TUNGMETALL

Det er analysert 24 bergartsprøver, levert av Store Norske Spitsbergen Kulkom- pani. 14 kullprøver fordelt med 11 prøver fra Svea Sentralfelt og 3 prøver fra Gruve 7 ved Longyearbyen samt 10 bergartsprøver over ("heng"), mellom ("mellom- stein") og under ("ligg"). Kullfløtsene er analysert for en rekke hoved- og sporelementer. Innholdet av Hg, Cu, Ni, Pb, As, Cr, V og Se er analysert for å få en vurdering av hvilke konsentrasjoner det kan forventes i kull og berg- artene liggende opp mot kull lagene som det produseres fra. Det er betydelig høyere konsentrasjoner av arsen og tungmetaller i prøvene fra bergarter der ligger opp mot kullfløtsene, spesielt i "heng" og "mellomstein". Det er imidlertid store variasjoneri konsentrasjonene for alle tungmetaller enten i kull, "heng", "mellomstein" eller "ligg" prøvene. As forekommer i større konsentrasjoner med verdier opp til ca. 225 mg/kg bergart. Denne undersøkelse bekrefter høye As konsentrasjoner i tidligere miljøundersøkelser. Undersøkelse av arsen og tungmetall konsentrasjoner i kull og bergarter som ligger opp mot kull fløtsene kan ha betydning for den mulige spredning av tungmetaller til miljøet fra lokale bergarter og ikke minst fra den lokale bruk, enten gjennom gruvevirksomhet eller lokal anvendelse av bl.a. kull i energiproduksjonen i Longyearbyen og restmateriale fra gruvevirksomheten (skeidestein).

Fortrolig til 31.12.2002. Norges geologiske undersøkelse (NGU) mottok 15.juni 2001 en anmodning fra Trondheim Politikammer om å analysere 5 prøver med hensyn på innhold av potensielt miljøgiftige tungmetaller og å få en vurdering av resultatene av analysene. De målte konsentrasjonene ble vurdert opp mot norske kriterier for forurenset jord og vann. Fire av prøvene er blåsesand etter sandblåsing av tre turbinrør. Den femte prøven er drensvann ved utløp. De fire sedimentprøvene er analysert på tungmetallene arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink. Alle fire prøvene viser en tilsvarende konsentrasjonsfordeling av tungmetaller (dvs. "fingeravtrykk"), med en anrikning av tungmetallene arsen, bly, kobber, krom, nikkel og sink i forhold til konsentrasjonsnivåene i natur- lig, uforurenset jord. Gjennomsnittsverdiene for konsentrasjonen av disse seks tungmetallene i de fire prøvene er vesentlig høyere enn normene oppgitt av Statens forurensningstilsyn (SFT).

Ulovlig søppelbrenning er et utbredt fenomen i Troms kommune. Dette har kommunenhatt fulgt nøye med på over lengre tid. Utover forsøpling medfører den ulovlige søppelbrenning spredning av miljøgifter til omgivelsene og øker menneskelig eksponering overfor miljøgifter. Tromsø kommune og NGU har sammen foretatt en befaring til kjente plasser (Skattøra, Kattfjord og Sommarøy) for ulovlig søppelbrenning. Det er innsamlet og analysert prøver fra lokalitetene for å få en oversikt over metallnivåer og i enkelte tilfeller også konsentrasjonen av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). SFTs normverdier (99:01) er brukt som veiledning for graden av forurensing. Resultatene viser følgende: For samtlige lokalitetene er det funnent forhøyede verdier av metaller For 10 ut av 13 prøver er det meget sterkt metallforurensede restmaterialer Spesielt arsen (As), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn) forekommer i meget høye konsentrasjoner i flere av prøvene. PAHverdiene er lavere enn SFTs normverdier De sterkt forurensede restmaterialer fra den ulovlige søppelbrenning tilsier, at restprduktene må sikres og tas vare på under kontrollerte forhold. Dette gjelder spesielt finstoff materialet i asken som lett vil bli spredt til andre deler av miljøet. De lett tilgjengelige søppel brenning plassene tilsier at mennesker kan bli eksponert direkte for metaller.

