KORNFORDELING

Formålet med arbeidet var å fremskaffe detaljert kartmateriale over de mektige løsmassene i dalen. Kartleggingen ble utført etter tradisjonelle feltmetoder. Dalbunnen ble prioritert under kartleggingen. De bratte dalsidene ble i stor utstrekning tolket på flybildene i målestokk 1:15 000. Deler av to kart i offesiell inndeling er satt sammen til det foreliggende kart. Hornindalen preges av et mektig dekke med morenemateriale forøvrig helt unikt for Vestlandet. Breelvavsetningene er generelt små og bare få avsetninger er aktuelle som sand- og grusressurser. En har både erosjons- og akumulasjonsspor etter en bresjø i Hornindal. Bresjøavsetningene er konsentrert til dalens nedre del. Ved Grodås har en mektige elveavsetninger som kan være aktuelle som sand- og grusressurser. En har også kartlagt myr, ur og skredmateriale.

I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad Elverum 2016 IV, ble det innsamlet 311 jordartsprøver. Alle disse prøvene er ana- lysert, og sedimentologiske parametre og kornfordelingskurver er beregnet. Videre er det foretatt bergartsbestemmelser på 4-8 mm korn og geokjemiske analyser. Dette materialet er for omfattende til å bli presentert i en kart- bladbeskrivelse, noe som har vært vanlig til nå. En del av dette materialet er derfor lagret i NGU's databank (de sedimentologiske parametre) og ut- skrifter av disse kan en få tilsendt. Veiledning om dette er gitt i rapporten. En kan også få uttegnet kornfordelingskurver fra databanken, men siden dette for tiden er en tidkrevende prosess er kurvene presentert i denne rapporten. Det øvrige materialet (bergartsbestemmelsene og de geokjemiske analyser) er ikke tilgjengelig fra databanken, og det presenteres derfor i dennne rapporten i tabellform. Rapporten er forutsatt benyttet sammen med beskrivelsen til det kvartærgeo- logiske kart Elverum.

Kvartærgeologisk kartlegging på kartblad SVELVIK - CL 038, ble utført i 1979 og 1981 som et ledd i kartleggingen av kartblad Drøbak 1814 II. Hovedformålet med arbeidet var å få et detaljert kart over den store israndavsetningen ved Verket i Hurum, og av tilgrensede områder. Feltundersøkelsene er utført med lettere jordbor og spade, sondering med slagbormaskin, supplert med data fra tidligere geotekniske og geofysiske undersøkelser. En del prøver er innsamlet for å vurdere grus- og sandkvalitet. Kornfordelingsanalyser av de viktigste jordartene er utført. Det er gjort meget grov volumberegning av grus- og sand- massene over og under havnivå ved Verket israndavsetning. Ytterligere geo- fysiske undersøkelser og boringer vil være nødvendig for å få kjennskap til materialegenskapene i massene under havnivå ved Verket og i massene i fjorden syd for Verket israndavsetning. Andre grus- og sandressurser på kartblad er enten nedbygget, er av dårlig kvalitet, eller er så små at de bare har lokal interesse.

På forespørsel fra Modalen kommune i Hordaland har NGU foretatt en under- søkelse av kommunens sand- og grusforekomster. Undersøkelsen bygger på kvartærgeologisk kartlegging i forbindelse med T.Nordahl-Olsens hovedfags- oppgave i det undersøkte området. Kornfordelingsanalyser og fallprøver som er benyttet er utført ved Statens Veglaboratorium. Det samme gjelder for vurderingene av materialenes anvendbarhet i vegoverbygninger. Ajour- føring av feltdata ble foretatt sommeren 1982. Helland-terrassen er den absolutt største forekomsten, ca. 8,5 mill.m3 med god kvalitet.

Hardtsittende silt-/leirbelegg på kornene, høyt humusinnhold og tendenser til sandpukkel gjør materialet i det undersøkte området uegnet til de fleste veg- formål og som betongtilslag. Det er nødvendig med relativt omfattende materialforbedrende tiltak som vasking, knusing og eventuelt fraksjonering for å oppnå tilfredsstillende renhet og korngradering. Materialets mekaniske egenskaper synes tilfredsstillende til de fleste formål. Etter fraskilling av stein og blokk vil materialet i naturlig tilstand kunne brukes direkte i forsterkningslag og sannsynligvis også i sementstabiliserte bærelag.

