MINERALER

Mineralske råstoffer har gjennom hele menneskehetens historie vært avgjørende for velstand og utvikling.
Hver ny epoke kjennetegnes av at nye mineralske råstoffer ble tilgjengelig i menneskets
verktøykasse, som igjen ledet til nye teknologiske vinninger. Steinalder ble
avløst av bronsealder på samme måte som grønn energi vil avløse fossilt brensel.
I dagens samfunn er nær sagt alle anvendelige elementer i det periodiske
system tilgjengelige for oss, noe som muliggjør stadig mer avansert teknologi.
Råstoffer som omtrent ikke var i bruk for 20 år siden er i dag helt nødvendige for hverdagsteknologien vi alle benytter.
Det grønne skiftet vil kreve betydelig satsing på grønn teknologi. I hovedsak dreier dette seg om fornybar
energi (bioenergi, hydrogen, vann, vind og sol), bedre lagring og mindre tap av energi (batterier og energitransport),
mindre forbruk av fossil energi (elektrifisering av kjøretøy, lettere materialer) og avansert og smart teknologi.
De fleste av disse områdene er mineralkrevende. På lang sikt er det mulig å legge til rette for at en vesentlig del
av de råstoffene vi trenger resirkuleres. Imidlertid vil befolkningsvekst, og spesielt velstandsutvikling, medføre et
fortsatt økende ressursbehov som ikke umiddelbart kan dekkes av resirkulerte
materialer. Derfor må vi i overskuelig framtid fortsatt basere oss på å hente
mesteparten av råstoffene fra berg og løsmasser, inntil tilgjengelige lagre av
resirkulerbare materialer i samfunnet er store nok til å monne og til at gjenvinningsteknologien er god nok.
I de følgende kapitlene går vi nærmere inn på ulike aspekter av mineraler i det
grønne skiftet, Norges muligheter og utfordringer, og skisser for hvordan et
privat-offentlig samarbeid kan bidra.

Mineral resources have, throughout the history of mankind, been decisive for wellbeing and development. Each new
epoch has been characterised by the availability of new mineral resources for use in mankind's toolkit, which, in turn,
led to new technological developments. The Stone Age was replaced by the Bronze Age in the same way as green
energy will replace the use of fossil fuels. Almost all useful elements in the Periodic
Table are now, in modern society, available to us, a development which allows
use of ever more advanced technologies.
Resources for which there was little use 20 years ago are now absolute necessities for high-technology applications
which we all use. The transition to a green economy will necessitate a major focus on green technology.
The main focus will be on renewable energy (bio-energy, hydrogen, water, wind and sun), better storage and less loss of
energy (batteries and energy transport), reduction in the use of fossil energy (electrification of vehicles, lighter materials)
and advanced, smart technology. Most of these sectors are mineral-intensive. In the long term it should be possible
to facilitate recirculation of a large part of the resources we use. Population growth and, not least, improvements in
standards of living, will, however, lead to further increases in demand which
cannot, in the short term, be met by recirculated materials. We must thus,
for the foreseeable future, meet our needs by extracting most of the necessary resources from rocks and surficial
sediments, until the available store of recyclable material in society is large
enough to be significant and the recycling technology good enough to process it. We
will, in the following chapters, examine different aspects of the minerals needed
in a green economy, Norway's potential and challenges, and also sketch ways in
which private-public partnerships can contribute to achieving key goals.

Hvert tredje år siden 2011 har EU-kommisjonen beregnet forsyningsrisiko og økonomisk betydning for råvarer som EU trenger for drift og utvikling av industri i Europa. Resultatene presenteres i lister over «kritiske råvarer», som omfatter de mineraler og metaller som har høyest forsyningsrisiko og størst betydning for europeisk økonomi. I 2023 innførte EU-kommisjonen i tillegg begrepet «strategiske råvarer» basert på forventet fremtidig produksjon og behov. EUs lister over kritiske og strategiske råvarer for 2023 omfatter 34 mineraler og metaller og er utgangspunktet for gjennomgangen som presenteres i rapporten her.
Norge har en primærproduksjon av kritiske råvarer og en svært viktig nedstrøms produksjon av kritiske metaller, til dels basert på norsk mineralproduksjon. Potensialet for ytterligere norsk primærproduksjon er betydelig, men et omfattende geologisk datasett er nødvendig for å avklare mulighetene og legge til rette for målrettet industriell leting.
Kjemiske analysedata fra kjente mineralregisteringer utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for vurdering av potensialet for kritiske og strategiske metaller og mineraler i Norge. I denne rapporten er kjemiske analyser av metall- og mineralregisteringer (inkludert forekomster) i NGUs ressursdatabaser sammenstilt og presentert i kartform som et verktøy for bedre forståelse av det norske potensialet for kritiske råvarer. Grunnlaget for denne sammenstillingen er over 9000 analyser fra mer enn 2100 befarte registreringer av metaller og mineraler.
Rapporten utgjør en del av NGUs oppdrag knyttet til regjeringens mineralstrategi 2023 for tilgjengeliggjøring og tilrettelegging av data for leteindustri og offentlighet.

Denne rapporten gir en oversikt over in-situ verdien av statens mineraler i Norge. Statens mineraler er
metallene med egenvekt 5 g/cm3 eller høyere pluss svovel, titan og arsen. I tillegg er scandium og beryllium
inkludert. For noen forekomster er fosfor en viktig bi-komponent og er derfor inkludert der vi har tilgjengelig
informasjon. In-situ verdi er definert som verdien i bakken, det vil si verdien før alle produksjonskostnader er
trukket fra. In-situ verdien beregnes ved å multiplisere verdiene for tonnasje, gehalt og pris. For forekomster
med flere verdikomponenter så summeres disse. In-situ beregningene tar ikke hensyn til om det er teknisk,
økonomisk eller samfunnsmessig mulig å utnytte alle forekomstene i dag
In-situ verdien av de norske metallforekomstene med kjent tonnasje er 2721 milliarder kroner basert blant
annet på priser fra London Metal Exchange 15.12.2021.
Det er omtrent 4600 registrerte metallforekomster i Norge, av disse er det kun 247 som har kjent tonnasje og
gehalter, av disse igjen er det 144 som har gjenværende tonnasje. Det er de sistnevnte som er brukt i
beregningene i denne rapporten. Mineralene med høyest in-situ verdi er ilmenitt (961 Mrd kr), rutil (231 Mrd
kr), vanadium (229 Mrd kr), kobber (175 Mrd kr) og sjeldne jordarter (REE) (157 Mrd kr).
NGU gjorde en tilsvarende beregning i 2012, da ble in-situ verdien beregnet til omtrent 1400 milliarder kroner.
I 2021 kan 50% av verdiøkningen tilskrives høyere dollar kurs.
Over tid påvirkes prisene på metaller av generelle konjunkturer. Imidlertid er det slik at verdens
metallproduksjon for enkelte metaller domineres av noen få land. Endring i geopolitiske forhold kan derfor
raskt både endre prisbilde og øke forsyningsrisikoen for metaller