TUNGMETALLER

På MAREANO-toktene med forskningsfartøyene G.O. Sars og Johan Hjort i 2014 ble det tatt sedimentkjerner for miljøundersøkelser på fire prøvetakingsstasjoner i Norskehavet, fem stasjoner utenfor Finnmark og fem stasjoner i det sentrale Barentshavet (Barentshavet Øst).
Tungmetall-, arsen-, barium- og tributyltinn-nivåene i overflatesedimentene (0-1 cm) er generelt lave, tilsvarende Miljødirektoratets tilstandsklasse I (bakgrunn) for fjord- og kystsedimenter. Barium finnes i lave konsentrasjoner i overflatesedimentene i Barentshavet Øst, mens det er større variasjoner i Ba-verdiene i de undersøkte sedimentene i Norskehavet. Nikkel (Ni) har en konsentrasjon tilsvarende moderat forurensning på stasjonen lengst inne i Varangerfjorden, nær grensen til Russland.
Sedimentkjerner fra 8 av 14 stasjoner ble valgt ut for kjemisk analyse (hver centimeter i de øverste 15 cm og hver andre 1 cm prøve fra 16 cm nedover i sedimentkjernene), og seks av disse er datert med 210Pb og analysert for innhold av 137Cs. En av kjernene ble valgt ut for 14C-datering. 210Pb-dateringsanalysene supplert med 137Cs-analyser viser at det i Norskehavet, Finnmark og Barentshavet Øst er mulig å angi alder på sedimentene med rimelig sikkerhet. Dateringsresultatene vurderes å være av middels til god kvalitet. Lineære sedimentasjonsrater for de analyserte sedimentkjernene varierer fra 0,4 til ca. 1 millimeter/år, med høyest sedimentasjonsrate i Varangerfjorden (Finnmark).

Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI )marine grunnkart over utvalgte sjøområder i kommunene Ålesund og Giske i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Under feltarbeid med F/F Seisma i august 2020 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra sjøbunnen på utvalgte lokaliteter. Målet med undersøkelsen er å skaffe en oversikt over naturlige sedimentasjonsprosesser i det marine miljøet, og over eventuell påvirkning av menneskelig aktivitet. For å bestemme om innholdet av skadelige stoffer i bunnprøvene skyldes menneskeskapt forurensning eller ikke er det viktig å undersøke det naturlige nivået av ulike elementer i havbunnssedimentene over tid. Ved hjelp av kjerneprøver kan vi analysere sedimentene fra de ulike dybdeintervallene for å påvise endringer.
Resultatene viser at de prøvetatte bunnsedimentene er dominert av slam. Organisk karboninnhold er generelt høyt (>1 %) i alle prøver, med de høyeste verdiene (4,5-5,0 %) i Synesvikane og Vigrafjorden. Her registrerer vi også de høyeste konsentrasjonene av svovel, alle tungmetaller og arsen. Alle målingene av tungmetaller viser konsentrasjoner i tilstandsklasse I (bakgrunn) og II (god) i henhold til Miljødirektoratets klassifikasjon. Vi har undersøkt om tilførselen av tungmetaller har økt med menneskelig påvirkning over tid i tre sedimentbasseng: Valderhaugfjorden (kjerne 2), Vigrafjorden Ø for Roald (kjerne 8), og Harøyfjorden ved Fjørtofta (kjerne 14). Sedimentasjonshastigheten varierer fra 1,4 (kjerne 14) til 4,4 (kjerne 8) og 4,6 (kjerne 2) millimeter per år. Felles for alle tre kjerner er at konsentrasjonsprofilene for tungmetaller viser stabilt lave verdier de siste ca. 100 år. Konsentrasjonen for alle elementer er på bakgrunnsnivå og kan regnes som et naturlig signal knyttet til erosjon av jordsmonn og bergarter.
Analyser av organiske miljøgifter har påvist lett forhøyet nivå av totalt hydrokarboninnhold (THC), som er normalt for kystnære områder, og ellers relativt lave nivåer av hydrokarboner (PAH). PAH-sammensetningen domineres av forbrenningsrelaterte PAH-forbindelser, som kan tyde på menneskeskapt forurensning. Både PAH16 og benzo[a]pyren ligger i tilstandsklasse II (god). Menneskeskapte organiske miljøgifter ligger lavt eller meget lavt for PCB, klorerte pesticider og nesten alle bromerte flammehemmere (PBDE). Alle disse miljøgiftene ligger i tilstandsklasse II for forbindelser som det er etablert tilstandsklasser for. Av PBDE, er det kun BDE-209 som er forhøyet spesielt i Valderhaugfjorden og Synesvikane.. Dette er i samsvar med tidligere undersøkelser av området. Nye miljøgifter undersøkt her, PFAS, er funnet i lave nivåer i alle prøver og ligger i tilstandsklasse II for PFOA og tilstandsklasse III for PFOS.