GRUNNVANNSKILDE

NGU har gjort undersøkelser for å påvise sikre grunnvannsforekomster til vannforsyning til tre forsyningssteder i Tydal. Undersøkelsene har hovedsakelig bestått av georadarmålinger, sonderboringer med enkle testpumpinger, vann- og masseprøvetaking og langtids fullskala prøvepumping. I Stugudal ble det påvist gode muligheter for grunnvannsuttak fra to løsmasse- avsetninger. Under langtids prøvepumping av en brønn ved Rotåa var kapasiteten i overkant av 2l/s og vannkvaliteten var meget god i forhold til kravene til drikkevann. For Ås-Aune forsyningsområde ble det påvist muligheter for grunnvannsuttak ved Håen, ved Børhølen, ved Gammelvollsjøen og på Aune, men ut fra grunnvanns- kvalitet, kapasitet og beliggenhet er breelvavsetningen ved Håen/Lauvøya best egnet for større grunnvannsuttak. Kapasiteten på en fullskala brønn under langtids prøvepumping var 10 l/s og vannkvaliteten var meget god. I Græsli ble det påvist en betydelig grunnvannsforekomst ved Granøya, men vann- kvaliteten var dårlig grunnet lav pH og høyt innhold av jern og mangan. Ved en feltbefaring ble det registrert flere store oppkommer og kildehorisonter like ved eksisterende vannledning sør for Hammervollen. Kapasiteten på den største kildehorisonten har i perioden juli-95 til mai-96 variert mellom 0,5 og 10 l/s. Vannkvaliteten er brukbar, bortsett fra litt lav pH og alkalitet.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har foretatt forundersøkelser i forbindelse med plassering av borpunkter i fjell for Bruflat og Haugelia vannforsyningssystem. Forundersøkelsene har bestått av studier av flyfoto og geologiske kart samt befaring med måling av strøk og fall på enkeltsprekker. Ut fra forundersøkelsene er det plukket ut tre borpunkter (Bh1-3) prioritert i nummerrekkefølge der antatt største mulighet for å finne vann er i Bh.1. Etnedal kommune bør undersøke grunnvannets kvalitet og diskutere med god- kjennende instans i kommunen om vannverket kan godkjennes ved bruk av eksisterende privatbrønn (NGUs brønnboringsarkiv Arkivnr. F18323). Dersom det viser seg at brønnen ikke kan benyttes, anbefales det at kommunen foretar boring i BH 1 og BH 2 sør foe Bruflat sentrum (kartbilag 1). Hvis det er ønskelig eller nødvendig å foreta boring i Bh 3, bør VLF benyttes. Hvis brønnene ikke gir tilstrekkelig kapasitet, anbefales kommunen å foreta hydraulisk trykking i brønnene da dette som regel fører til økt kapasitet. Ut fra dagens arealbruk ser det ikke ut til å være noen betydelige forurens- ningskilder i brønnpunktenes nærområder.

Som en videreføring av GiN-prosjektet i Nord-Trøndelag fylke ble det i 1993 foretatt oppfølgende grunnvannsundersøkelser i Levanger kommune. Undersøkelsene viste at israndavsetningen mellom Hoklingen og Movatnet kunne være aktuell som framtidig vannkilde til Levanger vannverk som har et vann- behov på 150 l/s. NGU utførte etter ønske fra Levanger kommune ytterligere undersøkelser langs Hoklingen senhøstes 1996. Undersøkelsene bestod av målinger med georadar og sonderboringer med enkle testpumpinger for kapasitetsvurder- inger og prøvetaking. Sonderboringene viser at israndavsetningen har stor mektighet, minst 40 m i borehullene 1/96 og 3/96. Massene består av sand og grus med tildels høyt finstoffinnhold. Testpumpingene i borehull 1/96 viser en lav kapasitet (0,2-0,4 l/s) som varierer med dypet. Generelt har grunnvannet fra borehull 1/96 god kvalitet. Vannet har gunstig pH-verdi, men noe høy alkalitet. Innholdet av kalsium og sulfat er relativt høyt. Sonderboringene og prøvepumpingene avgrenser et fremtidig brønnområde til å omfatte området mellom borehullene 2/93 og 3/96, men massene er best egnet for grunnvannsuttak lengst mot sør. Det er derimot usikkert om man kan oppnå et samlet uttak på 150 l/s. For å kunne gi sikrere vurderinger av kapasitet og vannkvalitet vil vi i første omgang anbefale å sette ned en fullskala brønn for langtids prøvepumping.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i nedre deler av Mundal med tanke på grunnvannsforsyning. De aktuelle løsmassene består av breelvavsetninger, elveavsetninger og rasmateriale. På grunnlag av feltbefaringer og georadarmålinger som indikerte opptil 15 m med sand, grus og usortert/morenematerialet over fjell, ble det valgt ut seks borelokaliteter. Undersøkelsesboringene indikerte de beste muligheter for grunnvannsuttak på ei elveslette knapt 400 m nordvest for dagens vannkilde ved Mundalselva. Her ble det påvist 14 m med sand og grus med middels til god vanngjennomgang. Analyser av opp-pumpet grunnvann viser at vannet er av god fysikalsk-kjemisk kvalitet. De andre boringene som ble foretatt lenger ned i dalen, viste mellom ca. 5 og 7 m med sand, grus og stein med middels til dårlig vanngjennomgang. Selv om det er mulig å ta ut noe grunnvann på to av stedene, er forventet kapasitet og kvalitet på et eventuelt grunnvannsuttak dårligere enn på den øverste lokali- teten. På grunnlag av de utførte undersøkelsene anbefales det derfor oppfølgende undersøkelser i form av nedsetting av fullskala brønn og langtids prøvepumping på ei elveslette knapt 400 m NV for dagens vannkilde (ved borhull 1).

