ARKEOLOGI

The report presents programme, list of participants and abstracts of oral presentations and posters from the 22nd NGU Seminar on Hydrogeology and Environment: "Groundwater and Cultural Heritage", held on May 14-15 in Trondheim.
Speakers and participants from Northern Europe have been invited to Trondheim 14 and 15 May. Hydrogeologists, archaeologists and urban planners will share their expertise and experience and discuss the challenges of managing groundwater in a way that both preserves our heritage and facilitates sustainable development.
The abstracts are organised in main themes: “Mapping, monitoring and modelling”, “Planning and management”, “Mitigative measures” and “Case studies” and in the same order as in the programme. The seminar is followed by a half-day post-seminar excursion in Trondheim and an open Urban WATCH workshop 16 May.

As a result of a lowered groundwater level and increased access of atmospheric oxygen, the organic archaeological deposits at Bryggen in Bergen, Norway, are in places strongly threatened to decompose. Besides degradation of the protected archaeological deposits, another negative outcome of this is that numerous of the wooden houses built on these cultural deposits settle at alarming rates. Major efforts were and are necessary to counteract this process and to save the World Heritage Site.

Foreliggende arbeid består av et registreringsskjema med veiledning til bruk for registrering av hånddrevne dreiekverner fra forhistorisk tid og middelalder i Norge. Det er primært beregnet på arkeologer og geologer, som et hjelpemiddel for å beskrive dreiekverner på en ensartet og ra-sjonell måte, både ved utgravninger og ved magasinarbeid. Skjemaet er utarbeidet med utgangs-punkt i registreringen av 85 kvernsteiner i samlingen til Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger. Det er laget for å være enkelt og brukervennlig og er kun beregnet på registrering av hånddrevne dreiekverner, ikke for beskrivelse av andre typer kvernsteiner som skubbekverner eller vannkverner.

The collection of 142 prehistoric rotary querns stones and fragments at the Museum of Archaeology, University of Stavanger (AM) is the largest in the country. More than half of the total (85), from secure chronological contexts, were retained for this detailed study. Due to this large quantity, the assemblage is well suited for the analysis of the typology, chronology, rock types and the methods of manufacture of the earliest types of rotary querns known in Norway.

I forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske utgravninger i 2015 på Hofstad i Melhus, Sør-Trøndelag, er det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid. Rapporten er en sammenstiling av eksisterende informasjon om geologi og landskapsutvikling langs Gaula sør for Melhus med særlig fokus på Hofstad. I tillegg er LiDAR-data benyttet for å gi en detaljert geomorfologisk analyse av landskapet rundt Gaula. Det er ikke utført geologiske feltundersøkelser i denne forbindelse, men oversikten gir et godt grunnlag for videre studier.
Området ved Hofstad skiller seg ut i dalbunnen i denne delen av Gauldalen, siden det ligger relativt høyt i terrenget. Området vil derfor være lite utsatt for flommer. Området der husene ble plassert, vil kunne ha blitt vurdert som et trygt område i forhold til flom og skred, og plasseringen gjør også at sporene har blitt bevart for ettertiden. Gaula kan ha gått litt nærmere bosettingen på Hofstad i førromersk jernalder enn den går nå. Det har trolig vært praktisk i forhold til transport på elva. Elva har jevnt over trolig vært av samme størrelse som nå.

I forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske utgravninger i perioden 2015-2018 i Melhus kommune, Sør-Trøndelag, er det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid. Rapporten er en videreføring av NGU-rapport 2017.002 med mer detaljert kartlegging og analyse av geologi og landskapsutvikling langs Gaula. I rapporten er det fokus på områdene fra Hofstad til Kvål (område 1) og fra Evjengrenda til Hovin (område 2). Metodene som er brukt er feltbefaring, analyse av foto og LiDAR-data, tolkning av geofysiske og geotekniske data, samt 14C-datering av organisk materiale.

