BUNNSEDIMENT

NGU har gjennomført en kartlegging av organisk karbon på sjøbunnen i Stavanger kommune. Målet med prosjektet har vært å øke kunnskapsgrunnlaget om karbonrike sedimenter og potensielle utslipp av karbon i sjøområdene i kommunen. Resultatene skal brukes som faggrunnlag ved utarbeidelse av oppdaterte arealplaner i sjø, slik at kommunen som planmyndighet kan bidra til å ivareta de kystnære sjøområdenes funksjon som karbonlager.
I juni 2023 gjennomførte NGU feltarbeid med F/F Geologen og hentet opp sedimentkjerner og grabbprøver fra førti lokaliteter i Stavanger kommune. Omtrent halve kommunens areal er kartlagt i prosjektet. Valg av prøvetakingsutstyr var avhengig av forventet bunntype. Basert på de innhentede prøvene ble tørr romvekt, innhold av organisk karbon og karbonreaktivitetsindeks (som uttrykker andelen av labilt organisk karbon) analysert i overflatesedimentene (de øverste 10 centimeterne av sjøbunnen). Analyseresultatene ble brukt til å lage kart over mengde organisk karbon og labilt (organisk karbon som brytes ned raskt) organisk karbon ved hjelp av maskinlæring. Vi estimerer at det finnes omtrent 83 000 tonn organisk karbon i de øverste ti centimeterne i det kartlagte området. Derav er 25 000 tonn labilt organisk karbon. Karbonlagrene varierer fra område til område, og er høyest i midtre deler av Mastrafjorden. Arealer med mye labilt organisk karbon er mer utsatt for karbonutslipp som resultat av menneskelige aktiviteter.
Basert på ti sedimentkjerner tatt på toktet med F/F Geologen og to kjerner fra Knies m.fl. (2021) har vi beregnet akkumulasjonsrater for organisk karbon. Akkumulasjonsratene varierer mellom 18,7 og 82,5 g/m2/år, med en gjennomsnittsverdi av 44,6 g/m2/år. Gjennomsnittlige akkumulasjonsrater for organisk karbon er større enn i Trondheimsfjorden, men lavere enn i Ofotfjorden, Tysfjorden og Vestfjorden. Basert på den gjennomsnittlige akkumulasjonsraten beregner vi at det avsettes 2163 tonn organisk karbon per år i områder med avsetning fra suspensjon.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider marine grunnkart i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune, kommunene Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora og flere næringsaktører. Som en del av prosjektet skal miljøtilstanden i regionen kartlegges. I mai-juni 2016 gjennomførte NGU feltarbeid med F/F Seisma, og hentet opp korte sedimentkjerner fra 10 stasjoner. Analyse av overflatesedimentenes innhold av tungmetaller og organiske miljøgifter gir oss et bilde av miljøtilstanden i de ulike delene av studieområdet. Prøvetaking ble prioritert i avsetningsbassenger der finkornet materiale samles opp uforstyrret over tid. Miljøgifter vil binde seg til organisk materiale og leirpartikler, og avsettes sammen med disse. Noen av prøvelokalitetene er plassert i nærheten av kjente utslippspunkter fra industri og lignende, mens andre ligger i områder uten kjent, direkte tilførsel av miljøgifter fra menneskelig aktivitet.
Innholdet av uorganiske og organiske miljøgifter i de øverste centimeter av havbunnen er generelt lavt og delvis under deteksjonsgrensen. I de fleste tilfellene ligger konsentrasjonen i klasse I (bakgrunn) og klasse II (god) i henhold til Miljødirektorates klasseinndeling av miljøtilstand. I enkelte ilfeller er det registrert høyere konsentrasjoner (klasse III, moderat). Dette gjelder for arsen (4 prøver), kadmium (1 prøve) nikkel (1 prøve) og sink (4 prøver). For tributyltinn (TBT) er laboratoriets deteksjonsgrense (1 µg/kg) for høy til å skille mellom de ulike tilstandsklassene i EUs Vanndirektiv, og seks prøver med verdier over deteksjonsgrensen havner i klasse V (svært dårlig). Klassifisert i henhold til "forvaltningsmessige grenseverdier" for TBT i marine sedimenter (Statens forurensningstilsyns veileder TA-2229/2007) vil disse prøvene tilsvare klasse III (moderat) og klasse IV (dårlig).