I forbindelse med "Program for vannforsyning" har NGU gjennomført grunnvannsundersøkelser ved Kvina og Aldersundet i Lurøy kommune. Mulighetene for uttak av grunnvann i fjell er vurdert for forsyningsstedet Kvina. Vannbehovet er oppgitt til å være ca. 0,8 l/s. Vurderingene er gjort på grunnlag av befaring, sprekkekartlegging, studie av ulike kart og opplysninger om tidligere boringer. Vannbehovet bør kunne dekkes ved å bore inntil 3 av de foreslåtte borehullene. Grunnvann fra løsmasser er vurdert for Aldersundet. Vannbehovet bør kunne dekkes ved å bore inntil 3 av de foreslåtte borehullene. Grunnvann fra løsmasser er vurdert for Aldersundet. Vannbehovet til hele bebyggelsen i Aldersundet er anslått til 2-3 l/s. Det er i første omgang aktuelt med forbedret vannforsyning til Aldersundet skole, men hvis det blir utbygd et grunnvannsanlegg med god kapasitet, kan det bli aktuelt å forsyne større deler av bebyggelsen. Felt-undersøkelsene har omfattet befaring og løsmasseboringer for kapasitetstesting og uttak av vannprøver og masseprøver. Det er påvist en lokalitet med muligheter for uttak av grunnvann. Analyseresultater av en vannprøve fra dette borehullet viser at grunnvannet har god fysikalsk-kjemisk kvalitet. Ved hvert av forsyningsstedene, Kvina og Aldersundet, må det gjøres en langtids prøvepumping på minimum 3 måneder for å få en sikker dokumentasjon på kapasitet og kvalitet. I denne perioden bør kapasiteten måles jevnlig og det bør tas vannprøver til både fysikalsk-, kjemisk- og bakteriologiske analyser.

