GRUNNVANNSKVALITET

Årsrapporten gir en oversikt over den virksomheten Norges geologiske undersøkelse (NGU) har hatt innenfor Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN) i 2012. Grunnvann fra 50 LGN-områder ble prøvetatt våren 2012 og grunnvann fra 52 områder ble prøvetatt høsten 2012. 106 vannprøver er analysert på NGU lab og ved Trondheim analysesenter. I 33 av områdene er grunnvannets kjemi overvåket i 10 år eller lenger og i 15 av områdene er samme brønn/kilde overvåket i 10 år eller mer.

This report documents the hydrochemical and stable isotope analyses on water samples and stable isotope analyses performed on mineral samples, all collected during a field expedition during July/August 2014 to several metal sulphide mining sites in the Zabaikalsk polymetallic province of south-eastern Siberia.

Årsrapporten gir en oversikt over den virksomheten Norges geologiske undersøkelse (NGU) har hatt innenfor Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN) i 2015. Grunnvann fra 52 LGN-områder ble prøvetatt i mai og juni 2015. 52 vannprøver (samt 2 blankprøver) er analysert på NGU lab og ved Trondheim analysesenter. I 43 av områdene er grunnvannets kjemi overvåket i 10 år eller lenger. Den lengste sammenhengende måleserien for grunnvannskvalitet i 1 brønn/kilde er LGN-område 24 Åstadalen der samme grunnvannskilde er overvåket i 31 år.
I det videre arbeidet med LGN vil det fra NGU sin side bli lagt vekt på å opprettholde 52 faste måleområder og å følge fastsatte prosedyrer for årlige prøvetakinger av grunnvannet slik at langtids trender i vannets kjemiske sammensetning fortsatt kan avleses.

I denne rapporten presenteres to typelokaliteter som begge er del av den større grunnvannsforekomsten Sunndalen som strekker seg fra utløpet av elvene Driva og Litldalselva cirka 15 km opp Sunndalen.
Typelokalitet Sunndalsøra er lokalisert ved utløpet av elven Driva. Forekomsten, som hovedsakelig består av sand- og grusavsetninger, ligger i en elveterrasse under Sunndalsøra sentrum. Forekomsten har et stort nedbørsfelt og god hydraulisk kontakt med Driva. Generell urbanisering og industri utgjør den største potensielle belastningen på grunnvannets naturlige kjemiske sammensetning. Typelokalitet Grødal ligger cirka 7 km øst for Sunndalsøra sentrum i et område med aktivt jordbruk. Også denne typelokaliteten har et stort nedbørsfelt. Jordbruk i form av potet-, korn- og grasproduksjon utgjør den største potensielle belastningen på grunnvannets kjemiske sammensetning.

I perioden juni 2017 – oktober 2018 ble det gjennomført hydrogeologiske undersøkelser og kartlegging av grunnvannets kjemiske tilstand i grunnvannsforekomsten under Odda sentrum.
Løsmassene i dette området domineres av elveavsetninger av sand og grus med stedvis betydelig mektighet. Grunnvannsforekomsten tilføres vann fra et stort nedbørsfelt i omliggende fjellområder samt fra elva Opo i flomperioder. Aktiviteter tilknyttet tidligere smelteverksindustri på forekomsten samt generell urbanisering utgjør den største potensielle belastningen på grunnvannsforekomstens kjemiske tilstand. Tidligere undersøkelser av jord i Odda har påvist stedvis betydelig grunnforurensing, spesielt på smelteverkstomten.

