KJERNE

Sommeren 1997 ble det tatt 200 vibrokjerneprøver på Egersundbanken, lokalisert mellom 4o og 6o øst og 57o og 58o nord. Kjernelengden varierte mellom 0 og 3.6 m, med en gjennomsnittlig lengde på 2.2 m. Høsten 1997 ble 38 av disse kjernene åpnet og beskrevet. I denne rapporten er resultatene oppsummert. Morene ble funnet i 4 av kjernene. Resten av kjernene besto av overkonsoliderte glasimarine leirer, ofte med et sandlag på toppen. Kun 3 av de 38 Kjernene inneholdt sand gjennom hele kjernen. 20 kjerner hadde mindre enn 12 cm sand over de glasimarine leirene, mens 6 kjerner hadde mer enn 50 cm sand på toppen. Dette viser at deler av Egersundbanken mangler eller har et meget tynt dekke med sand av antatt Holocen alder. De glasimarine leirene består enten av massiv leire eller leire med lag eller linser av finsand/silt. Linsene er som regel tynnere enn 1 cm, mens sandlagene varierer fra mindre enn 1 mm til flere cm. De glasimarine leirene inneholder spredte klaster opp til 2 cm i diameter, men oftest mindre enn 0.5 cm. Deformasjonsstrukturer (forkastninger og folder) samt skyveplan i mange av kjernen viser at leirene (sannsynligvis) har vært over- lagret av is. De glasimarine leirene er uten skjell eller skjellfragmenter, noe som gjør det vanskelig å datere dem. Disse kjernebeskrivelsene vil sammen med tolkning av sidesøkende sonar data, seismikk og andre prøver danne grunnlag for å lage kart som viser sedimenttyper i området. Sammenstillingen vil bli utgitt i en separat rapport.

I perioden 1992-1996 utførte NGU, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, i samarbeid med andre institusjoner, fem maringeologiske prøvetakingstokt med M/S Håkon Mosby og M/S Michael Sars i den norske delen av Skagerrak og Nordsjøen. Formålet med toktene var å ta kjerneprøver til miljøgeologiske, sedimentologiske og geotekniske/sedimentfysiske studier. Kjernene ble tatt i på forhånd utplukkede prøvepunkter, plassert i et systematisk nett, hovedsakelig i krysningen mellom refleksjonsseismiske linjer. I starten av rapporten gis det først en oppsummering av prøvetakings- og målemetodikk av viktighet for bestemmelse av sedimentenes egenskaper. Deretter følger en oppsummering og kartpresentasjon over kornfordeling, geotekniske og fysiske egenskaper til de prøvetatte sedimentene i hele det undersøkte områddet av Skagerrak og Nordsjøen. I dypålen av Norskerenna består bunnsedimentene av sensitiv, bløt siltig leire avsatt i holocen tid. Under disse ligger det eldre glasimarine avsetninger og morene, som stedvis er eksponert på havbunnen. Morene er hovedsakelig prøvetatt på grunnområdet vest for Jæren, i brattskråningen av Norskerenna sør for Egersund, og på Nordsjøplatået. Sandbunn dominerer i Skagerrak sør for Norskerenna og på store deler av Nordsjøplatået. Stein- og grusbunn opptrer først og fremst på Nordsjøplatået, der det for øvrig er hyppig veksling i bunnsedimenttype over korte avstander.

(Forkortet) I perioden 5. til 18. april 1999 utførte Havforskningsinstituttet og NGU et prøvtakingstokt (tokt 9901) med M/S Michael Sars i den nordlige delen av Norskerenna, på midt-norsk sokkel med skråningen utenfor, og på Vøringplatået. Formålet med toktet var å ta uforstyrrete kjerneprøver i sedimentasjonsbassenger med antatt resent sedimentasjon, for miljømessige sedimentologiske og geotekniske /sedimentfysiske studier. De innsamlete dataene inngår i et foprosjekt på midtnorsk sokkel, hvor hovedformplet er å skissere et mer langsiktig program for integrert marin kartlegging av norske havbunnsområder.

This cooperative project, involving NGU. Norsk Hydro ASA, the University ofBergen and Sogn og Fjordane College, aims at documenting past slide/masasmovement events recorded in Holocene fjord and lake sediments in western Norwaybetween Sognefjorden and Kristiansund. The assessment og triggering mechanismsof past mass movements is of critical importance for evaluating future risks oncoastal infrastructure and offshore installations.In this report (Phase c) we present the results of laboratory tests and visualdescriptions performed on 43 fjord cores and 26 lake cores that have beencollected in the frame of the current project. Most of the core have beenprofiled using the X-ray inspection system (XRI) and the multi sensor corelogger (MSCL). 55 cores were opend and sedimentologically described.Determinations of geotechnical parameters and sediment physical properties werecarried out on 27 and 26 fjord cores, respectively. Grain-size distibution hasbeen analysed in 35 samples from 3 fjord cores. Radiocarbon dating offoraminifers and shells in fjord cores and bulk gyttja and shells in lake coreswas carried out using both accelerator mass spectrometry (AMS) and conventionalradioactive counting methods. The dating samples were typically collectedbeneath or close to relatively coarse grained sediment intervals that canpossibly be linked to mass movement events. 51 samples from 25 cores have beendated and calendar year ages before present (BP) are reported in the next andon figures.

