EROSJON

Løsmassekartleggingen i Øvre Salangen har til mål at gi en oversikt overgrunnforholdene i områder der er eller kan være utsatte for leirskred. Detlegges vekt på å avklare utbredelsen av leirige hav- og fjordavsetninger ogløsmassenes generelle oppbygging. Det legges også vekt på at finne tegn påtidligere skred samt å gi en oversikt over de steder der det pågår aktiverosjon. De geologiske data danner et grunnlag for videre geotekniskeundersøkelser, skredfarevurderinger og sikringstiltak.På tross av tilstedeværelsen av tykke hav- og fjordavsetninger i den undersøktedelen av dalføret langs Salangselva, finnes det få spor etter større leirskred.De områdene der det finnes noen spor etter større skred og der det samtidig noeaktiv areosjon, er Nyland nedstrøms Kistefossen og Elvebakken. Disse områdenegis 1. prioriteres for videre undersøkelse. Et geofysisk profil ved Elvebakkenviser at et eventuelt leirskred sannsynligvis ville bli av mindre størrelse enndet det er spor av i terrenget mot syd. Geotekniske undersøkelser kan vise omdet finnes kvikkleire i området. I områdene vest og nord for Kistefossen ( overFV 153 og ved Mellafossen) finnes det også noe skredaktivitet samt erosjon.Disse områdene gis 2. prioritet. Dette gjelder og skrentene langs Leirbekkmoensamt skrentene langs Djupedalen og Litjelvdalen ved Prestbakkmoen. Tabell 1 giroversikt over de nærmere undersøkte delområdene.En forklaring på at det finnes få spor etter leirskred langs Salangselva ersannsynligvis at hav- og fjordavsetningene flere steder har et høyt innhold avsand og silt. Dette sees flere steder i skrentene langs elva, og leirdominerteavsetninger ligger sannsynligvis under elvenivå. Leirdominerte avsetninger overelvenivå finnes primært i den østlige del av det kartlagte område.Løsmassekartet og grunnundersøkelsene som presenteres i denne rapporten kanvidere være til hjelp ved ressursvurderinger og andre problemstillinger somvedrører naturgrunnlaget.

Forkortet:
Løsmassekartleggingen som ble utført i 1:10.000 langs hele Stjørdalselva, Meråker kommune, har til mål å gi en oversikt over grunnforholdene i områder der kan være utsatte for leirskred. Det legges vekt på å avklare utbredelsen av leirige hav- og fjordavsetninger og løsmassenes generelle oppbygging. Det legges også vekt på å finne tegn på tidligere skred samt å gi en oversikt over de steder der det pågår aktiv erosjon. De geologiske data danner et grunnlag for videre geotekniske undersøkelser, skredfarevurderinger og sikringstiltak.
Kartleggingen langs Stjørdalselva ved Meråker viser at hav- og fjordavsetninger (primært silt og leire) er utbredde i dalføret nordvest for Graftåsmoen under c. 170 moh. Avsetningene er eksponert flere steder langs dalsidene mer er særlig dominerende i overflaten omkring Mårråk, Smemobekken og ved Gudåa. Videre finnes hav- og fjordavsetningene under elveavsetninger (sand og grus) i mer sentrale deler av dalen langs Stjørdalselva. Avsetningene langs dalsidene synes å være mer siltholdige enn avsetningene sentarlt i dalføret som syner mer leirrike. Noen markante skredgroper er registrert sentralt i dalføret, blant annet ved Stormyra sydøst for Smemobekken og Lauvlimoen og utbred aktiv erosjon er observert især langs et bekkeløp ved Mårråk.

I forbindelse med GEOS-prosjektet (Geologi i Oslo-regionen), gjennomførte NGU feltarbeid med interferometrisk sonar i Glomma-vassdraget for Øyeren til nordre Hammaren og samlet inn på høyoppløselige batymetriske data. Målet med undersøkelsen var å kartlegge elvebunnet med spesiell fokus på erosjonsfenomener og skred. En rekke morfologiske elementer og sedimenter på elvebunnen er kartlagt og karakterisert. Basert på de innsamlete data er det foreslått en prioritering for videre undersøkelser og oppfølging. Av spesiell interesse for dette prosjektet er en rekke dype nedskjæringer, opptil 23 m dype, som finnes flere steder i det undersøkte området. Bl.a. ligger det en nedskjæring rett i forkant av en av bropillarene til Fetsund bro. Det ble funnet få spor av utglidninger i det undersøkte området, og de som er registrert er relativt små. Elveerosjon i områder med påvist kvikkleire langs elvebredden ser ikke ut til å utgjøre noen umiddelbar fare ut fra de dataene som presenteres her, med et mulig unntak ved østsiden av Fetsund bro.

