GRAFITT

Fortrolig til 31.12.97 De geofysiske målingene i 1993 har gitt tilleggsinformasjon om sonene IV og V, og fastlagt utstrekningen av en ny sone (sone VIII). I tillegg er det påvist flere soner, hvor en ser ut til å ha utstrekning av betydning. De samlede geofysiske undersøkelsene ved Hornvannet gir grunnlag for følgende vurdering: Sonene IV, V og VIII er tre steiltstående mineraliseringer med strøklengder på henholdsvis 300, 450 og 450 meter. Fallet er steilt mot sørvest. Sonenes ut- strekning mot dypet er mere usikkert, men er trolig i størrelsesorden 30-40 meter for sone IV og ca. 10 ganger så mye for sonene V og Vlll. Det er påvist flere andre mineraliseringer i området, hvor sone IX ser ut til å ha størst økonomisk potensiale. Sonen bør undersøkes ved røsking/eventuelt boring. Det anbefales mere boringer på sonene V og VIII, da disse sonene ser ut til å ha et betydelig større dyptgående enn det som hittil er fastlagt ved de eksis- terende borhull. Ved eventuelt røsking/boring på sone IX, og videre boringer på sonene V og VIII, bør det utføres oppfølgende geofysiske målinger.

Grafittundersøkelsene ved Hornvannet i 1993 omfattet røsking og prøvetaking av en ny malmkropp og boring på de to tidligere påviste mineraliseringene. Totalt ble det boret 550 m fordelt på 7 hull. Det er nå påvist 3 større, isolerte grafittmineraliseringer i området samt en rekke mindre. Den røskede malmkroppen har et gjennomsnittlig karboninnhold på 17.83% med god flakig grafitt. Mektigheten av malmens utgående varierer fra 1 til 4 m. Borhullene 1-3,3-4 og 5-6 og 7 ble boret i vifter. I borhull 1 ble malmen truffet etter 28 m boring og har en malmskjæring på 7 m, som tilsvarer en reell tykkelse på 5.8 m med grafittmalm. Gjennomsnittlig malmgehalt er 11.25%. I hull 2 er malmskjæringen 0.6 m med gjennomsnittlig gehalt på 14.85%. I borhull 3 er malmskjæringen 5.4 m, karbongehalten er 12.25%. I borhull 4 ble det påtruffet en fattig grafittskifer etter 65 m boring, med en gjennomsnittlig gehalt på ca. 4% C. I borhull 5-6 og 7 var det svært dårlig fjell og stedvis en del kjernetap. Disse hullene skjærer gjennom endel tynnere grafittsoner. Basert på de tilgjengelige data kan det gjøres et meget grovt tonnasjeestimat på total 350000 tonn grafittmalm med et gjennomsnittlig karboninnhold på ca. 20% for de to vestligste malmkroppene.

I 1993 og 1994 har det blitt boret tilsammen ca. 1100 meter fordelt på 15 borhull i forskjellige grafittmalmkropper rundt Hornvannet. De viktigste malmkroppene er Græva-, Hornvannet- og Rundtjernet malmkropp. Græva malm- kropp representerer den største mineraliseringen og har en tonnasje estimert til 210.000 tonn med et gjennomsnittlig karboninnhold på 23%. Malmkroppen kiler ut ved ca. 70 meters dyp og den har sin maksimale mektighet på ca. 6 meter. Hornvannet malmkropp har en tonnasje som er estimert til 131.000 tonn, et gjennomsnittlig karboninnhold på 28% og en maksimal mektighet på 7 meter. Malmen kiler ut på ca. 30 meters dyp. Rundtjernet malmkropp har en maks. mektighet på 4 meter, som for største delen bare er ca. 1-2 meter. Rundtjernet malmkropp er svært grunn og kiler ut før 20 meters dyp. Det er realistisk å anta at største delen av Rundtjernet malmkropp ikke er brytbar og i liten grad bidrar til de totale grafittreserver. Rapporten gir også en gjennomgang av tidligere undersøkelser som er utført hvert år siden 1990 i dette området. En oppsummering av oppredningstester av malmen er også beskrevet.

Denne rapporten gir en kortfattet gjennomgang av de viktigste industrimineral- forekomstene i Troms, med unntak av karbonater. Hensikten har vært å gi en oversikt over de viktigste forekomstene som bakgrunnsinformasjon for planleg- ging av fylkesprogrammet for Troms. Totalt er 92 forekomster omtalt. Av grafittforekomstene (27 stk.) er det bare forekomstene på Senja som anses for økonomisk interessante og da i første rekke "Trælen" som kan være erstatning for Skaland når denne blir utdrevet. Av de 58 kvarts- og kvartsittforekomstene er de fleste forekomstene av kvarts i Bardu- området helt eller delvis utdrevet. For kvartsittforekomstene planlegges det oppfølgende undersøkelser. Imidlertid kjenner man i dag ikke til noen forekomst som oppfyller kravet til FeSi-råstoff, men den store og varierte utbredelsen av kvartsitter i Troms tilsier muligheter for nye funn. Av olivin-(5 stk) og kyanittforekomstene (2 stk) er det ingen som oppfyller dagens krav som industrimineral.

This report describes the petrography of the graphite ore from the Moyale graphite deposit in southern Ethiopia. The method for the image-processing of thin sections is described. Eight thin sections were available and the average values of the following parameters are: Area percent graphite = 7.9 % Size of graphite grains = 0.0361 mm² (range 1.383-0.004 mm²) Length of longest axis of graphite grains = 0.407 mm (range 3.83-0.08 mm) Length of shortest axis of graphite grains = 0.155 mm (range 1.93-0.02mm) This values must be regarded as maximum values and it is suggested that these measurements should be repeated with a larger number of thin sections before any benefication tests of the graphite ore performed.