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med SEA ECO AS fått i oppdrag av Ofoten Regionråd å utarbeide marine grunnkart over sjøområdene i kommunene Narvik, Evenes, Tjeldsund, Tysfjord og Ballangen. Som en del av prosjektet skal de kjemiske egenskapene til havbunnssedimentene undersøkes, og dette vil danne grunnlag for klassifisering av miljøtilstanden til de marine vannforekomstene i vannområdet Ofotfjorden. Prosjektområdet grenser opp til Astafjordprosjektet i nord, der NGU utførte tilsvarende kartlegging i 2006–2012.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI)
marine grunnkart over sjøområdene i Stavanger kommune i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Under
feltarbeid med F/F Seisma i mai 2020 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra utvalgte lokaliteter i
sjøområdene i kommunen. Målet med undersøkelsen er å skaffe en oversikt over naturlige sedimentasjonsprosesser
i det marine miljøet, og eventuelt påvirkning av menneskelig. For å bestemme om innholdet av skadelige stoffer i
overflateprøvene skyldes menneskeskapt forurensning eller ikke, er det viktig å undersøke det naturlige nivået av
ulike elementer i havbunnssedimentene over tid. Ved hjelp av kjerneprøver kan vi analysere sedimentene fra de
ulike dybdeintervallene for å få fram endringer.
Resultatene viser at de prøvetatte overflatesedimentene er dominert av slam. Organisk karboninnhold er generelt
høyt (>2 %), med den høyeste verdien (5,5 %) i ytre Gandsfjorden. Her registrerer vi også de høyeste
konsentrasjonene av svovel, alle tungmetaller (bortsett fra krom) og arsen. En mulig årsak kan være den høye
tiltrekningen metaller har til organiske forbindelser under generelt reduserende forhold (lavt oksygeninnhold) i
vannmassene og i sedimentene. De fleste målingene viser konsentrasjoner i tilstandsklasse I (bakgrunn) og II (god)
i henhold til Miljødirektoratets klassifikasjon. I enkelte tilfeller er det registrert høyere konsentrasjoner (klasse III,
moderat). Dette gjelder for arsen (6 prøver) og sink (1 prøve).
Tre sedimentbasseng er undersøkt for å se om tilførselen av tungmetaller har økt over tid som et resultat av
menneskelig påvirkning: ytre Boknafjorden (prøve 5), Talgjefjorden (prøve 6) og ytre Gandsfjorden (prøve 9).
Sedimentasjonshastigheten i bassengene varierer mellom 2.6 (prøve 9) og 6.3 (prøve 5) millimeter per år. Felles for
prøve 5 og 6 er at konsentrasjonsprofilene for tungmetaller viser relativt stabilt lave verdier de siste ca. 70 år.
Konsentrasjonen av alle elementer er på bakgrunnsnivå og kan regnes som et naturlig signal knyttet til erosjon av
jordsmonn og bergarter. I ytre Gandsfjorden er sedimentene i kjernen avsatt mellom ca. 1860 og 2020, og innholdet
av tungmetaller er sterkt påvirket av industriell aktivitet. Likheten i tungmetallprofiler tyder på at mye av
metallforurensingen har kommet fra den samme kilden. Høy konsentrasjon av alle tungmetaller fram til ca. 1910
kan muligens knyttes til hermetikkvirksomhet og skipsindustri. Gradvis økende tilførsel etter 1973 kan muligens
knyttes til industri relatert til oljevirksomhet. Prøve 9 fra ytre Gandsfjorden inneholder laminerte, uforstyrrede
sedimenter. Dette viser reduserende forhold (lavt oksygeninnhold) i vannet og i sedimentene, noe som forklarer den
gode korrelasjonen mellom høyt karboninnhold, og innhold av tungmetaller (Pb, Cu, Zn, Hg) og As.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI )marine grunnkart over utvalgte sjøområder i kommunene Ålesund og Giske i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Under feltarbeid med F/F Seisma i august 2020 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra sjøbunnen på utvalgte lokaliteter. Målet med undersøkelsen er å skaffe en oversikt over naturlige sedimentasjonsprosesser i det marine miljøet, og over eventuell påvirkning av menneskelig aktivitet. For å bestemme om innholdet av skadelige stoffer i bunnprøvene skyldes menneskeskapt forurensning eller ikke er det viktig å undersøke det naturlige nivået av ulike elementer i havbunnssedimentene over tid. Ved hjelp av kjerneprøver kan vi analysere sedimentene fra de ulike dybdeintervallene for å påvise endringer.
