METALL

Hvert tredje år siden 2011 har EU-kommisjonen beregnet forsyningsrisiko og økonomisk betydning for råvarer som EU trenger for drift og utvikling av industri i Europa. Resultatene presenteres i lister over «kritiske råvarer», som omfatter de mineraler og metaller som har høyest forsyningsrisiko og størst betydning for europeisk økonomi. I 2023 innførte EU-kommisjonen i tillegg begrepet «strategiske råvarer» basert på forventet fremtidig produksjon og behov. EUs lister over kritiske og strategiske råvarer for 2023 omfatter 34 mineraler og metaller og er utgangspunktet for gjennomgangen som presenteres i rapporten her.
Norge har en primærproduksjon av kritiske råvarer og en svært viktig nedstrøms produksjon av kritiske metaller, til dels basert på norsk mineralproduksjon. Potensialet for ytterligere norsk primærproduksjon er betydelig, men et omfattende geologisk datasett er nødvendig for å avklare mulighetene og legge til rette for målrettet industriell leting.
Kjemiske analysedata fra kjente mineralregisteringer utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for vurdering av potensialet for kritiske og strategiske metaller og mineraler i Norge. I denne rapporten er kjemiske analyser av metall- og mineralregisteringer (inkludert forekomster) i NGUs ressursdatabaser sammenstilt og presentert i kartform som et verktøy for bedre forståelse av det norske potensialet for kritiske råvarer. Grunnlaget for denne sammenstillingen er over 9000 analyser fra mer enn 2100 befarte registreringer av metaller og mineraler.
Rapporten utgjør en del av NGUs oppdrag knyttet til regjeringens mineralstrategi 2023 for tilgjengeliggjøring og tilrettelegging av data for leteindustri og offentlighet.

The overall aim of this project has been to generate an objective resource estimate for Seafloor Massive Sulphide (SMS) ores in the Norwegian part of the Mid-Atlantic Ridge (N-MAR).

The presence and mineability of SMS ores are poorly constrained on a worldwide basis, and this project has applied well-constrained Cyprus-type volcanic massive sulphides (VMS) as analogues on land for a resource estimate. Several reports have recently been published with estimates of SMS resources on N-MAR. These resource estimates are mainly based on a limited number of grab samples, limited geophysics and limited mapping, a basis which makes the estimates very uncertain. Cyprus is the type-example of an ophiolite complex and is host to the type-example of the equivalent land-locked VMS deposits. Existing databases on VMS deposits has been upgraded and only ophiolite-hosted deposits were included using literature and internet resources, producing a database of 109 deposits with new grade and tonnage data. Fieldwork was carried out to obtain geochemical data on metals which could be of economic interest in addition to the base metals.

Monte Carlo simulation was used on data from the main ophiolite districts around the world to obtain estimates on deposit size and grade, deposit density and tonnage copper. This simulation resulted in a 50th percentile with a deposit size of 1.47 Mt with 1.47% Cu, and a density of 9.2 deposits/1000 km2, and a tonnage of 0.18 Mt Cu/1000 km2. The copper tonnage is considerably less than recent estimates for SMS resources on N-MAR, while the deposit density is similar. Most of the discrepancy is caused by using high average grades in previous estimates, based primarily on biased surface sampling.

The geochemistry of the Norwegian ophiolite-hosted deposits shows no systematic enrichment in precious and trace metals, except for elevated values of cobalt. From this, only copper and zinc, and in some cases cobalt, may be expected to have economic value in SMS deposits. If ultramafic rocks are involved in the hydrothermal processes, the contents of gold, cobalt, and perhaps copper and nickel, may be higher.

I forbindelse med opprettelsen av Mineralråd Vestland ble NGU i mars 2020 bedt om å gjennomføre en mulighetsstudie for fremtidige næringsmuligheter knyttet til mineralressurser i Vestland fylke.
Studien rapporteres her i form av en grunnleggende oversikt over kjente forekomster av, og potensialer for, mineralressurser av metaller, industrimineraler, naturstein, grus og pukk i fylket. Rapporten gir i tillegg en oversikt over hva som per i dag finnes av geologiske, geofysiske og geokjemiske data som er viktige for å vurdere mulighetene for funn av nye mineralforekomster.

Denne rapporten gir en oversikt over in-situ verdien av statens mineraler i Norge. Statens mineraler er
metallene med egenvekt 5 g/cm3 eller høyere pluss svovel, titan og arsen. I tillegg er scandium og beryllium
inkludert. For noen forekomster er fosfor en viktig bi-komponent og er derfor inkludert der vi har tilgjengelig
informasjon. In-situ verdi er definert som verdien i bakken, det vil si verdien før alle produksjonskostnader er
trukket fra. In-situ verdien beregnes ved å multiplisere verdiene for tonnasje, gehalt og pris. For forekomster
med flere verdikomponenter så summeres disse. In-situ beregningene tar ikke hensyn til om det er teknisk,
økonomisk eller samfunnsmessig mulig å utnytte alle forekomstene i dag
In-situ verdien av de norske metallforekomstene med kjent tonnasje er 2721 milliarder kroner basert blant
annet på priser fra London Metal Exchange 15.12.2021.
Det er omtrent 4600 registrerte metallforekomster i Norge, av disse er det kun 247 som har kjent tonnasje og
gehalter, av disse igjen er det 144 som har gjenværende tonnasje. Det er de sistnevnte som er brukt i
beregningene i denne rapporten. Mineralene med høyest in-situ verdi er ilmenitt (961 Mrd kr), rutil (231 Mrd
kr), vanadium (229 Mrd kr), kobber (175 Mrd kr) og sjeldne jordarter (REE) (157 Mrd kr).
NGU gjorde en tilsvarende beregning i 2012, da ble in-situ verdien beregnet til omtrent 1400 milliarder kroner.
I 2021 kan 50% av verdiøkningen tilskrives høyere dollar kurs.
Over tid påvirkes prisene på metaller av generelle konjunkturer. Imidlertid er det slik at verdens
metallproduksjon for enkelte metaller domineres av noen få land. Endring i geopolitiske forhold kan derfor
raskt både endre prisbilde og øke forsyningsrisikoen for metaller