MALMFOREKOMST

Foreliggende rapport meddeler resultater av målinger i 3 hull i Hestkletten og Kvintus gruber, i 1 hull i Prussubekkdalen og i 1 hull ved Bakkagjerdet. Hullene er boret på grunnlag av resultater fra målinger på bakken. Formålet med borhullsmålingene var om mulig å påvise eventuelle malmsoner i nærheten Kvintus er ca. 150 meter lange og er boret vertikalt ned i Storwartzmalmens nivå. Resultatene av boringene var stort sett negative. Ved målingene i hullene fremkom ingen anomalier som gir grunnlag for å anta at malmen i Stor- wartz grube fortsetter med drivverdig mektighet videre mot øst. Hullet i Prussubekkdalen er påsatt vertikalt og boret til ca. 250 meter dyp. Det ble funnet tynne striper av magnetkis med noe kobberkis. Borhullsmålingene tyder ganske klart på at indikasjonene som framkom ved bakkemålingene skyldes de ovenfor nevnte kissriper som ligger i grønnstein i dyp fra 80 til 160 meter. Hullet ved Bakkagjerdet er 250 meter langt og påsatt med 52 grader fall mot øst. Det ble ikke funnet malm i hullet. Ved målingene i hullet ble det regis- trert en anomali som korresponderer med en markert knusningssone. Rapport nr. forts.: 587

De to hovedskjerpene fører svovelkis og magnetitt mens det mellomliggende har magnetkis som hovedmineral. Hengbergart er granatførende kvarts-biotitt- skifer og i ligg opptrer en kvartsrik amfibolitt. Bergarten er sterkt tek- tonisert. Malmsonens strøk er ca N-S med fall ca. 20 grader mot vest. Magnetitt er fin- kornet og båndet mens svovelkis opptrer med tildels grove krystaller. Det magnetiske anomalibildet antyder et plateformet magnetisk ledende legeme av størrelse ca. 50 x 50 m. Med en mektighet på ca. 1,7 m og egenvekt på 4,0 blir forekomstens maksimale tonnasje på 20 000 tonn råmalm med ca. 30 % magnetitt og noe mindre svovelkis.

Rapporten inneholder resultatene fra diamantboring av 8 borhull for supplerende undersøkelser ved Joma kismalm. Rapporten har følgende bilag: 1. Analyseresultater fra NGU kjemisk avdeling. 2. Geologiske borrapportskjemaer. 3. Skjemaer med data fra hullavviksmålingene. 4. Tekniske borrapportskjemaer. 5. Diverse profiler gjennom borhullene.

Rapporten omfatter: Bergrunnsgeologi, kvartærgeologi og geologiske ressurser av økonomisk betydning med karter M 1:500 000. Den berggrunnsgeologiske beskrivelse inneholder følgende: Innledning grunnfjellet, senprekamriske til kambriske bergarter, overskjøvne (alloktone bergarter), geologisk utvikling, geologiske forekomster som foreslåes fredet, litteratur; berggrunnsgeologi. Den kvartærgeologiske beskrivelse omfatter følgende: Innledning, kvartær- geologi generelt, kvartærgeologi innen mandatområdet, Grus- og sandavsetninger økonomiske/verneverdige verdi, sammenfattende bemerkninger, litteratur; kvartærgeologi. Delen om geologiske ressurser av økonomisk betydning inneholder: Malm og mineralske råstoffer generelt Malmforekomster i mandatområdet Mineralske råstoffer Bygningsstein Sammenfattende bemerkninger Litteratur: økonomisk geologi Utredningen er trykket og utgitt i NOU nr. 18 A og nr. 18 B 1978

Malmmineraliseringene inne Djupdalen og Abbortjern gruve er knyttet til tynne kalkhorisonter på henholdsvis 10 og 1-2 meters tykkelse. Disse er omvandlet til hedenbergitt-granat skarn som fører sinkblende og magnetkis. Innenfor Abbortjern gruvefelt opptrer også kvarts-breksjeganger i prekambriske gneiser, som fører sinkblende, magnetkis, kopperkis og blyglans. De to sistnevnte mineraler er kun sporadisk anriket i skarnet. Begge malmforekomster er kontrollert av store regionale forkastninger. Mineraliseringene forekommer ujevnt fordelt langs skarnsonene og breksjegangene som generelt er for tynne til å gi håp om store malmtonnasjer.