Grunnvannsforekomst Overhalla ligger på Brennmoan i Overhalla kommune og er en del av den
administrative vannforekomsten Overhalla/Grong. Grunnvannsforekomsten ligger i en elveterrasse
av sand og grus rett ved elva Namsen. Forekomsten står ikke i hydraulisk kontakt med Namsen og
har et begrenset nedbørsfelt der nydanning av grunnvann skjer gjennom infiltrasjon av nedbør på
selve forekomsten. Jordbruk med potet-, korn- og grasproduksjon utgjør den største potensielle
belastningen på grunnvannets naturlige kjemiske sammensetning. Forekomsten har siden 1978
vært en del av landsomfattende mark- og grunnvannsnett, og overvåking av vannkjemi har vist at
grunnvannet tidvis har hatt forhøyet nitratinnhold. Det ble i 2015 og 2016 utført
georadarundersøkelser og brønnetableringer for hydrogeologisk kartlegging av
grunnvannsforekomsten. I perioden 2015 – 2020 har det vår og høst blitt tatt vannprøver til
fysikalske og uorganiske kjemiske analyser samt bekjempningsmidler fra to overvåkingsbrønner
brønner og en kildebekk. Det er installert digitale loggere i overvåkingsbrønnene og i kildebekken for
høyfrekvente målinger av vannivå, vanntemperatur og elektrisk ledningsevne. Resultater fra
vannkjemianalysene viser, foruten sporadisk deteksjon av bekjempningsmidler, at
grunnvannsprøvene fra overvåkingsbrønnene sentralt inn på forekomsten har tilnærmet naturlig
grunnvannskjemi, mens tilsvarende prøver fra kildebekken viser forhøyde nitratverdier.
Nitratkonsentrasjonen i vannprøvene i kildeområdet ligger imidlertid innenfor grenseverdien for god
kjemisk tilstand. Logging av grunnvannets elektriske ledningsevne fra 2015 - 2020 har vist at
analyseresultatene til uttatte vannprøver er representative for grunnvannets kjemiske
sammensetning i denne perioden. Ut fra den utførte kartleggingen og overvåkingen karakteriseres
grunnvannsforekomst Overhalla å ha god kjemisk tilstand.

I forbindelse med Norges gjennomføring av krav og forordninger i EUs vanndirektiv og det underliggende
grunnvannsdirektivet er det i perioden juni 2017 - september 2019 gjennomført hydrogeologisk undersøkelser og
kartlegging av grunnvannets kjemiske tilstand til grunnvannsforekomst Gardermoen.
Grunnvannsforekomst Gardermoen dekker et område på ca. 70 km2 og er den desidert største selvmatende akviferen
i Norge. Forekomsten befinner seg i det store Hauerseterdeltaet som består av mektige breelvsavsetninger avsatt for
ca. 9500 år siden under siste fase av siste istid. Arealbruk på forekomsten varierer fra skog- og jordbruk, generell
urbanisering, til flyplassdrift og militære øvingsfelt, og har følgelig varierende belastningssituasjon med mange
potensielle forurensningskilder.
I forbindelse med kartleggingen av grunnvannsforekomsten har det blitt gjennomført feltbefaringer og geofysiske
undersøkelser. To områder, et i det nordlige område av forekomsten tilknyttet Risvassdraget og et i det sørlige
området tilknyttet vassdragene Sogna og Vikka, er valgt til kartlegging av grunnvannsforekomstens kjemiske tilstand.
De to delområdene representerer to hydrogeologisk adskilte utstrømningsområder for grunnvann og som til sammen
dekker store deler av nedbørsfeltet til grunnvannsforekomsten. Det har i prøvetakingsperioden blitt tatt vannprøver to
ganger i året fra fire lokaliteter i sør og tre nord for standard fysikalske og kjemiske laboratorieanalyser samt for
analyser av et utvalg av organiske miljøgifter (THC, BTEX, PCB, PAH, VOC). Vannprøvene fra det sørlige området har
også blitt analysert for innhold av en rekke PFAS-forbindelser. Det er også installert digitale loggere ved tre av de syv
prøvelokalitetene for automatisk logging av trykk, temperatur og elektrisk ledningsevne. Basert på analyseresultatene
fra undersøkelsene er grunnvannets kjemiske sammensetning i grunnvannsforekomst Gardermoen generelt lite
påvirket av menneskelige aktiviteter i området. Et unntak fra dette er funn av PFAS-forbindelser i prøvelokalitetene i
det sørlige undersøkelsesområde, og som er knyttet til utslipp fra flyplassaktiviteten i nedbørsfeltet. Det er per i dag
ikke etablerte grenseverdier for god kjemisk tilstand i grunnvann for PFAS-forbindelser, men det pågår et arbeid i regi
av EUs vanndirektiv/grunnvannsdirektiv for å etablere slike. I påvente av resultater fra dette arbeidet klassifiseres
grunnvannsforekomst Gardemoens kjemiske status foreløpig som uavklart.
Det anbefales at overvåkingen av grunnvannsforekomst Gardermoen fortsetter og da med spesielt fokus på kilder og
spredningsmekanismer for PFAS til grunnvann og omliggende vassdrag. Det vil i det videre arbeidet med kartlegging
og overvåking av grunnvannsforekomst Gardermoen være nyttig og knytte seg opp mot OSLs miljøovervåkingsprogram
for å få tilgang til både vannkjemidata og etablerte overvåkingsbrønner.

