RASFARE

Hazard and risk assessment of the Skutshorn unstable rock slope above Vangsmjøse (Vang, Innlandet)

NGU-RAPPORT
2024.011
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2024
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
333500
Summary
Skutshorn is located at an SSE dipping slope north of Vangsmjøse (Vang municipality, Innland county). The unstable rock slope is split into a larger scenario (scenario A) to the east and a smaller scenario (scenario B) to the west, which are separated by a niche of failure related to an earlier rock slope failure. This prehistoric failure had a similar volume to scenario B and the deposit is preserved on the bottom of lake Vangsmjøse.
Forfattere
Hermanns, Reginald L
Pullarello,J.
Anda, E.
Kristensen, L.
Indrevær, K.
Bredal, M.
Larsen, B.E.
Snook, P.
Bendle, J.
Eilertsen, R.
Eiken, T.
Linge, H.
Kommune
VANG
Fylke
INNLANDET
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Skredfarevurdering i Malmefjorden, Fræna kommune, Møre og Romsdal

NGU-RAPPORT
87.146
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1987
ISSN
0800-3416
Summary
Rasfaren i boligfeltet Malmefjorden I er beregnet på grunnlag av en systematisk kartlegging av skredavsetninger. Øst for Malmefjorden ligger en stor skredur som strekker seg ned i deler av boligfeltet. Skredmassene er bygd opp av gjentatte steinsprang, snøskred og løsmasseskred. Disse prosessene som tok til rett etter siste istid (ca. 12 000 år siden) pågår fortsatt. Steinspranget som i 1986 som i 1986 gikk ned i boligfeltet må sees i denne sammenheng. Risikoen for skred ned i boligfeltet er beregnet som forventet hyppighet av skred pr. tomt. Denne varierer fra ett skred pr. 140 år til ett pr. 1000 år. Den nordlige delen av boligfeltet er mest utsatt for steinsprang, mens snø- og løsmasseskred representerer den største risikoen i den sørlige delen. Av aktuelle sikringstiltak bør en i første rekke bevare skogen i rasskråningen. Solid tettvokst skog hindrer utløsning av snøskred og kan i noen grad redusere rekkevidden av snøskred og steinsprang. Det kan også være aktuelt å sikre den sørlige delen av feltet mot snøskred. Effektiv sikring mot steinsprang er lite realistisk.
Forfattere
Blikra, Lars H.
Anda, Einar
Kommune
HUSTADVIKA
Fylke
MØRE OG ROMSDAL
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Refraksjonsseismiske målinger ved Hemnesberget, Hemnes kommune, Nordland

NGU-RAPPORT
95.034
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1995
ISSN
0800-3416
Summary
Refrakjsonsseismiske målinger er utført langs to profiler nær et moloanlegg ved Hemnes Marina, Hemnesberget i Nordland. Målingene ble utført på oppdrag fra Nordland Teknikk A/S, Sandnessjøen. Undersøkelsene ble foretatt i et område der materiale fra moloen hadde rast ut. Hensikten med målingene var å få et grunnlag for vurdering av risikoen for nye ras. Profil P1 er målt langs rasretningen, og viser stort sett løsmassetykkelser i området 0,5-1,5 m. Det er ikke påvist økte løsmassetykkelser langs profilet. Det er derfor lite trolig at en her har rasfarlige masser. Profil P2 er målt parallelt med moloen og viser en tydelig forsenkning/dyprenne i fjell ved starten av profilet. Løsmassetykkelsen er her maksimalt 14 m. Dette området kan utgjøre en potensiell risiko for eventuelle seinere ras. Det bør derfor utføres geotekniske undersøkelser for ytterligere å få vurdert denne risikoen.
Forfattere
Mauring, Eirik
Koziel, Janusz
Kommune
HEMNES
Fylke
NORDLAND
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Skredfarevurdering i forbindelse med undersjøiske kabeltraséer i Fedafjorden, Vest-Agder.

