GRUNNSTOFF

Fra et tidligere innsamlet bekkesedimentmateriale fra Oslofeltet er 1000 tilfeldig utvalgte prøver tatt ut og reanalysert på 29 grunnstoffer (ICP) ved NGU. Formålet har vært å skaffe et mer homogent bakgrunnsmateriale for en planlagt oppfølging på bl.a. beryllium og sjeldne jordelementer i Oslofeltet. Resultatene er presentert som geokjemiske kart, statistiske parametre, frekvensfordelingsdiagrammer og analysetabeller. Innholdet av en rekke grunnstoffer er vesentlig høyere innen Oslofeltet enn området omkring. På de geokjemiske kartene, som også har berggrunnen inntegnet, peker flere geokjemiske provinser seg ut. Beryllium, de sjeldne jordelementene (lanthan og cerium) sammen med molybden o.a., viser høye konsentrasjoner i bekkesedinmentene innenfor ekeritt-/nord- markittområder, og spesielt i tilknyttning til kardera- områder og andre ringstrukturer. Kjente forekomster ligger hovedsakelig innenfor disse store anomali-områdene. Flere av de anomale grunnstoffene kan i enkelte sammenhenger virke miljø- skadelige dersom de tilføres i for store mengder. Dette bør en være oppmerksom på dersom sur nedbør i økende grad skulle løse ut grunnstoffene fra løs- masser og berggrunn.

Rapporten omhandler utprøving av metode for vann- analyser på elementene bly, kadmium, kobber, krom, sink og nikkel ved hjelp av vår apparatur for atom- absrobsjon-spektrofotometri, grafittovnteknikk: Perkin-Elmer modell 5000 med grafittovn HGA-500 og prøveveksler SA-40. Det var satt fram ønske om å oppnå følgende deteksjonsgrenser for de fem elementene: Bly ønsket deteksjonsgrense: 0.5 ppb, Kadmium 0.01 ppb, Kobber 1 ppb, Krom 0,5 Sink 6 ppb, Nikkel <1 ppb. For kadmium ble det oppnådd deteksjonsgrense 0.02 ppb. Forøvrig ble det ønskede deteksjonsgrenser oppnådd. Rapporten viser at det kreves spesielle tiltak for å unngå kontaminering fra analyseutstyr og omgivelser. Særlig skaper sink vanskeligheter i denne forbindelse. Forsøkene tyder på at analyser av denne type krever et "renroms"-laboratorium. Åtte vannprøver fra Glomma (prosj.nr.2487-Borregaardprosjektet) ble analysert. Prøvene er tidligere analysert ved NILU. Resultatene viser god overens- stemmelse.

Rapporten dokumenterer analyseverdier for Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Ba, Be, Sr, Li, K, F, Cl, Br, NO3, SO4, pH, konduktivitet, TOC og fargetall i ferdig behandlet drikkevann fra 384 norske vannverk som i 1982 forsynte 70,9% av Norges befolkning. Det er tatt 4 prøver fra hvert vannverk, en for hver årstid. Data for alle enkeltanalyser og gjennomsnittsverdier for de 4 prøvene er permanent lagret på magnetbånd ved NGUs sentrale dataanlegg, og kan stilles til rådighet for eksterne brukere ved kontakt med forfatteren.

Rapporten dokumenterer kommunevise data for Si, Al, Fe, Mg, Ca, Na, Mn, Cu, Zn, Ba, Sr, K, F, Cl, Br, NO3, SO4, pH, elektrisk ledningsevne, TOC og farge- tall i drikkevann i 97 norske kommuner. Dataene er egnet for bruk i epidemi- ologiske studier, spesielt der sykdomsdata foreligger på kommunenivå. I hver av de 97 kommunene har minst 60% av befolkningen vært forsynt fra prøvetatte vannverk i hele perioden 1965 til 1982, og vannkilder og -behandling har vært uendret i det samme tidsrommet. Dataene er permanent lagret på magnetbånd ved NGUs sentrale dataanlegg, og kan stilles til disposisjon for eksterne brukere ved kontakt med forfatteren.

I dette vedlegget til rapporten: Jordsmonnets motstand mot forsuring i Sogn og Fjordane fylke, er det gitt forklaring til endel definisjoner som er brukt i rapporten. Videre inneholder vedlegget tilsammen 69 kartbilag og 118 tekstbilag. Alle rådatakart, statistiske parametre og analyseresultater er vist i tabeller, diagrammer og analyselister.