Etter ønske fra Joma Næringspark har ikke-metalliske mineralske ressurser blitt undersøkt i Røyrvik kommune. Undersøkelsene omfatter naturstein, kalk, kvartsitt, talk og grafitt. De tre sistnevnte ressurstyper er av såpass lav kvalitet/kvantitet at videre undersøkelser ikke anbefales, mens det er anbefalt oppfølgende undersøkelser av enkelte objekter på naturstein og kalk.

Strukturanalyser av 6 grafittforekomster har blitt gjennomført på Senja, Troms. Detaljert 1:5000 kartlegging har blitt gjennomført på 4 av disse forekomster i tillegg til innsamlingen av prøver for grafittanalyser. Deler av Trælenforekomsten er kartlagt i målestokk 1:400. regionale undersøkelser har gitt ytterligere kunnskaper om strukturene i forekomstene og bidratt til å sette forekomstenes geometri inn i en regional sammenheng. Hovedmålet for denne studeien har vært å karakterisere de komplekse strukturelle hendelser som både dannet og modifiserte grafittforekomstene. Studien viser at grafittmineraliseringen har nær sammenheng med utviklingen av F2 folder, fordi grafitten er best utviklet i forbindelse med nord-sør strøkende F2 foldeakser. F2 foldene er deformerte av D3 deformasjonsfase langs omtrent øst-vestgående foldeakser. Dette har dannet komplekse flerfase foldegeometrier. Geografisk sett, er grafitten mest utpreget der F3 strukturer krysser F2 strukturer som inneholder grafitt. Utbredelsen av grafittblottinger henger nøye sammen med om både F2 og F3 skjærsoner er til stede. Lokalt (F2) eller regionalt (F3) kan "skjære ut" grafittblottingene og dermed begrenser utbredelsen av grafittforekomstene. Dette studium viser derfor at kunnskap om kombinasjonene av D2 og D3 strukturer kan skape en bedre forståelse av grafittforekomstenes geometri. I noen av forekomstene (Trælen og Finnkona) har ytterligere en deformasjonsfase (D4) blitt identifisert, en fase som har aldri vært dokumentert før. Dette antyder ennå mer kompleksitet i forståelsen av disse forekomstene. Det er åpenbart i mange av disse forekomstene at både F2 og F3 foldingene er svært usylindriske. Dette viser at det er problematisk å bruke småfold geometrier for å fastsette storskala forekomstgeometri. Derfor må man være ganske forsiktig med å utnytte denne metoden i en prospekteringssammenheng og særlig når

Som et ledd i regjeringens satsning på Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) har NGU utført geofysiske målinger fra helikopter på nordre del av Senja i Troms fylke. I et samarbeid med Skaland Graphite as ble det utført mer detaljerte målinger over halvøya fra de gamle gruvene på Skaland og nordvestover til dagens gruve ved Trælen. Her ble linjeavstanden halvert til 100 meter for å kunne gi et detaljert bilde av kjente og eventuelle nye grafitt-mineraliseringer.
Elektromagnetiske målinger fra helikopter har ikke påvist nye større mineraliseringer av grafitt i de øvre ca.150 meter på halvøya fra den gamle gruva ved Skaland og nordvestover mot Trælen.
Ved Skaland er det påvist noe mer godt ledende materiale enn tidligere kjent og dette er trolig grafitt.
En rapportert mineralisering ved Skinnarmen (530 moh.) indikeres meget svakt på en av EM-frekvensene men anses som uvesentlig i økonomisk sammenheng.
Ledende materiale langs sjøen på halvøyas sør-vest-side skyldes trolig salt sjøvann infiltrert i porøse materialer, men mindre grafitt-mineraliseringer kan ikke utelukkes.
Som forventet gir de elektromagnetiske målingene gode resultater og framstår som en særdeles god metode for å lokalisere drivbare grafittforekomster.
Høyere magnetfelt vises langs de sentrale deler av halvøya mellom Skaland og Trælen. Dette korresponderer godt med granittiske gneiser som opptrer i det området. Radiometriske data i området viser at de to mineraliseringene ved Skaland og Trælen ligger i forskjellige konsentrasjoner av uran, noe som er overraskende.

Som et ledd i Regjeringens satsning mot mineraler i Nord-Norge (MINN), utførte NGU geofysiske målinger fra helikopter rundt Holandsfjorden i 2013. Helikoptermålingene viste interessante ElektroMagnetiske (EM) anomalier som etter NGUs oppfatning burde undersøkes nærmere. I et samarbeid med Nordland fylkeskommune, Meløy Næringsutvikling og Rødøy kommuner har NGU evaluert grafittpotensialet i området gjennom tolkning av geofysiske data målt fra helikopter og på bakken samt oppfølgende geologisk kartlegging, prøvetaking og analyse.
Det er ikke indikert god grafitt i større mengder utenom de to kjente forekomstene ved Nord-Værnes og Rendalsvik.

The purpose of this report is to present the available data regarding the graphitic schists in the Gjerstad-Kragerø area and to make the data available for explorers and municipal land use planners.
The graphite schists that occur southeast of Lake Vegard in the Gjerstad, Kragerø and Tvedestrand area have an average content of graphitic carbon of 2.77 %. Rocks from the abandoned Bjørnås mine have contents up to 33 %. The investigated area comprises a large area with low grade graphitic rocks and there is an almost complete airborne geophysical covererage with EM and MAG data.
In thin section the typical modal content of graphite is about 8%