STRANDFORSKYVNING

Den kavartærgeologiske kartleggingen av kartbladene Arendal 1611 IV og Tromøy 1611 I ble foretatt i 1994 og 1996 som en del av den systematiske kartleggingen i M 1:50 000 som ble gjort i NGUs regi i Vestfold og nedre Telemark. Beskrivelsen gir en kort oversikt over berggrunn, landformer, isbevegelser og landhevning/strandforskyvning før de enkelte løsmasser blir klassifisert og beskrevet. Mye av det småkuperte landskapet er dominert av bart fjell eller tynt, usammenhengende dekke av morenemateriale. De største og mest markerte løsavsetningene finnes i forbindelse med Raet i form av randmorener og breranddeltaer. Under marin grense er det stedvis avsatt mektige finkornige hav- og fjordavsetninger, særlig i forsenkninnger og tidligere fjordbassenger langs Ramorenen og i de store dalsenkningene som for eksempel Nidelvas dal. Til slutt i beskrivelsen gis det en kort vurdering av løsmassenes egnethet til forskjellige formål. De kavartærgeologiske kartene er digitalisert og plottekart følger vedlagt.

Steinsøylene på Nesøya består av sammenkittet skjellsandsom ble dannet på en tid da havet sto høyere enn i dag. Under landhevingen ble skjellsanden tørrlagt, og bølgevaskingen fjernet det meste av materialet slik at kun enkelte søyler og løse blokker er igjen. Den største søylen er 160 cm høy og 90 cm i diameter ved roten. Alderen til skjellsanden varierer mellom 10.000 og ca. 2500 år, og sammenkittingen skjedde sist i denne perioden, altså for ca. 2500 år siden. Årsaken til at søylene har den størrelse og den form som vi kan se i dag, kan enten være at sammenkittingen bare skjedde enkelte steder, eller at sammenkittingen var av ulik fasthet og dermed motsto bølgevaskingen bedre noen steder enn andre.

Den kvartærgeologiske kartleggingen av kartblad Vinjeøra ble foretatt i 1995 og 1996 som en del av den systematiske kartleggingen i M 1:50 000 som ble gjort av NGU. Beskrivelsen gir en kort omtale av geologiske hendelser i kvartærtiden og prinsippene for kvartærgeologsk kartlegging, blant annet med hensyn til løsmassinndeling, mektighet og lagfølge, kornstørrelse og overflateformer. Den gir en meget kort omtale av berggrunnsgeologi og landskapsformer. Deretter beskrives ulike avsetningstyper som forekommer innen kartbladet, både med hensyn til utbredelse, mektighet og karakteristiske egenskaper. Geologisk utvikling med hovedvekt på sluttfasen av isavsmeltningsforløp, strandforskyvning, elve- og bekkeerosjon og skred og andre massebevegelser. Til slutt omtales løsmassenes egnethet til ulik bruk. Det kvartærgeologiske kartet er digitalisert og plottekart er vedlagta

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utviklet en databasestruktur for registrering av marin grense (MG) i Norge. MG-verdier fra en rekke ulike kilder er registrert i databasen. Denne rapporten er et supplement til databasen og beskriver blant annet parametrene som er inkludert. Usikkerhet knyttet til MG-informasjonen vurderes også.
MG gjenspeiler det høyeste nivået havet har stått i forhold til landområdene i sluttfasen av siste istid og utgjør således høyeste mulige nivå for en utbredelse av hav- og fjordavsetninger. En kartlegging av MG muliggjør samtidig en avgrensing av områder hvor det potensielt kan finnes kvikke og sensitive leirer. Informasjon vedrørende tidligere havnivå er også av betydning for forståelsen av landskapsutvikling generelt.

Rapporten er skrevet av deltakerne på ekskursjonen (masterstudenter fra UiB), med innspill fra faglig ansvarlig og leder (Lars Olsen, NGU/UiB). Tematisk omhandler rapporten én del med innledning og litteraturliste for ekskursjonen (I), en annen del med dagsrapporter fra besøkte lokaliteter (II A) og en tredje del med faglige temaer belyst på et seminar avhold som første dag på ekskursjonen (II B). Ekskursjonen inneholdt et bredt spekter av kvartærgeologiske dannelser, inkludert kalktuff, grotter og karstfenomener, ulike landformer både i løsmasser (breelvløp, lateralrenner, slukrenner, slukåser, eskere, drumliner, etc.) og fast fjell (bergrenner, jettegryter, isskuringsstriper), og forskjellige avsetninger og lagfølger, nok til å dekke 8-9 dagers ekskursjon.

I forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske utgravninger i perioden 2015-2018 i Melhus kommune, Sør-Trøndelag, er det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid. Rapporten er en videreføring av NGU-rapport 2017.002 med mer detaljert kartlegging og analyse av geologi og landskapsutvikling langs Gaula. I rapporten er det fokus på områdene fra Hofstad til Kvål (område 1) og fra Evjengrenda til Hovin (område 2). Metodene som er brukt er feltbefaring, analyse av foto og LiDAR-data, tolkning av geofysiske og geotekniske data, samt 14C-datering av organisk materiale.

Marin grense (MG) definerer det høyeste nivået havet har stått i et gitt område etter siste istid. MG
representerer dermed det høyeste naturlige nivået i landskapet hvor det kan forekomme marin leire og er
følgelig svært viktig informasjon, for eksempel i forbindelse med arealplanlegging og skredfarevurderinger.
Informasjon om MG-registreringer (punkter), modellert marin grense (linje) og avledete temakart som
«tidligere havdekte områder» (polygoner) er tilgjengelig i kartinnsynet for Løsmasser – nasjonal
løsmassedatabase (http://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/). Informasjonen er også tilgjengelig som WMStjeneste.
Datasettet marin grense inngår i det offentlige kartgrunnlaget (DOK) og kan lastes ned fra ngu.no
og geonorge.no.
I 2020 ble det påbegynt en oppdatering av MG-datasettet med mål om å kvalitetssikre innholdet, blant annet
ved hjelp av nye, mer presise høydedata. I tillegg ble datasett-strukturen utvidet for å kunne angi MGregistreringer
som på faglig grunnlag skulle utelates fra MG-modelleringen. Denne rapporten dokumenterer
det faglige grunnlaget for registrering av MG i Norge og for den landsdekkende modelleringen basert på
MG-informasjonen. I tillegg er datasett-strukturen beskrevet og resultatene av endringene diskutert. Etter
oppdateringen inneholder MG-datasettet 1907 registreringer. Registreringene er blitt benyttet for å modellere
nye landsdekkende MG-linjer og -flater som viser områder i Norge som har vært dekket av havet, altså
arealer under MG. Som en følge av oppdateringene ligger MG mange steder i landet nå noe høyere i
terrenget enn det som tidligere har vært angitt.