Forkortet:
Leirområdene i strandsonen fortsetter ofte utover på sjøbunnetn. Mange skred har startet under havnivå og forplantet seg inn på land. I tillegg kan undersjøiske skred utløse flodbølger med ødeleggende virkning på land. Skred i strandsonen kan bli spesielt ødeleggende dersom det finnes kvikkleire i grunnen. Dette understreker at forholdene i sjøen kan ha en avgjørende betydning for stabiliteten langs strandsonen.

Med NGU's anskaffelse av en interferometrisk sidesøkende sonar i 2003 er det blitt mulig effektivt å kunne innsamle geologiske data over store strekninger langs strandsonen med informasjon om både batymetri og bunntyper. Data kan sammen med topografiske, geologiske og geotekniske data fra land, samt marine multistråleekkoloddata fra dypere vann og seismikk gi et mer komplett bilde av forholdene i strandsonen. Prosjektet er en videreførsel av et testprosjekt om forholdene langs strandsonen i Finneidfjord med klassifisering av soner for videre skredfarevurdering og kartlegging (Longva mfl. 1999).

Over 50 km av kystsonen i Trondheimsfjoden er inkludert i nærværende undersøkelse. Dette gjelder kyststrekninger fra Gaulosen til Orkdalsfjorden samt fra Trondheim til Hommelvika. Data er sammenstilt og analysert vha GIS og morfologiske elementer er kartlagt og digitalisert. Målet med denne rapporten er å oppsummere data fra arbeidet i 2004 og utarbeide en første klassifikasjon av morfologi og bunnforhold i utvalgte strandsoner. Til sammen gir dataene en unik oversikt over skred- og erosjonprosesser i strandsonen. Dataene kan inngå som deler av fase 1 og 2 i foreslåtte programmer for kartlegging av skredfare i strandsonen (Emdal mfl. 1997; Longva mfl. 1999). Rapporten danner grunnlag for videre diskusjon om bruk av denne type data sammen med geoteknisk og annen geofysisk informasjon til risiko- og faresonekartlegging i strandsonen.

I forbindelse med GEOS-prosjektet (Geologi i Oslo-regionen), gjennomførte NGU feltarbeid med interferometrisk sonar i Drammenselva fra E18-broen til Hokksund. Det ble samlet inn høyoppløselige batymetriske data av elvebunnen. En rekke morfologiske elementer og sedimenter på elvebunnen er kartlagt og karakterisert. Det ble funnet få spor av utglidninger i det undersøkte området, og de som er registrert er relativt små. Flere større erosjonsgroper, spesielt rundt bropillarer og i enkelte yttersvinger er påvist. Fjell og blokker er også kartlagt flere steder. Erosjonskanter er observert flere steder, enkelte svært bratte og over 8 m høye. Basert på de innsamlete data er det foreslått en prioritering for videre undersøkelser og oppfølging. Vi foreslår at spesielt erosjonskantene nedstrøms Hokksund, ved Steinberg og Mjøndalen, Nordenga, nordsiden av Langesøya, samt oppstrøms bybroa monitoreres. I tillegg bør utviklingen av erosjonsgropene i de samme områdene samt rundt infrastruktur som broer (E18-brua) og rørkonstruksjoner også følges opp.

I forbindelse med GEOS-prosjektet (Geologi i Oslo-regionen), gjennomførte NGU løsmassekartlegging/befaring i utvalgte områder etter ønske fra Rælingen kommune. Områdene inkluderer Åmot, Fjerdingby/Sundbekken, Nordbydalen, Glimmervegen Boligsameie og Hammaren. Det ble utført tradisjonell kvartærgeologisk feltkartlegging i de tre førstnevnte områdene, mens de andre er kartlagt ved befaring og flybildetolkning.
Kartleggingen i delområdene av Rælingen viser at hav- og fjordavsetninger (leire og silt) dominerer i områdene. Mektigheten varier stort på flere av lokalitetene, ofte over små avstander. Den haugete morfologien i området skyldes i stor grad undulerende berggrunn og ravinering av små bekker/elver. Flere steder eroderer bekkene i hav- og fjordavsetningene.
Relativt få skredgroper er registrert. De fleste større skredgroper er gamle og modifisert gjennom lang tids elve-/bekkeerosjon. Den vanligste formen for nyere utglidninger er grunne. De kan imidlertid oppstå uten aktiv erosjon ved bekker/elver.

