RASFARE

I et samarbeid med Statens vegvesen Region Midt har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utført berggrunnsgeologisk og strukturgeologisk kartlegging i områdene der E39 er planlagt å krysse Romsdalsfjorden bl.a. med tunnel under fjorden. I tillegg har NGU vurdert om det finnes hittil ukjente ustabile fjellparti som kan være en trussel for den planlagte fjordkrysningen.
Et nytt Berggrunnsgeologisk kart i målestokk 1: 50.000, som dekker området rundt planlagte krysning av Romsdalsfjorden ved Molde, er utarbeidet. Det er også laget et vertikalsnitt over antatt geologi langs tunneltracé. Kjent kunnskap fra tidligere og resultater fra ny kartlegging i felt er benyttet. Bergartene i området er beskrevet og vist med bilder. Berggrunnsgeologien langs tunneltracéen er usikker under Romsdalsfjorden, og NGU anbefaler at dette forbedres ved at kjernene fra pågående boringer logges og resultatene inkluderes i vertikalsnittet langs tunnelen.
Strukturgeologien i området er kartlagt i detalj og satt inn i et regionalt bilde. Forkastninger og foldinger er beskrevet og detaljert informasjon om foliasjon og sprekkeplan er vist. Det gis en vurdering av seismisitet, en strukturgeologisk tolkning og mulige ingeniørgeologiske konsekvenser beskrives.
Det kjente ustabile fjellpartiet Oppstadhornet viser en konstant bevegelse på fra 1,7 til 2,7 mm pr. år. Dette har pågått over lang tid som en kontinuerlig prosess, og sannsynligheten for at hele partiet går i fjorden ligger mellom 1/1000 og 1/5000. Skulle det gå i fjorden må en påregne en oppskylling mellom 30 og 40 meter på sørsida av fjorden. To andre kjente ustabile fjellparti på vestsida av Otrøya, Bendsethornet og Ræstadhornet, har mindre volum, og en mulig flodbølge blir betydelig mindre. Sannsynligheten for at disse går i fjorden er mindre enn 1/5000. Over Otrøya og Julneset er det foretatt InSAR-analyser uten at disse viser tegn til hittil ukjente ustabile fjellparti.

In continuation to the various ground geophysics data collected at the unstable rock slope area at Åknes during the past 15 years, NVE commissioned GeoExpert AG from Switzerland to perform additional seismic investigations. These investigations were aimed at helping to determine the thickness of the overburden material and of the fractured bedrock. It was also of interest to image tectonic faulting within the bedrock. The seismic acquisition was distributed in three profiles with a total length of 2.7 km. During the processing stage, GeoExpert AG implemented WET (Wave Eikonal Traveltime) inversion on these three profiles using Rayfract software. Inversion utilized a starting model acquired by DeltatV method and a 50-iterations single run. Results were presented in a report delivered to NVE, together with the first break pickings of the raw data.
NGU has done extensive research and testing on the use of Rayfract program and has obtained specific knowledge via modeling of synthetic data and real data processing as to the optimized parameters a user should pick when vertical structures such as fracture zones in bedrock are investigated. NVE has provided NGU with the refraction seismic data to undergo reprocessing in Rayfract using a different approach than GeoExpert AG. Eventually, results would be delivered to NVE in a format compatible with the Åknes 3D model built in PETREL software by Schlumberger.

Tussafoten ligger i en sørvendt skråning ca. 1100 m over Øvre Eidfjord og Eidfjordvatnet,
Eidfjord kommune. En ca. 35 meter høy bakskrent avgrenser det ustabile fjellparti. Den er
dannet av to vertikale sprekkesett eller forkastninger som er orientert ØSØ-VNV og Ø-V. De
laterale grensene tolkes som utviklet, selv om de er dekket av løsmasser. Det er uklart hvilke
strukturer som danner dem. Den nedre grensen kan ikke lokaliseres nøyaktig da den er dekket
av løsmasser, men kan tolkes som fullt utviklet og som en overgangssone fra helt oppsprukket
fjell til intakt fjell over en lengde på ca. 100 m. InSAR data i dette området er preget av støy
grunnet løsmasser og vegetasjon, og kan dermed heller ikke brukes til å fastsette den nedre
grensen mer nøyaktig enn dette. I dette området finnes flere steinsprangskilder. Glideplanet
dannes trolig av en flate orientert ca. 195/24, en orientering som ligner på flere forkastninger
observert i området. Det ustabile fjellpartiet kan deles i to delområder. Det østlige området
(delområde B) er helt oppsprukket og viser bevegelser mellom ca. 5 og 8 cm/år. Det vestlige
området består av en relativt intakt blokk som beveger seg ca. 2 cm/år. Da den kan ikke rase
ned uten det østlige område er det vurdert et scenario som omfatter hele det ustabile fjellpartiet
(delområde A), men ingen scenario som omfatter det vestlige område isolert sett. Det finnes
ingen fjellskredavsetninger i området. Volumet av hele det ustabile fjellparti (delområde A) er
estimert til 13.4 millioner kubikkmeter, mens volumet av delområde B er estimert til 5.6 millioner
kubikkmeter. Det er ikke definert et delområde i fronten av delområde B siden det ville få en
lavere faregrad enn delområdet B. I tillegg er bevegelseshastigheten ikke større på fronten enn
lengre opp i delområde B.
Begge delområder er klassifisert med høy faregrad. Et fjellskred fra Tussafoten kan nå flere
boliger i Øvre Eidfjord. Over hundre personer kan befinne seg i utløpsområdet. Når det gjelder
delområde A kan en del av fjellskredet nå Eidfjordvatnet, men det er beregnet at en flodbølge
ikke vil føre til ytterligere konsekvenser. Fra begge delområder vil avsetningene også kunne
demme opp elva Bjoreio. Nedstrøms flom vil ikke ha ytterligere konsekvenser. På grunn av de
høye konsekvenser er begge delområder klassifisert med høy risiko.