Oppdraget har vært å bestmme løsmasseforekomstens utsrekning, volum og kornstørrelsesfordeling, samt å vurdere kvaliteten av bruksområdene for massene. Foruten flybildetolkning og litteraturstudier har undersøkelsene bestått i avgrensning av forekomstene i felt på ØK i M 1:5000, studier av snitt i massetak, 6 slagsonderboringer, tot. 360 m refraksjonsseismiske profil (hammerseismikk), 6 kornfordelingsanalyser, 1 sprøhet- og flisighetsanalyse og tilsammen 6 bergarts- og mineraltellinger. Sand- og grusforekomsten dekker totalt ca. 210 400 m2 og inneholder ca. 1.6 mill. m3 siltig sand, sand, grus og stein. Foruten ca. 40-60 000 m3 grovere masser er det alt vesentligste av dette ensgradert sand og siltig sand. Sandfraksjonen har et lavt glimmerinnhold på under 10 %. Steinmaterialet har en bra sprøhet, S=44.3, men en høy flisighet, f=1.57. Ved sikting, blanding og knusing vil massene, så langt det grove materialet rekker, kunne anvendes til bl.a. betongtilslag (ikke høyfasthet), mørtelsand, pussesand, taksteinproduksjon, noen typer bærelag i vei (ikke slitelag) og fyllmasser.

Formålet med undersøkelsen var å få beregnet volum og kornstørrelsessammenset- ning på sand- og grusforekomstene i Kvikstadvika, samt å få en oversikt over eventuelt andre forekomster i dette området. Undersøkelsen har bestått av: kartlegging, sonderboring med Borros bormaskin, graving av prøvesjikter med gravemaskin, prøvetaking, seismiske målinger og kornfordelingsanalyser. Resultatet av undersøkelsene viser at løsmasseforekomsten i Kvikstadvika har store mektigheter, på det meste ca. 75 m, men at den største delen består av ensgradert sand/finsand - enkelte steder silt. Den viktigste delen som ligger ved sjøen har masser med god gradering. Volumet av denne er beregnet til ca. 900 000 m3. Et område ved toppen av ryggen har et grovere lag av strand- materiale som ligger over de finkornige massene. Dette laget er anslått til å ha et volum på ca. 330 000 m3.

Ved Bakkemyr på Gossa i Aukra kommune er mulighetene for grunnvannsuttak fra løsamssene undersøkt. Det er foretatt 2 sonderboringer og drevet ned 1 prøvebrønn for prøvepumping. Undersøkelsene viser at massene har stor mektighet og består av ensgradert sand over silt og leire. Prøvepumping i 3 nivå ga ubetydelige vannmengder. Avsetningen kan ikke anbefales benyttet til kommunal grunnvannsforsyning, men kan trolig være en alternativ vannkilde for enkelthus og gårdsbruk dersom det anlegges gravde brønner. Vannkvaliteten er ikke vurdert.

Formålet med prosjektet var å finne leire innenfor Trøndelagsfylkene som kunne brukes til produksjon av keramikk. 25 lokaliteter ble prøvetatt. Det er tatt kornfordelingsanalyse av 36 prøver og dreieforsøk og prøvebrenning av 9. Resultatet av undersøkelsen ble at bare prøve nr.1 fra Flatås, Ørsjødal, ble funnet brukbar til fremstilling av keramikk.

Ut fra sonderboringer og enkle testpumpinger med prøvetaking, er det gitt en vurdering av mulighetene for grunnvannsuttak fra løsavsetninger. Utvelgelsen av de undersøkte avsetningene er gjort på bakgrunn av kartleg- gingen i forbindelse med programmet "Grunnvann i Norge" og i samråd med de enkelte kommuner. Resultatene viser at det er gode muligheter til å dekke det oppgitte behovet med grunnvann i Malm i Verran, Eidshaug og Dalan-Torstad i Nærøy, Jøa i Fosnes og Hestvika i Namsos. På de andre stedene er mulighet- ene mindre eller mer usikre. For alle undersøkte avsetninger må det under- strekes at en sikker vurdering av både kapasitet og kvalitet på et grunnvanns- uttak først kan gjøres etter en lengre tids fullskala prøvepumping.