I 1983-96 gjennomførte NGU i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune en kartlegging av den geokjemiske fordeling av opptil 40 grunnstoffer i fylket. Hovedhensikten med kartleggingen var å klarlegge mulighetene for funn av mineralske råstoffer. Denne rapporten tar for seg hvordan materialet er forsøkt nyttet i miljø- kjemisk sammenheng. De tidligere innsamlete jordprøver ble i 1989/90 analysert på nytt for å bestemme jordsmonnets surhetsgrad (pH), evne til å motstå for- suring og mengde utløste kationer og anioner. Variasjonene i de øverste 2-10 ca. av jordlaget (råhumuslaget) og forholdene i undergrunnen (på ca. 50cm. dyp) er vist ved kart og tabeller, hvorav de fleste grunnlagsdata er samlet i et eget vedlegg til rapporten. Overflatejordas surhetsgrad og forsuringsfølsomhet varierer regionalt med systematiske mønstre. Det er flere faktorer i tillegg til berggrunnen som virker inn på disse fordelinger. Store områder synes å ha liten evne til å nøytralisere sur nedbør, og økt utvasking av bl.a. magnesium fra overflate- jorda kan på sikt være en uheldig konsekvens av dette. Resultatene er bl.a. sammenholdt med lignende undersøkelser i Sør-Norge, tidligere geokjemisk kartlegging i fylket og registrert forsuringsskade på fisk og bunndyr i elver.

Frie emneord: Jordforurensning ; PCB ; Tiltaksvurdering ; Dioksin ; Forurensningskilde ; Barnehage ; PAH
De ytre bydelene er "rene", bortsett fra lokal punktforurensning.
Området innen for en sirkel med radius 3 km fra forbrenningsanlegget i Rådalen har i dag et lavt innhold av alle de
undersøkte grunnstoffer og kjemiske forbindelser. Indre byområde og særlig bysentrum er forurenset med bly, kadmium, kvikksølv, arsen, PAH og til dels PCB.
Det indikeres at de viktigste kildene for forurensningen av overflatejorden i Bergens indre byområde er:
- Forbrenning av kull i Bergen gassverk og boligoppvarming (arsen, kadmium, bly, sink, PAH)
- Biltrafikk (Bly, sink og muligens PAH og PCB) - Industriutslipp (bly, sink, kadmium og kvikksølv) -
Krematorier (kvikksølv) Kildene til det høye innhold av grunnstoffer i enkelte prøvepunkter er ikke klarlagt.
Barnehagejorden inneholder tre ganger mer arsen enn overflatejorden ellers i kommunen.
Arsenkildene i barnehagejorden er: - Trykkimpregnert trevirke - Tilkjørt sand Det anbefales at jordundersøkelsen i Bergen fører til følgende tiltak:
- Data fra undersøkelsen legges til grunn for en helserisikovurdering.
Risikovurderingen bør rettes mot barn og deres mulighet for eksponering av bly og arsen fra forurenset jord på lekeplasser
og i boligområder i indre byområde.
- Det gjennomføres en tilsvarende risikovurdering i forhold til arsenkonsentrasjonene i barnehagene.


I denne risikoanalyse må de to arsenkildene vurderes separat (trykkimpregnert trevirke og den tilkjørte sand)
- Når resultatene av disse to risikovurderingene foreligger, kan eventuelle tiltak settes i verk, dvs som fjerning
av forurenset jord og lignende, og om arseninnholdet i jorden skal kontrolleres i alle barnehager.
- I nærområdet til Bergens gassverk (Dokken, Møhlenrpis, Sydnes, Nøstet og Nordnes) bør det tas flere jordprøver for å få klarlagt omfanget av PAH-forurensningen
i dette området. Prøvetakingen må konsentreres i til barnehager og lekeplasser og danne grunnlaget for en risikovurdering knyttet på PAH forbindelsene i dette området.
- Det bør tas flere prøver for bestemmelse av PCB i området hvor den høyeste PCB-konsentrasjonen ble målt, for å få bekreftet eller avkreftet denne målingen.
- Bergen kommune bør utrede om det er behov for egne rutiner ved graving og fjerning av masser i Bergen sentrum. Tema som bør belyses er : Skal
tungmetallinnholdet i massene kontrolleres? Skal slike masser kunne disponeres fritt? Bør det etableres et deponi for svakt til middels forurensede
masser i Bergensområdet?
Bergen kommune bør utrede betydningen jordforurensningen har for fremtidig byutvikling. Aktuelle problemstillinger er.
- Bør rene områder søkes å beholdes rene?
- Hvor streng skal Bergen kommune være når det gjelder opprydding av forurenset grunn?