NGU-RAPPORT
98.144
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1998
ISSN
0800-3416
Summary
I forbindelse med at Statnett planlegger å plassere likestrømskabler på bunnen av Fedafjorden, har NGU foretatt en skredfarevurdering. Et markert forkastningssystem (Fedafjordforkastningen) går langsetter fjorden, og berggrunnen er gjennomsatt av sprekker i forskjellige retninger. Studier av flybilder og befaring langs fjordsidene viser at sørsiden av fjorden er mest ustabil. Her har det vært en rekke mindre og større utglidninger fra de bratte fjellsidene. Det er registrert flere store fjellskred på land, både på sørsiden og nordsiden av fjorden. Flere av utglidningene og skredurene en finner på land kan en se fortsettelsen av ut i fjorden. Disse har dels gått ut til sentrale deler av fjordbassenget. På fjordbunnen ser en også store, isolerte fjellblokker som er tolket til å være kommet på plass ved at enkeltblokker har rullet og hoppet nedover fjordsiden. Rekkevidden av disse steinsprangene er imidlertid oftest begrenset, og blokkene har stoppet opp før de har nådd sentrale deler av fjorden. I fjorden mellom Listranda og Indre Stuvik har en i tillegg hatt en stor, undersjøisk utglidning av løsmasser. Sammenligner en Fedafjorden med andre fjordsystemerr i Norge, er det klart at fjellsidene er meget ustabile. Fjellskred vil bevege seg nedover bratte fjellsider til de når detn flate fjordbunnen. Der vil skredmassene kunne overbelaste løsmassene, og utløse løsmasseskred som kan føre med seg blokker og stein langt utover fjordbunnen. Det foreligger lite data som kan brukes til å si noe om alderen på de store skredene i Fedafjorden, og derfor er det også en del usikkerhet knyttet til estimering av skredfare. Vi har funnet at i løpet av de siste 10 000 år har det i hele fjordsystemet gått ca. 10 større skred som har krysset fjordbunnen og hatt potensiale til å kutte alle kabler på fjordbunnen. En blydatering viser at minst ett av disse er yngre enn 1000 år. Vi har dermed est
Forfattere
Bøe, Reidulv
Blikra, Lars Harald
Reite, Arne
Thorsnes, Terje
Kommune
FARSUND
FLEKKEFJORD
KVINESDAL
Fylke
AGDER
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Testprosjekt Finneidfjord; Integrert skredfarekartlegging - metodevurdering. Foreløpig rapport.

NGU-RAPPORT
98.146
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1998
ISSN
0800-3416
Summary
I denne rapporten gis en foreløpig oppsummering av Testprosjekt Finneidfjorden, som er et av testprosjektene foreslått i Statens kartverks prosjekt "Videreføring av kartlegging av fare for løsmasseskred i Norge". Testprosjektet er utvidet geografisk i forhold til forslaget i forprosjektet til også å gjelde Balsfjord hvor det i 1988 gikk et fatalt leirskred med tap av menneskeliv. Testprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens kartverk og NGU. Innenfor prosjektet er det fokusert på anvendelsen og nytten av ulilke geologiske og geofysiske metoder for å påvise skredfarlige sedimenter i sjøen og strandnært på land. I tillegg er det lagt ned en betydelig innsats på å sammenstille både eksisterende og nyinnsamlede data i forskjellige GIS-verktøy for å lette tolkningen av data og å se sammenhenger mellom de forskjellige datasett. Målet er å komme fram til de mest kostnadseffektive metoder for en sikker påvisning av skredfarlige områder i strandsonen. I tidsrommet august til oktober 1998 er det samlet inn nye data i Finneidfjord og Balsfjord. Følgende metoder er benyttet: refleksjonsseismikk, sidesøkende sonar, enkel- og multistråle-ekkolodd, georadar og refraksjonsseismikk. I tillegg er bunnsedimentene i Sørfjorden og i Balsfjord prøvetatt, og det er gjennomført kvartærgeologisk kartlegging og gravinger på land i Balsfjord. Det er påvist flere områder med ustabile løsmasser. Geotekniske undersøkelser som Statens Vegvesen i Troms har gjennomført, bekrefter uavhengig at områdene har stabilitetsproblemer. Alle metodene som er testet er nyttige i en skredfarevurdering, og foreløpig synes det klart at kvartærgeologiske kart, seismikk og en type detaljtopografi/bilder av sjøbunnen er nødvendige data. Endelig rapportering foretas i mai-1999.
Forfattere
Longva, Oddvar
Blikra, Lars Harald
Mauring, Eirik
Thorsnes, Terje
Reither, Else
Kommune
HEMNES
BALSFJORD
Fylke
NORDLAND
TROMS
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Marine skredprosesser i Trondheimsleia og Trondheimsfjorden - fase 1.