Granatglimmerskifer var det dominerande råstoffet for kvernsteinsproduksjonen i Norge. Bergarten er relativt lett å forme samstundes som han har gode maleeigenskapar. Det er kombinasjonen av det mjuke mineralet glimmer og dei harde granatane (staurolitt for Selbu) som er nøkkelen til suksessen. Den mjuke glimmeren vert nedsliten når steinparet gnurar mot kvarandre og nye harde granatkorn blir etterkvart avdekka. Granatane er med på å knuse kornet samstundes som dei forsenkar steinane si nedsliting. Dei harde minerala blir som armering i den mjuke glimmermassen.

NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte arkeologiske utgravninger ved Melhus gård høsten 2018 (Melhus kommune, Trøndelag). I den sammenheng var det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid, for å kunne sette de arkeologiske funnene i et geologisk perspektiv.
NGU gjennomførte befaring til utgravningsfeltet i oktober 2018. Dette rapporten beskriver resultatene fra feltbefaringen, og gir en kort vurdering av de geologiske forholdene og landskapsutviklingen i de nærliggende områdene.
Metodene som er brukt er feltbefaring, studie av litteratur og rapporter fra tidligere geofysiske og geotekniske undersøkelser, analyse av foto og LiDAR-data, samt vurdering av resultater fra 14C-datering av organisk materiale.
Resultatene indikerer at sporene etter menneskelig aktivitet i det arkeologiske utgravningsområdet er fra en periode mellom at Gaula gikk over studieområdet, og at skredmasser fra en (eller flere) skredhendelse(r) la seg over området.

I forbindelse med den arkeologiske utgraving av Klemenskirken i Søndre gate i Trondheim (2016-2017) er det utført en sedimentologisk undersøkelse av de naturskapte avsetninger under de antropogene lagene. Sistnevnte inngår i det automatisk fredede område Middelalderbyen Trondheim (Askeladden ID 90288). Undersøkelsen har til hensikt å bidra til en forbedret forståelse av naturgrunnlaget for tidlig menneskelig aktivitet og bosetting i området. Studiet baserer seg på beskrivelse av utgravde snitt, prøveanalyser og sedimentologisk tolkning.

The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) is investigating measures to prevent landslides at Arildsløkka, Trondheim city center. Historical evidence shows that the area was secured by timber boxes in the year 1730 however, it is unknown whether these structures are still intact or if they have been reduced to single rows of pillars which are visible today. According to technical reports, the river flow has deepened the riverbed outside of these pillars up to a depth of 10 meters, creating a risk for the historic reinforcement system. For NVE to be able to assess the possibilities for carrying out modern reinforcement construction operations in the area, information is needed about the status of the old safety system.

To indirectly detect the support structure in the vicinity of the timber boxes, NGU has performed two GPR surveys in the area, one in November 2019 and a more detailed second one in May 2020. The goal of these surveys was to resolve the status of these historical reinforcement structures either directly e.g. by detecting wooden pillars or timber boxes or indirectly e.g. by investigating the sedimentary geological layers of the study area. The first survey was conducted as close to the timber boxes as possible with one GPR-line running along the northern Nidelva riverbank and the second at the only open space available south of Ila church, on a small green area in steep terrain.

Data processing has revealed two distinct dielectric regimes west and east of the Nidareid bridge, where the overall penetration in the former is larger than the latter. Plotting the results against a historical map from 1772, we were able to identify a clear coherence between higher penetration and brackets of anchoring on the riverbank but also areas of reduced penetration depths that could indicate weakening in the reinforcement structures. We were also able to follow a gravel/sand trough that possibly frames the old Skansen fortress that used to exist in the area and a high density of buried objects that if correlated linearly, they could indicate buried timber but also modern pipes.

Overall, we were able to detect possible horizontal pillars of the historical anchoring system in the study area and to infer possible geological changes that could be linked to manmade structures by using GPR penetration depth as an evaluation criterion.