ORGANISK GEOKJEMI

Increasing urbanisation challenges the sustainability and resilience of cit-ies world-wide. At the same time, often overlooked are the resources and opportunities in the ground beneath cities.

This is one of the reasons why a European network of specialists joined together with the aim of improving the understanding and use of under-ground space. The participants of COST Sub-Urban Action (2013-2017) display a cross-section of skills and knowledge of subsurface issues in 31 European countries and 26 cities. After sharing their experiences, the common pathways (and pitfalls) to good planning became more evident. A key recommendation from this Action was improving communication between urban subsurface experts and urban planners...

Høsten 1997 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom Arcus Produkter AS , Nesset kommune, Romsdal næringsmideltilsyn og NGU. Målet for prosjektet var å klarlegge hvorvidt grunnvann fra Syltebøen i Eresfjord var egnet som råvann for kommersiell produksjon av naturlig mineralvann.
Med bakgrunn i den dokumentasjon som er fremlagt for de hydrologiske og geologiske forhold i Eresfjord, samt den omfattende dokumentasjonen som er fremlagt for vannkildens mineralogiske, organisk kjemiske, radiologiske og bakteriologiske kvalitet, konkluderes det med at grunnvannet på Syltebøen er velegnet for produksjon av naturlig mineralvann.
Grunnvannets fremste særtrekk er et meget lavt mineralinnhold hvilket antas å kunne framaheves som et fortrinn ved markedsføring av produktet.

Det er gjennomført en analyse av miljøstatus i Borgenfjorden for å møte Vanndirektivets krav. Som støtte for analysen ble det gjennomført dybdekartlegging av 11,4 km2 av fjordens arealer, og kartlegging av sedimentforhold og strømforhold i fjorden. Data ble samlet inn med NGUs fartøy F/F Seisma i 2012.
Bunnsedimentene er generelt slamholdige unntatt ved innløpet av Straumen, hvor man finner partier med grovere sedimenter delvis ført inn i fjorden med strømmen og delvis vasket ut av leira av bunnstrømmer.
Det er indikasjoner på at strømsystemet er endret fra 1970-tallet, og det spekuleres i om det kan ha sammenheng med utfylling av sundet sør for Dundsøya og/eller naturlig erosjon i innløpet. I denne rapporten er miljøtilstand analysert basert på innholdet av utvalgte kjemiske stoffer i bunnsedimentene. I tillegg er bunnfaunaen i ulike områder av Borgenfjorden beskrevet, og den økologiske tilstanden er vurdert basert på faunasammensetning. Kjemisk sett er miljøstatusen for Borgenfjorden god. Både tungmetallanalysene og analysene av organiske miljøgifter viser at bunnsedimentene ikke er forurenset i henhold til Miljødirektoratets (Klifs) krav, og at innholdet av miljøgifter generelt har blitt lavere de siste tiårene. Økologisk sett virker fjorden også "frisk", bortsett fra områdene dypere enn ca. 20 m i indre basseng som har oksygensvikt i bunnvannet deler av året. Oksygensvikten er en naturgitt prosess og forholdene har trolig endret seg lite de siste 100 år.

During field work in the summer and fall of 2013, organic soil samples were collected in a grid of 6 x 6 km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 53 elements and Pb isotopes. The elements Be, In, Pd, Pt, Re and Te are kept out of the map collection due to very poor analytical data quality.
Results are documented with respect to quality of data and in tables of descriptive statistics, as well as plots of the cumulative probability function and by single element maps on a backdrop of bedrock geology.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med SEA ECO AS fått i oppdrag av Ofoten Regionråd å utarbeide marine grunnkart over sjøområdene i kommunene Narvik, Evenes, Tjeldsund, Tysfjord og Ballangen. Som en del av kartleggingsprosjektet er de kjemiske egenskapene til sedimenter fra utvalgte avsetningsbassenger undersøkt. For å bestemme om innholdet av skadelige stoffer i overflateprøvene skyldes menneskeskapt forurensning eller ikke, er det viktig å undersøke det naturlige nivået av ulike elementer i havbunnssedimentene. I uforstyrrede avsetningsbassenger vil finkornede sedimenter samles opp kontinuerlig og danne et arkiv over variasjonene i miljøtilstanden i et område. Ved hjelp av en kjerneprøvetaker kan vi ta prøver som bevarer strukturen i havbunnssedimentene, og vi kan analysere sedimentene fra de ulike dybdeintervallene for å få fram endringer over tid. Under feltarbeid med F/F Seisma i juni 2017 hentet NGU opp sju korte sedimentkjerneprøver fra utvalgte lokaliteter i Ofot-regionen. Lokalitetene samsvarer med sju av stasjonene for overflateprøver beskrevet i Elvenes m.fl. (2018). Vi ønsket så langt som mulig å få en jevn geografisk fordeling av kjerneprøvene, og oppsøkte lokaliteter i nærheten av kjente utslippspunkter (industri og lignende) så vel som antatt uforstyrrede områder.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider marine grunnkart i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune, kommunene Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora og flere næringsaktører. Som en del av prosjektet skal miljøtilstanden i regionen kartlegges. I mai-juni 2016 gjennomførte NGU feltarbeid med F/F Seisma, og hentet opp korte sedimentkjerner fra 10 stasjoner. Analyse av overflatesedimentenes innhold av tungmetaller og organiske miljøgifter gir oss et bilde av miljøtilstanden i de ulike delene av studieområdet. Prøvetaking ble prioritert i avsetningsbassenger der finkornet materiale samles opp uforstyrret over tid. Miljøgifter vil binde seg til organisk materiale og leirpartikler, og avsettes sammen med disse. Noen av prøvelokalitetene er plassert i nærheten av kjente utslippspunkter fra industri og lignende, mens andre ligger i områder uten kjent, direkte tilførsel av miljøgifter fra menneskelig aktivitet.
Innholdet av uorganiske og organiske miljøgifter i de øverste centimeter av havbunnen er generelt lavt og delvis under deteksjonsgrensen. I de fleste tilfellene ligger konsentrasjonen i klasse I (bakgrunn) og klasse II (god) i henhold til Miljødirektorates klasseinndeling av miljøtilstand. I enkelte ilfeller er det registrert høyere konsentrasjoner (klasse III, moderat). Dette gjelder for arsen (4 prøver), kadmium (1 prøve) nikkel (1 prøve) og sink (4 prøver). For tributyltinn (TBT) er laboratoriets deteksjonsgrense (1 µg/kg) for høy til å skille mellom de ulike tilstandsklassene i EUs Vanndirektiv, og seks prøver med verdier over deteksjonsgrensen havner i klasse V (svært dårlig). Klassifisert i henhold til "forvaltningsmessige grenseverdier" for TBT i marine sedimenter (Statens forurensningstilsyns veileder TA-2229/2007) vil disse prøvene tilsvare klasse III (moderat) og klasse IV (dårlig).