Trondheim Energiverk (TEV) har fått pålegg fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) om å undersøke eiendommen Turistveien 50 (gnr/bnr 320/124) for grunnforurensning innen 15. mai 2003. På naboeiendommen har Jensen Glass AS drevet med produksjon av bl. a isolerglass. Det er derfor mistanke om PCB-forurensning på tomten. Hensiktem med undersøkelsen var å påvise eventuelle forurensinger i grunnen, hvor stor andel av tomten som eventuelt er forurenset samt vurdere helse- og spredingsrisikoen. Det undersøkte området ligger ved Nidelvas vestbredd nord for Nedre Leirfoss karftstasjon. Terrenget ned mot elva er relativt flatt, men det stoiger i en bratt skråning opp mot Okstadbrinken. Området blir i dag brukt som rekreasjonsområde for beboerne i området. Totalt ble 60 jordprøver og 3 vannprøver innsamlet og analysert på polyklorinerte bifenyler (PCB) og tungmertaller. Tomten ble oppdelt i to prøvetakingsområder, skråningen samt den flate delen av tomta, et område med naturtilstand med pukktippområde. Skråningen omfatter det området der det sannsynligvis ble tippet fyllmasser ved utplanering av terreng og ved bygging av veg på 1980-tallet. Analyseresultatene viser at jordoverflaten har det høyeste innhold av PCB og at jorden i skråningen nedenfor Fossestuveien til dels er betydelig forurenset med PCB. Den flate delen av tomten er uforurenset og det er ikke heller påvist PCB i vannprøvene. Metallinnholdet i prøvene motsvarer den naturlige bakgrunnsnivået i Trondheim. Mange av prøvene i skråningen inneholder PCB-konsentrasjoner som er over Nasjonalt folkehelseinstitutts anbefalte tiltaksgrense på 0.5 mg/kg for mest følsom arealbruk. Videre nedover i grunnen viser analyseresultatene at den øverste meter masse er markert forurenset med PCB. Fra 1 meters dyp og nedover i grunnen avtar PCB-innholdet. Det forurensede arealet er ca 3600m2 stort. NGU anbefaler som tiltak å fjerne den første

NGU har foretatt en undersøkelse av konsentrasjonen til noen utvalgte uorganiske og organiske mijøgifter i overflatejord rundt forbrenningsanlegget på Klemetsrud sør i Oslo kommune. Kartleggingen er første ledd i et forsøk på å overvåke miljøstanden i overflatejord rundt et stort forbrenningsanlegg. Det planlegges en tilsvarende undersøkelse etter en periode på ca. 10 år. Undersøkelsen har omfattet 39 prøver av overflatejord der innholdet av As, Cd, Co, Cr, Cu, Hg, Mn, Ni, Pb, Sb, V og Zn ble bestemt i samtlige prøver. Innholdet av de organiske miljøgiftene PAH og PCB ble bestemt i 15 prøver, mens innholdet av dioksiner ble bestemt i 5 prøver. Kartleggingen viser at det er generelt er lave konsentrasjoner av samtlige miljøgifter i det undersøkte området sammenlignet med Oslo for øvrig, og også sammenlignet med undersøkelser som NGU har utført i andre norske byer. PAH, PCB og Pb er imidlertid noe anriket i området ca. 3-5 km nordøst for Klemetsrudanlegget. Kildene for denne anrikningen er usikker. Innholdet av dioksiner i de 5 prøvene var, ut fra analysemetoden, svært lavt og lå under deteksjonsgrensen for de fleste dioksinforbindelser. Frie emneord: Forbrenningsanlegg ; Dioksiner ; PAH ; PCB ; Miljøovervåkning

Miljøtilstanden rundt opplagsplasser og pussesteder er vurdert for 11 småbåthavner rundt Trondheimsfjorden. Det er blitt samlet inn 87 prøver av overflatejord og løse masser, og innholdet av 30 grunnstoffer er bestemt. I denne rapporten fokuserers det på 9 grunnstoffer som er kjent å ha effekt på miljø og helse: arsen (AS), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv(Hg), nikkel (Ni), bly (Pb), tinn (Sn) og sink (Zn). Flere av småbåthavnene har svært høye konsentrasjoner av kobber, tinn, bly og sink. Dette er stoffer som er kjent brukt i maling, bunnstoff og impregnering. I enkelte områder er jorda å betrakte som sterkt forurenset ut fra et miljøperspektiv, og jorda vil sannsynligvis lett kunne spres til sjøen ved for eksempel spyling og regnskyll. Ved en eventuell framtidig opprydding av forurensede sedimenter i sjøen bør det tas hensyn til de forurensede massene på land. For å hindre videre forurensning av jorda bør materialet etter pussing samles opp og leveres til godkjent mottak for forurensede masser. Jorda kan erstattes med rene masser. Det bør samtidig oppfordres til bruk av godkjent maling og bunnstoff for å unngå unødig forurensning.