Denne rapporten inneholder resultatene fra befaringen av en rekke enkeltområder med bebyggelse langs nordsiden av Varangerfjorden som er undersøkt med tanke på leirskredfare. Den gir en kortfattet karakteristikk av områdene med vekt på løsmassene og spor av utglidninger/skred. Hovedmålsetningen med denne befaringen var å påvise og avgrense leirområder hvor eventuelle leirskred vil kunne true bebyggelse, veger, og annen infrastruktur dersom det finnes kvikkleire i grunnen. Undersøkelsene er utført for å gi en vurdering av skredutsatt materiale og områder. Arbeidet som er rapportert her er finansiert av NGU gjennom leirskredkartleggingsprogrammet.
Landhevningen etter siste istid førte til at store arealer med gammel fjordbunn har blitt tørt land gjennom de siste ~13000 år, og istidens strandlinje (marin grense) gjenfinnes nå høyt over dagens havnivå, eks. ~86 m o.h. ved Vestre Jakobselv. Marin leire kan potensielt finnes nesten opp mot dette nivået, gjerne overdekt av et relativt tynt lag av strandgrus, elveavsetninger eller myr. Ofte finner man de tykkeste leiravsetningene i tilknytning til israndtrinn, dvs. soner hvor brekanten kortvarig stanset opp eller rykket litt frem under avsmeltningsfasen slik at det ble avsatt israndavsetninger av morener eller breelvavsetninger og med ekstra mye silt og leire utenfor. De finkornige fjordavsetningene er i dag ofte dekket av strandavsetninger eller myr.
De fleste områdene som er undersøkt er kjennetegnet av et relativt flatt terreng dekket av marine strand avsetninger dannet da havet stod høyere enn det gjør idag. Strandavsetningene er relativt grove, og finkornet materiale (silt og leire) opptrer relativt sjeldent i overflata. Det er funnet få spor av utglidninger, og de som er registrert er kjennetegnet ved å være grunne og relatert til erosjon langs elveskråninger. Ved Vestre Jakobselv finnes det til dels mektige løsmasseavsetniger og elva eroderer i disse. Områdene er preget av få blotninger av løsmassene, og leiravsetninger er ikke funnet i de som er undersøkt. Det må imidlertid understrekes at finkornete avsetninger kan finnes under overflate sedimentene. Påvisning av slike avsetninger vil bare være mulig gjennom geofysiske målinger og/eller boringer.

Leire og andre løsmasser i strandsonen fortsetter ofte utenfor strandlinjen og skred som starter under havnivå kan potensielt forplante seg inn på land. I tillegg kan undersjøiske skred utløse flodbølger med ødeleggende virkning på land. Dette understreker at forholdene i sjøen kan ha avgjørende betydning for stabiliteten langs strandsonen. Med multistråleekkolodd eller interferometrisk sidesøkende sonar kan man effektivt samle inn data over lange strekninger av strandsonen med informasjon om både dybdeforhold og bunntyper. Disse dataene og seismikk i sjøen kan sammen med topografiske, geologiske og geotekniske data fra land gi et mer komplett bilde av forholdene i strandsonen.
Over 40 km av strandsonen fra Drammen til Svelvik er undersekt. Dataene er sammenstilt og analysert ved hjelp av GIS, og morfologiske elementer er kartlagt og digitalisert. Målet med rapporten er å oppsurnmere data fra 2005 innsamlet i regi av GEOS-prosjektet og utarbeide en klassifikasjon av morfologien for å øke kunnskapen om prosesser i strandsonen.

Det er utført en kvartærgeologisk kartlegging av dalbunnen i Manndalen, Troms, i målestokk 1:10 000. Kartleggingen har som formål å gi en oversikt over utbredelsen av løsmassene i området og prosesser som påvirker disse og som kan forårsake skred. Identifisering av tidligere skred og områder hvor det foregår aktiv erosjon i dag er vektlagt. Resultatene som det rapporteres om her danner et grunnlag for videre geotekniske undersøkelser, skredfarevurderinger og sikringstiltak.