (2) Snow avalanche; (3) Debris
flow; and (4) Flash flood. The different processes result in deposits with
characteristic surface features. Knowledge about these features is important
during general mapping projects, because these can point out which slope
processes act in different areas. We have made suggestions as to how symbols
can be used on maps. These data will be of practical use in natural-hazard
mapping projects for land-use planning.

Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Innfjorden og Isfjorden. Formålet var å kartlegge de kvartære avsetningene med tanke på stabilitet/massebevegelser. I denne sammenheng ble det pekt på områdene opptil Raumas delta. Resultatene er presentert i kart og eksempler på tolkede seismiske profiler. Innfjorden har lite kvartære sedimenter mens det i Isfjorden maksimalt er en mektighet på 255 ms. Glasimarine avsetninger, brerandavsetninger og skredavsetninger dominerer kartbildet. Et stort skred har startet fra den trange delen av Isfjorden og gått 9 km utover og endt foran munningen av Innfjorden. Stabiliteten til Rauma delta er ikke undersøkt geoteknisk. Underliggende, tildels bløt leire og undersjøiske renner som starter ved deltafronten, indikerer imidlertid at det kan være fare for utrasninger.

Rasfaren i boligfeltet Malmefjorden I er beregnet på grunnlag av en systematisk kartlegging av skredavsetninger. Øst for Malmefjorden ligger en stor skredur som strekker seg ned i deler av boligfeltet. Skredmassene er bygd opp av gjentatte steinsprang, snøskred og løsmasseskred. Disse prosessene som tok til rett etter siste istid (ca. 12 000 år siden) pågår fortsatt. Steinspranget som i 1986 som i 1986 gikk ned i boligfeltet må sees i denne sammenheng. Risikoen for skred ned i boligfeltet er beregnet som forventet hyppighet av skred pr. tomt. Denne varierer fra ett skred pr. 140 år til ett pr. 1000 år. Den nordlige delen av boligfeltet er mest utsatt for steinsprang, mens snø- og løsmasseskred representerer den største risikoen i den sørlige delen. Av aktuelle sikringstiltak bør en i første rekke bevare skogen i rasskråningen. Solid tettvokst skog hindrer utløsning av snøskred og kan i noen grad redusere rekkevidden av snøskred og steinsprang. Det kan også være aktuelt å sikre den sørlige delen av feltet mot snøskred. Effektiv sikring mot steinsprang er lite realistisk.

NGU utførte i 1986-87 en regional geokjemisk kartlegging av Svalbard med prøvetaking av "flomsedimenter". Kartleggingen viste klare provinser med geokjemiske anomalier bl.a. på gull. Denne rapporten omhandler oppfølging av en slik provins med prøvetaking av ravineprøver i et område N-Ø for Ny Ålesund. Det undersøkte området viser en meget sterk gullanomali. De høye verdier på gull blir fulgt opp av høye verdier på arsen, mangan, kadmium, kobolt, kobber og skandium.

NGU utførte i 1986-87 en regional geokjemisk undersøkelse av Svalbard med prøvetaking av "flomsedimenter". Kartleggingen viste klare provinser med geokjemiske anomalier bl.a. på gull. Denne rapporten omhandler oppfølgingen av en slik provins med prøvetaking av ravineprøver i området rundt St. Jonsfjorden. Det undersøkte området viser flere steder med høye gullverdier. De høye verdiene på gull blir fulgt opp av høye verdier på arsen.
Syv prøver i det syd-østlige hjørnet av det undersøkte området har titan-verdier over 100 ganger høyere enn bakgrunnsverdiene i området. De samme prøvene viser også høye verdier på en rekke andre element.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF)
har etter oppdrag fra Staterns Vegvesen i Sogn og Fjordane utført skredkart-
legging og skredfarevurderinger i Lærdal frå Lærdalsøyri til Borlaug.
Undersøkingane har hatt som mål å greia ut skredfaren ved ulike vegstrekningar
i samband med den nye stamveien mellom Oslo og Bergen. Arbeidet har omfatta
feltkartlegging, gravearbeid, intervju og terrenganalysar.
Estimata av skredfare syner at områda mellom Stuvane og Bjørkum austre og ved
Voldum er mest skredutsette. Det er særleg stor skredfare langs ein strekning
på omlag 400 m ved Sausegjelet og ein strekning på 300 m ved Voldum. Også dei
to vegalternativa mellom Lai og Kvenshagen har høg skredfare. Relativ høg
skredfare er det også langs vegstrekningane ved Lærdalsøyri-Nedre Eri,
Sæltun-Koret, Heggset-Bjøraker og Bjøraker-Borlaug. Vurderingane syner at
vegtraseane mellom Lai og Kvenshagen har omlag dobbel så stor skredfare som
vegtraseen mellom Heggset og Bjøraker. Estimeringane av skredfare kan brukast i
konsekvensanalysar for å vurdere skredrisoko ved ulike vegalternativ
(tal for skredfare og tal for trafikk). Desse tala kan vidare brukast til
å vurdera i kva område skredsikring har størst effekt.
For å sikra at talmaterialet blir brukt på ein rett måte rår vi til at NGU og
HSF blir med på desse analysane.
Sikring mot snøskred ved Sausgjelet, Voldum og ved Kvenshagen kan redusera
skredrisikoen i desse områda. Slike tiltak er ikkje vurdert i denne rapporten.
Det bør også vurderast sikring mot steinsprang fleire stader, særleg i samband
med tunnelinnslag.