Etter henvendelse fra Hamarøy kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) vurdert tre kilder ved henholdsvis Steinsland, Øverås og Vegglandet med tanke på flaskevannsproduksjon. Et viktig kriterium for lokalisering av virksomhet rettet mot eksport av vann er tilgang til dypvannskai for å holde transportkostnadene så lave som mulig for å være konkurransedyktig i forhold til tilsvarende bedrifter lengre sør i Norge. Hamarøy kommune ligger i meget naturskjønne omgivelser. I tillegg er det svært lite langtransportert forurensning og forurensende virsomheter i området. Dette skulle være et godt grunnlag for markedsføring av et eventuelt kildevann. På grunnlag av befaring og utførte vannanalyser er vår vurdering at ingen av de undersøkte områdene/kildene har en slik karakter at vi vil anbefale videre undersøkelsen med hensyn til tapping av kildevann på flasker. Et alternativ til flaskevannsproduksjon kan være eksport av overflatevann i bulk (med skip), f.eks. vannet ved Vegglandet (Steinnesbenken). Dette vil være et ypperlig råvann som kun trengs å desinfiseres før det sendes ut på distribusjonsnettet, f.eks. i Nederland.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i området ved Bøsætra og langs Strynselva i områdene Stauri - Ytre Lunde og Heggøyna med tanke på grunnvannsuttak for reservevannforsyning til Stryn vassverk.
på grunnlag av hydrogeologiske undersøkelser som omfattet 2 georadarprofiler og 4 sonderboringer er det ikke påvist grunnvannsforekomster i området ved Bøsætra som kan være egnet for reservevannkilde for Stryn vassverk. De kartlagte løsmasseavsetningene danner for små grunnvannsmagasin og har for liten tykkelse av vannførende masser for større uttak av grunnvann.
I områdene Stauri - Ytre Lunde og Heggøyna viser undersøkelsene et topplag av sand og grus over mer finkornige sedimenter av finsand og silt. Tykkelsen av grove masser med god vanngjennomgang blir gjennomgående større oppover dalen. Forholdene for store uttak av grunnvann er best på elvesletta nord for Ytre-Lunde. Her viser en undersøkelsesboring at det er muligheter for å ta ut store mengder grunnvann (10-20 l/s pr. brønn) fra sand og grusmasser som går ned til ca. 14 m dyp. Fysikalsk-kjemiske analyser viser at grunnvannet, bortsett fra litt lav pH-verdi, har bra kvalitet.
Ved borehull 2 og 3 som ble boret i nærheten av Eikolas utløp i Strynselva, er det også muligheter for uttak av grunnvann. Særlig ved borehull 3 er det påvist masser med god vanngjennomgang. På disse lokalitetene er det mindre tykkelse av egnede masser og følgelig vil en eventuell brønn få et grunnere inntak enn ved borehull 1. Dette gjør disse lokalitetene mer utsatt for forurensninger fra dyrket mark/beitemark. På de andre lokalitetene hvor det er gjort boringer, er massene mot dypet for finkornige for større uttak av grunnvann.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i Aust- dalen like sør for Roan sentrum med tanke på grunnvannsuttak for vannforsyning til Roan vannverk. Georadarmålinger indikerte liten mektighet av dagnære grove avsetninger hvor det kunne være muligheter for grunnvannsuttak. Sonderboringer på de antatt mest lovende stedene viste da også at løsmassene mot dypet hoved- sakelig bestod av silt og leire som er for tett for uttak av grunnvann. Det ble ikke påvist muligheter for grunnvannsuttak fra noen av borhullene. Sammen med tidligere grunnvannsundersøkelser i Hagadalen og ved Kiran kan det dermed konkluderes med at det ikke finnes egnede grunnvannsforekomster i løsmasser som kan forsyne Roan vannverk.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utredet kapasitet og kvalitet på en grunnvannskilde ved Vormstad i Orkdal kommune. Grunnvannet slår ut i en kildehorisont i foten av en 100 m høy breelvterrasse. Det er foretatt prøvetaking av to ulike kildeutslag over en periode på ett år. Den totale kapasiteten på kildehorisonten er ikke målt, men er anslått til 5-10 l/s, mens kapasiteten på en brønn (kilde 1) varierer fra 0.9 til 1,25 l/s i prøvetakingsperioden. Grunnvannskvaliteten er god i det alle målte parametre tilfredsstiller både kravene til drikkevann og kravene til produksjon og frambud av mineralvann. Grunnvannet er svakt basisk og relativt stabil i kilde 2, mens i kilde 1 er det noe variasjon i alkalitet og i innholdet av kalsium, nitrat og særlig sulfat over året, men uten at dette har vesentlig betydning for kvaliteten. Det er ikke påvist koliforme- eller andre sykdomsfremkallende bakterier. Deler av kildehistorien har en kjemisk kvalitet som indikerer påvirkning fra gjødslet dyrket mark. Ved å plassere en ny produksjonsbrønn dypest mulig i avsetningen vil man kunne ta ut grunnvann som er lite påvirket av jordbruksaktivitet i nedslagsfeltet og godt beskyttet mot andre potensielle forurensningskilder.

NGU har på forespørsel fra Saltdal kommune gjort vurderinger av grunnvann som vannkilde til Halsmoen vannverk, Evensgård vannverk og Vensmoen vannverk. I tillegg er det foretatt en enkel vurdering av vannkilden til Røkland vannverk. Halsmoen og Evensgård vannverk forsynes i dag fra fjellbrønner, men kapasiteten er tidvis noe knapp. Vensmoen vannverk som forsynes fra en overflatevannskilde har tidvis kvalitetsproblemer. To sonderboringer ved Vensmoen indikerte små muligheter for grunnvannsuttak fra løsmasser. Ved alle de tre nevnte vannverkene er det ut fra eksisterende data, praktiske hensyn og feltbefaring gitt forslag til plassering av nye fjellbrønner. Berggrunnen i alle områdene består hovedsakelig av marmor som kan være en meget god vanngiver hvis borehullet krysser vannførende sprekker eller hulrom. Det anbefales derfor brønnboring i alle tre områdene. Røkland vannverk forsynes fra en kilde i marmor (karstkilde) inne på fjellet vest for Røkland. Kildens nedbørsfelt kartlegges før det eventuelt innføres restriksjoner på arealbruken i nedbørsfeltet. I tillegg må det gjennomføres bedre sikring av selve vanninntaket. Eventuell vannbehandling utover enkel filtrering og desinfisering, må vurderes på grunnlag av analyser av vannprøver innsamlet over en periode på minst ett år.