PALEONTOLOGI

The Skagerrak Project is the first major task of the MGK-programme (MGK is the Norwegian acronomy for Marine geological mapping of Norwegian sea-floor areas) which is a joint effort of six governmental institutions involved in various aspects of marine work.

The Ordovician successions of the Oslo Region are subdivided in terms of a modern lithostratigraphical scheme. Twenty-nine formations are defined; some of which are subdivided into stratigraphical or geographical members. Type localities (including hypostratotypes) are designated and many illu- strated by measured sections. Provisional correlations with the standard British and the Baltic chronostratigraphical schemes are made but highlight the lack of good bio- stratigraphical controls at several levels. The Tremadoc to Llanvirn litho- stratigraphy shows considerable uniformity over the Oslo Region but the remainder of the Ordovician shows some marked lithofacies contrasts between, and even within, districts.

Analyser av levende foraminiferfaunaer i 4 korte sedimentkjerner fra NV Skagerrak har vist at en kalkskallart lever og reproduserer helt ned til 18-20 cm sedimentdyp med individkonsentrasjoner som overskrider den totale faunakonsentrasjonen i overflatesedimentene. Hvis man ser bort fra denne arten, forekommer 70-83 % av alle levende indi- vider (summert over de fargede kjerneintervaller) i de øvre 0-1 cm. Dette viser at de fleste artene etterlater sine tomme skall i tilnærmet samtidig avsatte sedimenter, men at man ved stratigrafiske tolkninger må korrigere for arter som kan ha etterlatt sine tomme skall i betydelig eldre sedimenter. Analysene av de tomme foraminiferskallene i de samme 4, samt i 2 andre kjerner, har vist at akkumulasjonsraten av agglutinerte former var relativt stabil i dypbassenget fra ca. 1770 til 1940-1950 og at den har økt 5-6 ganger siden sent på 1960-tallet sammenliknet med gjennomsnittlige pre 1940-verdier. Økt karbonatoppløsning i overflatesedimentene ser ut til å ha foregått siden ca. 1970. Resultatene bekrefter i store trekk konklusjonene som ble trukket i NGU Rapport 94.100. Gjennomgående avtakende akkumulasjonshastigheter av plankton- iske foraminiferskall oppover i kjernene indikerer redusert tilførsel av Atlanterhavnvann over de siste ca. 200 år.

Analyser av levende og døde bentiske foraminiferer i overflateprøver fra Skagerrak har vist at innholdet av organisk detrius (>63u) er betydelig høyere i de grunne områdene på norsk og dansk side av Norskerenna enn i selve Skagerrakbassenget. Hyppigheten av levende bentiske foraminiferer viser lavere verdier i Skagerrakbassenget, og det ser ut til at det foregår aktiv karbonatoppløsning. På dansk side av Norskerenna er der spesielt høye verdier av levende bentiske foraminiferer, noe som indikerer stor nærings- tilførsel. En sammenligning av faunadataene fra 1992/93 med faunadataene fra 1937 og 1949/51 viser at a) det har foregått en økning i foraminiferbestanden i Skagerrakbassenget, b) det har foregått en endring i faunasammensetningen både på den norske og danske skråningen og i Skagerrakbassenger, c) flere agglutinerte former har forskjøvet tyngepunktet for sin utbredelse mot større vanndyp og d) både den absolutte og den relative hyppighet av agglutinerte former har økt betraktelig. Tilsammen viser dette at miljø- forholdene i Skagerrak, og da spesielt i de dypeste områdene, har endret seg i løpet av denne tidsperioden. Endringene ser ut til å ha sammenheng med en økt næringstilførsel. På den danske siden har antakelig fysiske forstyrrelser fra trålvirksomhet også spilt en rolle. Dette arbeidet følges opp med stratigrafiske undersøkelser på kjerne- materialet for å studere og tidfeste miljøforandringene.

The dinoflagellate cysts in eight samples from a 50 cm long core, four surface samples from the northwestern Skagerrak, and one surface sample located in the northwestern part of the Skagerrak, have been investigated. The dinoflagel- late cyst assemblages in most of the samples are heavily dominated by the cosmopolitan species Operculodinium centrocarpum, and reflect a typical neritic (coastal), north temperate climate similar to that of the present time. The assemblage from one of the stations differs from the others in being dominated by Peridnium faeroense, which reflects the position of the sample location in a more sheltered part of the Skagerrak. Possible changes in the water mass properties can be traced by the cyst record in the investigated deep basin core. The presence of the toxic Gymnodinium catenatum beeing restricted to the lower part of the core, indicates changing hydrographic conditions with an increased influence of colder surface water in the Skagerrak during the last few hundred years.

This guidebook was prepared for the Norwegian part (seven days) of Excursion no. 34 ofthe 33" IGC, Oslo, 2008, to give participants from outside the region as comprehensive a view as possible within 10 days of the stratigraphy, paleontology, tectonostratigraphy, structural geology, igneous and metamorphic petrology, geochronology, tectonics and geophysics, in a traverse across this major thrust-assembled orogen from the foreland in Sweden to places deep in the hinterland in coastal Norway with evidence of ultra-high-pressure metamorphism and melting. The flrst three days in Sweden (Part I of report 2008.064) were led by David Gee and Per-Gunnar Andreasson, with co-leaders Erik Sturkell and Anna Ladenburger. The last seven days (Part II: this report) were led by Peter Robinson and David Roberts with co-leaders Arne Solli, Kurt Hollocher, Per Terje Osmundsen, Tor Grenne, Herman Van Roermund, Michael Terry and Hans Vrijmoed, with contributions by David Gee, Bob Tucker, Tom Kroghl, Alan Krill, Emily Walsh and Megan Regel. It was divided by day as follows:
Day 4: Trondheim Nappe Complex and subjacent units: Storlien to Trondheim.
Day 5: Scandian geology of the Outer Trondheimsfjord region.
Day 6: Part I: Geology of the Hølonda-Horg-Løkken area.
Day 6: Part II: Geology of Trollheimen.
Day 7: Garnet peridotites in the northern UHP domain af the Western Gneiss Region, Otrøy.
Day 7: Mafic dikes and basement-cover relationships, southern coast of the islands of Midsund.
Day 8: Structural and metamorphic relationships between Caledonian nappes and Fennoscandian basement on the mainland near Brattvåg. Day 9: Geology of Haramsøy, Flemsøy and Lepsøy.
Day 10: Geology on the route Lepsøya-Brattvåg-Solholmen-Svartberget-Atlantic Highway-Averøy-Halsa-Trondheim