NGU-RAPPORT
99.079
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1999
ISSN
0800-3416
Summary
Det er utført undersøkelser av marine skred- og sedimentasjonsprosesser i utvalgte deler av Trondheimsleia og Trondheimsfjorden ved hjelp av multistråleekkolodd, grunnseismikk og korte kjerner. Ett av formålene med undersøkelsen har vært å kartlegge skredfare, som kan påvirke plassering av en gassrørledning mellom Tjeldbergodden og Skogn. Fire områder er pekt ut som spesielt skredutsatte. I Korsfjorden sør for Rødberg er det stor sedimenttilførsel fra Gaulosen og Orkdalsfjorden, der det senest gikk et stort skred i 1930. I Korsfjorden blir sedimentene hovedsakelig avsatt som turbiditter, som kan erodere havbunnen. I en kanal på bunnen av Gaulosen og Ytre Orkdalsfjorden skjer det utrasninger, som muligens skyldes utstrømming av grunnvann fra de mer grovkornete kanalsedimentene. Også utrasninger fra havneområdet i Trondheim/munningen av Nidelva avsettes som turbiditter i trasområdet i Trondheimsfjorden. Unge ras er også kartlagt i dypålen av Trondheimsfjorden nordvest for Midtfjordsgrunnen. I området mellom Rørvik og Tautraryggen har det gått tallrike skred i senglasial og tidligere i holocen, og fjordbunnen er kraftig raviniert. Også et område i Trondheimsleia nord for Agdenes samt dypålen i Trondheimsfjorden øst for Leksvik peker seg ut som potensielt skredutsatte. I enkelte områder har vi for lite data til å kunne anslå skredfaren med sikkerhet. Rapporten inneholder derfor også forslag til oppfølgende undersøkelser langs rørledningstraseen.
Forfattere
Bøe, Reidulv
Thorsnes, Terje
Longva, Oddvar
Mauring, Eirik
Ottesen, Dag
Sveian, Harald
Kommune
AURE
HITRA
HEIM
ØRLAND
INDRE FOSEN
ORKLAND
SKAUN
TRONDHEIM
Fylke
TRØNDELAG
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Sedimenter og sedimentasjosmiljø i Trondheimsleia og Trondheimsfjorden oppsummering av undersøkelser (fase 2) i forbindelse med gassrørledningstrase Tjeldbergodden - Skogn

NGU-RAPPORT
2000.045
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2000
ISSN
0800-3416
Summary
Det er utført maringeologiske undersøkelser i Trondheimsleie og Trondheims- fjorden ved hjelp av multistråleekkolodd, grunnseismikk og prøvetaking. Hovedresultatene av undersøkelsen, som har vært kartlegging av skredfare mellom Tjeldbergodden i Møre og Romsdal og Skogn i Nord-Trøndelag, er rapportert tidligere (NGI 2000). I denne rapporten gir vi en sammenstilling og tolkning av bunnsedimentene og avsetningsmiljøet på denne strekningen. De 4 vedlagte bunntypekartene i målestokk 1:50000 er basert på all tilgjengelig informasjon. Rapporten gir også generelle beskrivelser av stratigrafien i avsetningsbassengene, og i enkelte områder diskuteres utviklingen av sediment- asjonsforholdene grundigere. Dette er i første rekke utført der sedimentkjerner er tatt med M/S Bucentaur i 1999. Disse har gitt et viktig bidrag til tolk- ningen av de akustiske dataene, og har gjort det mulig å ekstrapolere informa- sjon til steder uten prøver.
Forfattere
Bøe, Reidulv
Rise, Leif
Mauring, Eirik
Thorsnes, Terje
Fylke
MØRE OG ROMSDAL
TRØNDELAG
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Foreløpig fare- og risikovurdering av ustabile fjellpartier ved Jasete-Furekamben-Ramnanosi, Aurland kommune

NGU-RAPPORT
2011.025
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2011
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
310100
Summary
NGU utfører kartlegging av store fjellskred på oppdrag fra NVE. Fare-og risikoklassifisering av objekt inngår som en del av oppdraget. Det pågår pr. i dag kartlegging i tre fylke; Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Resultatene fra denne kartleggingen vil ligge til grunn for hvilke objekt NVE vil bistå med ressurser til risikoreduserende tiltak, som i hovedsak vil være overvåking og varsling.
Siden 2005 har NGU årlig utført arbeider ved det ustabile fjellpartiet Stampa i Flåmsdalen i Aurland oppsummert i denne rapporten. Ulike metoder for registrering av bevegelse har blitt benyttet, slik som dGPS, tolkning av flyfoto, luftbåren laserskanning, bakkebasert lidarskanning og strukturgeologiske analyser av data samlet i felt.
Forfattere
Hermanns, Reginald L.
Bunkholt, Halvor
Böhme, Martina
Fischer, Luzia
Oppikofer, Thierry
Rønning, Jan Steinar
Eiken, Trond
Kommune
AURLAND
Fylke
VESTLAND
Tilgjengelig
NGU-biblioteket
Prosjekt
ROS analyse for fjellskred i Sogn og Fjordane