Grunnvannsforekomst Mosjøen utgjør deler av et større grunnvannsmagasin i et fjordelta som elva Vefsna
har bygd ut innerst i Vefsnfjorden. Forekomsten, som hovedsakelig består av sand- og grusavsetninger,
ligger under den eldre delen av Mosjøen sentrum. Generell urbanisering og industri utgjør den største
potensielle belastningen på grunnvannets naturlige kjemiske sammensetning. Høsten 2016 ble det
gjennomført hydrogeologisk kartlegging av forekomsten med georadar, grunnboringer og etablering av
overvåkingsbrønner. Automatiske brønnloggere for måling av grunnvannsnivå, grunnvannstemperatur og
elektrisk ledningsevne ble installert i overvåkings-brønnene. I perioden september 2016 til juni 2020 er det
vår og høst tatt ut grunnvannsprøver fra to overvåkingsbrønner til fysikalske og uorganiske kjemiske
analyser samt analyser av utvalgte organiske forbindelser (hydrokarboner, PAH, BTEX og PCB). Det ble
samtidig utført manuelle målinger av grunnvannsnivå og avlesning av digitale brønnloggere.
Den hydrogeologiske kartleggingen viser at grunnvannsforekomst Mosjøen har et svært begrenset
tilstrømningsområde og at grunnvannsnivået i deler av forekomsten er påvirket av tidevannsfluktuasjoner,
nedbør og varierende vannføring i de tilstøtende elvene Vefsna og Skjervo. Det ble funnet organiske
forurensninger i flere av grunnvannsprøvene fra overvåkingsbrønnene, men konsentrasjonene var
gjennomgående meget lave. Det registreres samtidig lave konsentrasjoner av nitrat og tungmetaller, men
høye konsentrasjoner av ammonium i samtlige uttatte grunnvannsprøver. Det antas at kilden til de
organiske forurensningene stammer fra eldre nedlagte deponier og mekanisk industri. Selv om det er
funnet organiske forurensninger i grunnvannsprøvene er det ikke forventet at utlekking av grunnvann til
elvene Vefsna og Skjervo vil gi målbare miljøbelastninger i vassdragene.
Det er knyttet usikkerhet til representativiteten til uttatte grunnvannsprøvene da logging av grunnvannets
elektriske ledningsevne viser stor variasjon i den ene overvåkingsbrønnen i måleperioden. På bakgrunn
av dette er den kjemiske tilstanden til grunnvannsforekomsten angitt som uavklart. Det anbefales derfor at
overvåkingen av grunnvannsforekomsten fortsetter for å gi et bedre statistisk grunnlag for å kunne angi
den kjemiske tilstanden til grunnvannsforekomst Mosjøen.