64 prøver av sandfangsmaterialer er samlet inn og analysert for innholdet av miljøgifter som et ledd i en undersøkelse av nåværende aktiv spredning av forurensning fra land til sjø rundt Bergen havn. I tillegg er det blitt fjort en oppfølgende undersøkelse der ett sandfang ble prøvetatt på nytt i tillegg til ekstra prøver fra et sandfang i samme område, samt prøver fra kommunens og Statens vegvesens deponikammer for sandfangsmaterialer i Rådalen deponi. Det ble også foretatt en undersøkelse av Puddefjordsbrua som mulig kilde til PCB-forurensning.

Resultatene indikerer omfattende aktiv spredning av polyklorerte bifenyler (PCB), sink (Zn) og bly (Pb) fra landkilder med stor utbredelse til det marine miljøet.

Tinn (Sn) og kobber (Cu) synes å ha en aktiv spredning fra kilder med begrenset utbredelse.

Det er gjennomført en miljøteknisk grunnundersøkelse på den nedlagte Ladefyllingen i Trondheim. Gjenfyllingen av Ladedalen startet i 1940 og ble avsluttet i 1970. Mest aktiv periode var fra 1961-70. Det ligger 13 bygg på fyllingen. 77 prøver av avfall, dekkmasser og underliggende silt/leire er samlet inn fra 21 borehull. 33 metaller er bestemt i prøvene. Det er innhentet 16 vannprøver fra Ladekulverten ved fyllingens start og 15 prøver fra fyllingens avslutning. 33 kationer er bestemt i vannprøvene. Det er deponert ca 900 000 m3 avfall og dekkmasser i Ladedalen. Områdene sentralt i fyllingen har det tynneste laget med dekkmasser. Typiske metaller som beskriver Ladefyllingens kjemi er bly, kadmium, kvikksølv og tinn. De høyeste konsentrasjonene er påvist på 10-16 meters dyp i fyllingen. Det lekekr kadmium, sink, tinn og barium fra fyllingen. Det ble påvist til dels meget høyt innhold av metan og karbondioksid.
(Forkortet).

Forkortet:
Statens Vegvesen har i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlagt innholdet av PCB, PAH og tungmetaller i asfaltdekker fra Kristiansand, Oslo og Bergen. Totalt er det analysert 63 asfaltkjerner, som har omfattet flere typer asfaltdekker, gammel og ny asfalt samt vegoppmerking.
Det er kun påvist PCB i 1 av 63 prøver, i tillegg til spor i noen få enkeltprøver. Den ene prøven med forhøyet PCB-konsentrasjon var fra Osloområdet. Asfaltkjernen ble analysert to ganger, med en gjennomsnittskonsentrasjon p 67 ug/kg i de to analysene. Oppfølgende undersøkelser av enkeltsjikt for denne prøven viste spor av PCB-forurensning i det øverste (nyeste) sjiktet.
etc

Denne rapporten beskriver forurensningsnivå i overflatejord (0-2 cm) i Harstad og indikerer potensiell spredning av miljøgifter fra tette flater via overvannssystemet gjennom bestemmelse av miljøgifter i sandfangmasser.

Konsentrasjonen av ulike miljøgifter i overflatejord fra de sentrale delene av Harstad viser at overflatejorden er fra lavt til meget sterkt forurenset. De høyeste konsentrasjonene av miljøgifter i overflatejorda forekommer ved skipsverftene og industriområdene, eksemplevis Mathiassen mek.verksted og Kaarbø verksted, samt ved tidligere avfalls- og industrifyllinger (for eksempel nord for Gangåsholmen og innerst i Harstadbotn). Det er stort sett sjønære områder som har de høyeste konsentrasjonene av miljøgifter i overflatejord. Miljøgiftene i overflatejorda fra de sjønære områdene kan ha stor spredningsrisiko til det marine miljøet

Det anbefales å følge opp de mest forurensede områdene med detaljerte undersøkelse for å kvantifisere spredning av miljøgifter fra land til sjø fra disse forurensningskildene.