Den kontakt-metasomatiske sinkblendemalm i Glomsrudkollen gruve forekommer i en grønn amfibol og amfibol-granat skarn på grensen mellom en tidlig dannet granat-pyroksen skarn og marmor. Skarn og malmdannelsen har vært kontrollert av et sett med strøk- og tverrforkasninger. I gruvefeltet opptrer tre kalksteinssoner med mektigheter mellom 5 og 30 m. Hovedmalmen er knyttet til den østlige kalksteinssone som stryker langs Glitrevann kalderaens ringgang. Den totale malmtonnasje, før bryting på 1900 tallet, er estimert til 20 000 t. Malmkropper av lingnende størrelse vil sannsynligvis også kunne bli oppdaget andre steder i feltet ved videre undersøkelser. Man slike malmtonnasjer er neppe et interessant prospekteringsobjekt.

I Elsjøfeltet kan tre typer kontakt-metasomatiske malmer skilles ut: 1) Sinkblende-magnetkis og sinkblende-magnetitt malmer, henholdsvis i hedenbergitt-granat og granat-epidot skarn i omvandlede 1-2 m tykke kalksteinslag 2) Sinkblende-magnetitt-blyglans-Bi-sulfosalter i granat-epidot skarn langs forkastninger i hornfelser. 3) Sinkblende-magnetkis i hedenbergitt-granat-skarn i omvandlede bitumenøse kalklinser. Marmor og skarlinser som opptrer i alunskifer fører assosiert en granat-grafitt skarn med relativt høyt uraninnhold. Til type 1 og 2 hører henholdsvis Dalstjern, Nedre og Øvre Grubelien gruver og Erdmann gruve. Til type 3 hører Kongen, Sulitjelma og Røros gruve. Den sistnevnte type er interessant m.h.p. store tonnasjer av lavprosentlige Zn-U malm. Type 1 og 2 har for små mektigheter og for uregelmessig fordeling av sinkblende til å bli betraktet som interessant.

Diamantboring i Nyseter gruve har påvist postmagmatisk omvandling både i Grua granitten og de tilstøtende meta-sedimenter som er omvandlet til granat-pyroksen, pyroksen og epidot-amfibol skarn. Det ble ikke funnet nye partier med sinkblendemalm. De mineraliserte partier som ble påvist besto hovedsakelig av pyritt og magnetitt. Særlig kvartsbreksjen i Borhull 3 var anriket på disse mineraler og dette forklarer sannsynligvis den høye IP-effekt i den østlige del av gruvefeltet. Borhullene har klart avgrenset mulige malmreserver til under Tveitmarkstollens nivå i den vestlige del av gruvefeltet.

Den norske stat har 165 kis-anvisninger i Ballangen kommune, Nordland, anvisningene i Sinklien/Håfjell og Rånafeltet er da ikke tatt med. Alle forekomster ble befart og prøvetatt, og de enkelte lokaliteter lagt inn på økonomisk kartverk i M 1:5 000. Nærmere undersøkelse av prøvemateriale tatt langs kis-horisonten viser en forekomst-type som er fattig på kopper og sink. De fleste steder følges mineraliseringene av grafittrike bånd i skifer, det er derfor vanskelig å tolke de geofysiske indikasjoner langs kis-draget. For Njallavarre feltet anbefales det en videre undersøkelse.

Hensikten med målingene var å undersøke de tidligere påviste ledernes ut- strekning og dyptgående. Den sterkeste EM-indikasjonen ut fra målingene i 1946 (GM rapport nr. 53) ble valgt som jordingspunkt. Målingene viser at det i norittens NØ-lige del er et ca. 50 000 m2 stort om- råde med vesentlig bedre ledningsevne enn i noritten forøvrig. Dette området er trolig sterkere mineralisert enn resten av noritten, og beregnet dyp på denne impregnasjonen er ca. 1 000 m. De tidligere påviste ledere ligger inne i dette ledende området. Dette forhold gjør at det ikke kan antydes noe dyp på disse ledere. Det anbefales utført IP/ledningsevnemålinger på en lignende norittplugg ca. 1 km lengre nord. Denne plugg går ikke i dagen, og de anbefalte målinger vil gi tileggsopplysninger om dypet, samt lokalisere eventuelle bedre ledende områder inne i pluggen.