Georadarmålinger er utført ved 7 lokaliteter i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Oppland. Hensikten med målingene var å kartlegge strukturer og avsetningstyper i forbindelse med rasavsetninger. Opptakene fra Fivelstad gir lite informasjonom avsetningstyper og forløp av rasavsetninger mot dypet. Ved Leirdalen viser 200 MHz-opptakene stedvis markerte grenser for raslobene utbredelse. 50 MHz-opptakene indikerer overflaten av fjell på 6-12 m dyp. I Gråura ved Sel viser georadaropptakene tydelig skrå reflektorer i urmassene Dette representerer skrålag i urmassene som påvist i grustak. Nedre grense for uravsetningene kan sees på opptakene. Maksimum mektighet av urmassene er i størrelsesorden 15-20 m. Ved Skårheim indikerer opptakene skredavsetninger på inntil 5 m mektighet. 200 MHz-opptakene viser stedvis reflektorer som trolig skiller flere faser med rasavsetninger. Opptakene fra Øyestølen viser vifteavsetninger, stedvis i bassenger på antatt 10 m mektighet. Raslober som overlagrer hverandre og lapper på eldre rasavset- ninger kan stedvis sees på opptakene. Opptakene fra Selseng indikerer elveav- setninger (vifteavsetninger) ned til 3-6 m dyp. Stedvis ligger disse over inn- sjø- eller bresjøsedimenter som er karakterisert ved et parallelt refleksjons- mønster. Opptakene fra Anestølen indikerer snøskredavsetninger i mektighet på opptil 5 m. Georadardata kan være et viktig supplement til gravinger og kartlegging for å få en best mulig forståelse av skredasvsetninger og for en bedre frekvens- analyse av skredhendelser.

(Forkortet) I forbindelse med kartlegging av fjellskredavsetninger i Troms er det utført geofysiske målinger ved to lokaliteter i Kåfjord kommune (Djupvika og Manndalen). Formålet var å kartlegge tykkelse av og variasjoner i avsetningene. Målingene omfatter 5 georadarprofiler med samlet lengde på ca. 960 m og 2 refraksjonsseismiske profiler på tilsammen 385 m.

Georadarmålinger har vært utført 4 steder i Romsdalen. Hensiktem med målingene var å kartlegge skred- og rasmasser i forbindelse med store fjellskred. Skred- og rasmasser er indikert ved alle lokaliteter. Slike masser gir et kaotisk refleksjonsmønster og viser ingen lagdeling. Ved Grytten indikeres et betydelig innslag av blokker i massene. Ved Remmem ser en skredets utbredelse (front) og overgangen til upåvirkede elveavsetninger. Ved samme lokalitet ser en tektoniserte primæravsetninger med bl.a. foldninger av løsmassene. Stedvis kan det være vanskelig å skille mellom rasmasser og deformerte elveavsetninger, men ofte er det mere strukturer i elveavsetningene. Forholdsvis liten penetrasjon av EM-bølgene kan tyde på underliggende marine sedimenter. En viktig observasjon er at en tydelig ser forskjell på primære elveavsetninger og avsetninger som er deformert av ras og skred eller rene ras-/skredmasser. Målingene, sammen med kartlegging i området, viser at det har gått store fjellskred fra fjellområdet på Børa. En bør undersøke om de store sprekkene i dette fjellområdet er i bevegelse.

NGU har utført georadarmålinger i forbindelse med løsmassekartlegging og leirskredkartlegging i Meråker kommune. Formålet med georadarmålingene var å framskaffe informasjon om løsmassetypene og kartlegge variasjoner både horisontalt og vertikalt. Av særlig interesse var det å påvise dypet ned til leirdominerte avsetninger.