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med SEA ECO AS fått i oppdrag av Ofoten Regionråd å utarbeide marine grunnkart over sjøområdene i kommunene Narvik, Evenes, Tjeldsund, Tysfjord og Ballangen. Som en del av prosjektet skal de kjemiske egenskapene til havbunnssedimentene undersøkes, og dette vil danne grunnlag for klassifisering av miljøtilstanden til de marine vannforekomstene i vannområdet Ofotfjorden. Prosjektområdet grenser opp til Astafjordprosjektet i nord, der NGU utførte tilsvarende kartlegging i 2006–2012.

This survey constitutes a continuation of corresponding surveys undertaken in Finnmark, Troms and Nordland Counties, as well as in North Trøndelag and on Fosen. During the main field work in 2018, and the complementary field work in 2019, organic soil samples (humus) and mineral soil samples were collected in a grid of 6x6 km in the remaining part of south Trøndelag. In total 454 locations where sampled. The <2 mm dried size fraction of these samples were analysed by ICPMS for 53 elements following Aqua Regia digestion. In addition, loss of ignition (LOI) is determined at 480°C. In this report quality of analytical results of organic soil are documented in tables, descriptive statistics and by single element maps on a backdrop of bedrock geology. A separate QC-report for the mineral soil samples has been published previously.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider marine grunnkart i samarbeid med Vestland
fylkeskommune (tidligere Sogn og Fjordane fylkeskommune), kommunene Askvoll, Fjaler,
Hyllestad, Solund og Gulen og flere næringsaktører. Som en del av prosjektet skal miljøtilstanden i
regionen kartlegges. I mai 2020 gjennomførte NGU feltarbeid med F/F Seisma, og hentet opp
korte sedimentkjerner fra 12 stasjoner. Analyse av overflatesedimentenes innhold av tungmetaller
og organiske miljøgifter gir oss et bilde av miljøtilstanden i de ulike delene av studieområdet. For å
bestemme om innholdet av tungmetaller og organiske miljøgifter i overflatesedimentene skyldes
menneskeskapt forurensning eller ikke, er det viktig å undersøke det naturlige nivået av ulike
elementer i havbunnssedimentene. Ved hjelp av kjerneprøver kan vi analysere sedimentene fra de
ulike dybdeintervallene for å få fram endringer over tid. Prøvetaking ble prioritert i
avsetningsbassenger der finkornet materiale samles opp uforstyrret over tid. Miljøgifter vil binde
seg til organisk materiale og leirpartikler, og avsettes sammen med disse. Noen av
prøvelokalitetene er plassert i nærheten av tettsteder, mens andre ligger i områder uten kjent,
direkte tilførsel av miljøgifter fra menneskelig aktivitet.
Innholdet av uorganiske og organiske miljøgifter i de øverste centimeterne av havbunnen er
generelt lavt og delvis under bestemmelsesgrensen. I de fleste tilfellene ligger konsentrasjonen i
klasse I (bakgrunn) og klasse II (god) i henhold til Miljødirektoratets klasseinndeling av
miljøtilstand. I enkelte prøver er det registrert høyere konsentrasjoner (klasse III, moderat). Dette
gjelder for arsen på to stasjoner (Stongfjorden og Hagefjorden). For tributyltinn (TBT) er
laboratoriets bestemmeselsgrense (1 µg/kg) for høy til å skille mellom de ulike tilstandsklassene i
EUs Vanndirektiv, og en prøve (Hagefjorden) med verdi over bestemmeselsgrensen havner i
klasse V (svært dårlig). Klassifisert i henhold til "forvaltningsmessige grenseverdier" for TBT i
marine sedimenter (Miljødirektoratets veileder M-608) vil denne prøven tilsvare klasse II (god).