The Ormen Lange Gas Field was discovered in the Norwegian Sea outside Møre ogRomsdal in 1997. The development of this field, which is located in the area ofthe Storegga Slide, requires safety assessment. NGU and Norsk Hydro ASA, incooperation with the University of Bergen and Sogn og Fjordane College, havecarried out a project with the aim to collect and compile data on slides,avalanches and gravitational faults that may have resulted from largeearthquakes or tsunamis in northwest Western Norway. A major task in thepresent project has been to investigate the spatial extent and interpret theorigin of a postulated mass-movement event ca. 2000 year ago and to evaluateits causes; climatic variations, a tsunami (possibly caused by an earthquakeaffecting the offshore area), an earthquake only affecting parts of westernNorway, or a combination of an earthquake and a tsunami. Several other massmovements, including Storegga Slide tsunami deposits and pre-Storegga Slideslide and debrisflow deposits have been studied, both in fjord and lakesediments.Five of the 16 investigated fjords (Dalsfjorden, Førdefjorden, Syvdsfjorden,Voldafjorden, Ørstadfjorden) provide evidence for a 2000-2200 years BP(calendar years before present, i.e. 1950) event. Previous investigations showno indication of a large shelf-edge slide in the Storegga area, that may havecreated a tsunami at that time, nor are any mass-movement deposits found onland or in the investigated lakes. This suggests that the 2000-2200 BPdebrisflows and turbidites were most likely related to one or more earthquakeson land or close to the coast, and not an offshore megaslide-generated tsunami.Storegga Slide (8200 BP) tsunami deposits are observed in cores over most ofthe investigated area, both in the deep fjords and in lakes. Strikingsimilarity between major slide and debrisflow deposits at the 2000-2200 BP andca. 11 000-11 700 BP stratigraphic levels sugges a common triggeringmechanisms, probably earthquakes with epicenters in the Sunnfjord-Sunnmøreregion. A period of debrisflows, turbidites and snow avalanches around2800-3200 BP was most probably related to climatic irregularities, as alsoobserved from previous studies elsewhere. Most of these deposits are onlyobserved in cores and not in seismic data. Clusters of rock avalanches from thesecond half of the Holocene, in Romsdalen and Tafjorden, may be related toneotectonic activity of the newly discovered Berill fault, possibly around 3000BP. Several other periods of mass-movement activity (turbidity currents,floods, snow avalanches) have been recorded, e.g. 1700-1800 BP and 5300-5600BP. These are only observed in a few basins, and are thus interpreted to berelated to local climatic variations. Clusters of rock avalanche deposits inthe coastal area probably reflect old events, possibly just after thedeglaciation. Many small debrisflows and turbidities in the early Holocene wereprobably related to rapid land uplift and high rates of erosion, at that time.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI)
marine grunnkart over sjøområdene i Stavanger kommune i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Under
feltarbeid med F/F Seisma i mai 2020 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra utvalgte lokaliteter i
sjøområdene i kommunen. Målet med undersøkelsen er å skaffe en oversikt over naturlige sedimentasjonsprosesser
i det marine miljøet, og eventuelt påvirkning av menneskelig. For å bestemme om innholdet av skadelige stoffer i
overflateprøvene skyldes menneskeskapt forurensning eller ikke, er det viktig å undersøke det naturlige nivået av
ulike elementer i havbunnssedimentene over tid. Ved hjelp av kjerneprøver kan vi analysere sedimentene fra de
ulike dybdeintervallene for å få fram endringer.
Resultatene viser at de prøvetatte overflatesedimentene er dominert av slam. Organisk karboninnhold er generelt
høyt (>2 %), med den høyeste verdien (5,5 %) i ytre Gandsfjorden. Her registrerer vi også de høyeste
konsentrasjonene av svovel, alle tungmetaller (bortsett fra krom) og arsen. En mulig årsak kan være den høye
tiltrekningen metaller har til organiske forbindelser under generelt reduserende forhold (lavt oksygeninnhold) i
vannmassene og i sedimentene. De fleste målingene viser konsentrasjoner i tilstandsklasse I (bakgrunn) og II (god)
i henhold til Miljødirektoratets klassifikasjon. I enkelte tilfeller er det registrert høyere konsentrasjoner (klasse III,
moderat). Dette gjelder for arsen (6 prøver) og sink (1 prøve).
Tre sedimentbasseng er undersøkt for å se om tilførselen av tungmetaller har økt over tid som et resultat av
menneskelig påvirkning: ytre Boknafjorden (prøve 5), Talgjefjorden (prøve 6) og ytre Gandsfjorden (prøve 9).
Sedimentasjonshastigheten i bassengene varierer mellom 2.6 (prøve 9) og 6.3 (prøve 5) millimeter per år. Felles for
prøve 5 og 6 er at konsentrasjonsprofilene for tungmetaller viser relativt stabilt lave verdier de siste ca. 70 år.
Konsentrasjonen av alle elementer er på bakgrunnsnivå og kan regnes som et naturlig signal knyttet til erosjon av
jordsmonn og bergarter. I ytre Gandsfjorden er sedimentene i kjernen avsatt mellom ca. 1860 og 2020, og innholdet
av tungmetaller er sterkt påvirket av industriell aktivitet. Likheten i tungmetallprofiler tyder på at mye av
metallforurensingen har kommet fra den samme kilden. Høy konsentrasjon av alle tungmetaller fram til ca. 1910
kan muligens knyttes til hermetikkvirksomhet og skipsindustri. Gradvis økende tilførsel etter 1973 kan muligens
knyttes til industri relatert til oljevirksomhet. Prøve 9 fra ytre Gandsfjorden inneholder laminerte, uforstyrrede
sedimenter. Dette viser reduserende forhold (lavt oksygeninnhold) i vannet og i sedimentene, noe som forklarer den
gode korrelasjonen mellom høyt karboninnhold, og innhold av tungmetaller (Pb, Cu, Zn, Hg) og As.