Resultatene viser at de prøvetatte bunnsedimentene er dominert av slam. Organisk karboninnhold er generelt høyt (>1 %) i alle prøver, med de høyeste verdiene (4,5-5,0 %) i Synesvikane og Vigrafjorden. Her registrerer vi også de høyeste konsentrasjonene av svovel, alle tungmetaller og arsen. Alle målingene av tungmetaller viser konsentrasjoner i tilstandsklasse I (bakgrunn) og II (god) i henhold til Miljødirektoratets klassifikasjon. Vi har undersøkt om tilførselen av tungmetaller har økt med menneskelig påvirkning over tid i tre sedimentbasseng: Valderhaugfjorden (kjerne 2), Vigrafjorden Ø for Roald (kjerne 8), og Harøyfjorden ved Fjørtofta (kjerne 14). Sedimentasjonshastigheten varierer fra 1,4 (kjerne 14) til 4,4 (kjerne 8) og 4,6 (kjerne 2) millimeter per år. Felles for alle tre kjerner er at konsentrasjonsprofilene for tungmetaller viser stabilt lave verdier de siste ca. 100 år. Konsentrasjonen for alle elementer er på bakgrunnsnivå og kan regnes som et naturlig signal knyttet til erosjon av jordsmonn og bergarter.
Analyser av organiske miljøgifter har påvist lett forhøyet nivå av totalt hydrokarboninnhold (THC), som er normalt for kystnære områder, og ellers relativt lave nivåer av hydrokarboner (PAH). PAH-sammensetningen domineres av forbrenningsrelaterte PAH-forbindelser, som kan tyde på menneskeskapt forurensning. Både PAH16 og benzo[a]pyren ligger i tilstandsklasse II (god). Menneskeskapte organiske miljøgifter ligger lavt eller meget lavt for PCB, klorerte pesticider og nesten alle bromerte flammehemmere (PBDE). Alle disse miljøgiftene ligger i tilstandsklasse II for forbindelser som det er etablert tilstandsklasser for. Av PBDE, er det kun BDE-209 som er forhøyet spesielt i Valderhaugfjorden og Synesvikane.. Dette er i samsvar med tidligere undersøkelser av området. Nye miljøgifter undersøkt her, PFAS, er funnet i lave nivåer i alle prøver og ligger i tilstandsklasse II for PFOA og tilstandsklasse III for PFOS.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider marine grunnkart i samarbeid med Vestland
fylkeskommune (tidligere Sogn og Fjordane fylkeskommune), kommunene Askvoll, Fjaler,
Hyllestad, Solund og Gulen og flere næringsaktører. Som en del av prosjektet skal miljøtilstanden i
regionen kartlegges. I mai 2020 gjennomførte NGU feltarbeid med F/F Seisma, og hentet opp
korte sedimentkjerner fra 12 stasjoner. Analyse av overflatesedimentenes innhold av tungmetaller
og organiske miljøgifter gir oss et bilde av miljøtilstanden i de ulike delene av studieområdet. For å
bestemme om innholdet av tungmetaller og organiske miljøgifter i overflatesedimentene skyldes
menneskeskapt forurensning eller ikke, er det viktig å undersøke det naturlige nivået av ulike
elementer i havbunnssedimentene. Ved hjelp av kjerneprøver kan vi analysere sedimentene fra de
ulike dybdeintervallene for å få fram endringer over tid. Prøvetaking ble prioritert i
avsetningsbassenger der finkornet materiale samles opp uforstyrret over tid. Miljøgifter vil binde
seg til organisk materiale og leirpartikler, og avsettes sammen med disse. Noen av
prøvelokalitetene er plassert i nærheten av tettsteder, mens andre ligger i områder uten kjent,
direkte tilførsel av miljøgifter fra menneskelig aktivitet.
Innholdet av uorganiske og organiske miljøgifter i de øverste centimeterne av havbunnen er
generelt lavt og delvis under bestemmelsesgrensen. I de fleste tilfellene ligger konsentrasjonen i
klasse I (bakgrunn) og klasse II (god) i henhold til Miljødirektoratets klasseinndeling av
miljøtilstand. I enkelte prøver er det registrert høyere konsentrasjoner (klasse III, moderat). Dette
gjelder for arsen på to stasjoner (Stongfjorden og Hagefjorden). For tributyltinn (TBT) er
laboratoriets bestemmeselsgrense (1 µg/kg) for høy til å skille mellom de ulike tilstandsklassene i
EUs Vanndirektiv, og en prøve (Hagefjorden) med verdi over bestemmeselsgrensen havner i
klasse V (svært dårlig). Klassifisert i henhold til "forvaltningsmessige grenseverdier" for TBT i
marine sedimenter (Miljødirektoratets veileder M-608) vil denne prøven tilsvare klasse II (god).