Recommended hazard and risk classification system for large unstable rock slopes in Norway

NGU-RAPPORT
2012.029
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2012
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
335800
Summary
Catastrophic failure of large rock slopes in Norway has several times per century led to rock avalanches or large rock falls, which impacted into settlements directly, but also caused either a displacement wave when impacting a water body or damming of narrow valleys with often fatal consequences. Such events will also occur in the future. Therefore, the Geological Survey of Norway (NGU), following its obligation towards society and the Norwegian Water and Energy Directorate (NVE) carries out systematic geologic mapping of potentially unstable rock slopes that might fail catastrophically. Within the last years mapping in only three of the 17 relevant counties of Norway has revealed more than 300 sites of potential future rock slope failures. This number necessitates a systematic mapping approach that focuses on the relevant geological data for assessing the likelihood of failure. Furthermore, it requires prioritization of follow-up activities, such as periodic or permanent monitoring, early-warning systems, and other mitigation measures. As the likelihood of failure cannot be given quantiatively with today's scientific knowledge, the risk analysis is built on a qualitative hazard analysis and a quantitative consequence analysis.
Forfattere
Hermanns, Reginald
Oppikofer, Thierry
Anda, Einar
Blikra, Lars Harald
Böhme, Martina
Bunkholt, Halvor
Crosta, Giovanni B.
Dahle, Halgeir
Devoli, Graziella
Fischer, Luzia
Jaboyedoff, Michel
Loew, Simon
Sætre, Stine
Yugsi Molina, Freddy
Tilgjengelig
NGU-biblioteket
Prosjekt
Hazard and risk classification for large rock slope

Fare- og risikoklassifisering av det ustabile fjellpartiet Storhaugen blokk i Manndalen, Troms

NGU-RAPPORT
2015.050
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2015
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
310000
Summary
Storhaugen blokk ligger i en vestvendt skråning omtrent 1020 m ovenfor Fjellstad i Manndalen (Kåfjord kommune, Troms). Det ustabile fjellpartiet ble rekognosert fra helikopter i 2010 og ble skannet med en bakkebasert laserskanner i 2012 og 2013. Data fra satellittbasert radarinterferometri (InSAR) er tilgjengelig fra forskjellige satellitter og strekker seg over flere år. Videre ble fjellpartiet innmålt med et LiSALab bakkebasert InSAR system.
Et ustabilt fjellparti er avgrenset av en fullstendig åpen baksprekk. Det er ingen synlige åpninger langs den nordlige grensen av det ustabile fjellpartiet, mens den sørlige flanken er helt frittstående. Strukturer er innmålt ved bruk av detaljerte terrengdata fra en bakkebasert laserskanner. De kartlagte strukturene viser at det er mulig med en utvelting og utglidning av det ustabile fjellpartiet ved Storhaugen. Den øverste delen av det ustabile fjellpartiet karakteriseres av en sterkt oppsprukket bergmasse. To scenarioer har blitt definert for Storhaugen blokk basert på morfologi og endringer av egenskaper i fjellmassivet. Det største estimerte volumet er rundt 2,8 millioner m³ (scenario A). Dette scenarioet ansees som urealistisk pga. mangel av tegn til tidligere gravitativ deformasjon. Det mindre scenarioet (scenario B) har et volum av rundt 0,6 millioner m³. Hverken bakkebaserte eller satellittbaserte radarmålinger (InSAR) viser noen signifikante og koherente bevegelser av det ustabile fjellpartiet. Lokalbefolkningen rapporterer høy steinsprangsaktivitet fra Storhaugen blokk, og det er flere kildeområder for steinsprang både innenfor og utenfor det definerte ustabile fjellpartiet. Det finnes avsetninger fra tre fjellskred i dalen, der to har kildeområdene rett tilstøtende det aktuelle ustabile fjellpartiet. Faregraden til Storhaugen blokk er klassifisert til middels. Det er 1 beboer i utløpsområdet. I tillegg kommer 1 lagerbygning og 2 landbruksbygninger. Konsekvensene plotter dermed i lav konsekvensklasse. Storhaugen blokk er etter dette klassifisert som et ustabilt fjellparti med lav risikograd.
Forfattere
Böhme, Martina
Molina, Freddy Yugsi
Dehls, John
Hermanns, Reginald L.
Kommune
KÅFJORD
Fylke
TROMS OG FINNMARK
Tilgjengelig
NGU-biblioteket
Prosjekt
ROS analyse for fjellskred i Troms