ELEKTROMAGNETISK MÅLING

I 1937/38 ble det utført elektromagnetiske målinger (Turam) i en rekke felt i Grefstadfjell (GM Rapport nr. 8A og nr. 10). I ettertid har det vært vanskelig å stedfeste/avgrense feltene nøyaktig. Det ser imidlertid ut til at feltene fra 1937/38 i vesentlig utstrekning ble målt på nytt i 1955, Kfr NGU Rapport 157B. GM Rapport nr. 10 omfatter feltene Gr VI,IX, X,XI og XII. Det ble utført el.magn. induktive målinger innenfor kabelsløyfer av størrelse 1 500 x 700 meter (Gr VI) og 1 100 x 1 100 meter (de øvrige felt). Det ble ikke observert indikasjoner av betydning i noen av feltene.

Formålet med målingene var å påvise mulige fortsettelser av de gamle fore- komster og å finne eventuelle nye forekomster i nærheten. Det samlede under- søkte areal er ca. 12 km2. Undersøkelsen ble utført ved elektromagnetiske målinger (Turam), del ved induktiv, Dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen. I området ved Sextus Grube ble det ikke observert indikasjoner av betydning utenfor gruben. Over gruben ble det observert indikasjoner som tyder på gjenstående malm- partier av liten utstrekning. I området ved Kongens Grube ble det observert svake indikasjoner over dag- skjæringen. Taubanen mellom Kongens Grube og Rødalen Grube hindret her mer detaljerte undersøkelser. Syd for Kongens Grube ble det påvist fortløpende og tildels sterkt ledende soner i ca. 2.5 km lengde. Indikasjonene forekommer langs en linje som løper omtrent paralellt med Kongens Grube. Det anbefales diamantboring i dette strøket.

Undersøkelsene foregikk i 4 mindre områder i Porsangerfeltets nordre del syd for bunnen av Porsangerfjorden. I følge professor O. Nordenskjolds beskrivelse av feltet ligger de viktigste mineraliseringer i grønnstein eller i grensene mellom grønnstein og kvartsitt. Her opptrer kobberforekomstern av ulike typer samt svovelkis. I 1938 utførte Compagnie General De Geophysique, Paris selv- potensialmålinger i feltet, og det ble funnet utstrakte potensialsoner. Ved foreliggende undersøkelse ble det stilt som oppgave ved egnete geofysiske målinger å foreta en mer detaljert kartlegging i noen aktuelle områder og herunder kontrollere de franske ingeniørers målinger. Det ble utført el.magn. målinger (Turam) som i to av de undersøkte områder ble supplert med magnetiske målinger. I samtlige felt ble det påvist utstrakte tildels meget sterkt ledende soner - trolig svovelkissoner eller grafittsoner. Over de kjente kobberforekomstene ble det ikke observert indikasjoner. Resultatene av Turam- målingene korresponderer dels godt, dels mindre godt med selvpotensialmål- ingene.

Distriktet er geologisk kartlagt av dr. A. Bugge, NGU publikasjon nr. 143. I undersøkelsesfeltene opptrer en rekke kvartssoner i grunnfjellet. Sonene er steiltstående og forløper stort sett med retning øst-vest. På noen av sonene er det tidligere foretatt avdekninger og mindre drifter som viser at sonene i varierende grad fører komplekse malmer. Mot øst løper sonene inn under silur- dekket. Formålet med undersøkelsen var å fastslå om man med geofysiske målemetoder kunne følge de ertsførende gangene inn under silurformasjonen, og eventuelt peke ut rikere partier. Det ble valgt å forsøke 500 per. elekromagnetisk konduktive målinger (Turam). Med utgangspunkt i kjente soner ble det ved disse målingene påvist ledende soner av betraktelig utstrekning. Sonene fortsetter tildels ut av undersøkelsesområdet. Målingene kan tyde på at silurdekket for- årsaker indikasjoner. På grunnlag av erfaringene som de utførte målingene har gitt vil man anbefale at det gjøres fullstendige undersøkelser i feltene.

Forsøksmålinger ble utført i feltet i desember 1939, kfr GM Rapport nr. 20 Ved disse målingene ble det observert indikasjoner som korresponderer med tidligere kjente ertsførende kvartsganger i det oppsprukne grano-dioritt massiv . På noen av sonene er det tidligere foretatt avdekninger som viser at sonene i varierende grad fører komplekse malmer. Mot øst går grunnfjellet inn under silurformasjonene. Feltet er geologisk kartlagt av dr. Arne Bugge. (NGU Publikasjon nr. 143). Ved foreliggende undersøkelse var det stilt som oppgave å foreta videre kartlegging av sonene over et noe større område og deved få ytterligere klarhet over geofysiske metoders anvendbarhet under disse geologiske forhold. Det ble utført el.magn. konduktive målinger (Turam). Undersøkelsen dekket et areal på 2-3 km2. Ved målingene ble det observert indikasjoner på en rekke ledende soner. Noen av sonene er delvis kjent fra tidligere røsking, andre antas å være hittil ukjente. Mot vest viser indikasjonene avtakende styrke. Mot øst er samtlige fulgt inntil silurdekket. Silurformasjonene er kisimpregnert og godt ledende og virker derfor sterkt forstyrrende på målingene.

Flåløkken svovelkisforekomst knytter seg til en gabbroformasjon som her er kilt inn i grønnstensmassivet. Malmene ligger inne i grønnstenen. Ved grube- driften er det ikke påtruffet kissoner av større mektighet, men i nærheten skal det ha ligget en løs svovelkisblokk av meget store dimensjoner. Det var stilt som oppgave å undersøke utstrekningen av de kjente kissoner. Sam tidig skulle det foretas undersøkelser for om mulig påvise hvor den nevnte kisblokken er kommet fra. Det ble foretatt 500 per. el.magn. konduktive målinger (Turam) over et ca. 2,5 km2 stort område. Dessuten ble det i et begrenset område gjort forsøk med mag- netiske målinger. Ved de elektromagnetiske målinger ble det påvist ledende soner som gjennomgående er svakt ledende. Det er ikke observert indikasjoner på sammenhengende malmdannelse av større mektighet. Det ble ikke klarlagt hvor kisblokken er kommet fra. Man må anta at blokken stammer fra en fjernere liggende forekomst.

Oppgavene ved undersøkelsene i området omkring Rødalen Grube var å fastslå om Kongens Grubes malm fortsetter mot vest inn under Røsjøen. Dessuten skulle man undersøke fortsettelsen vestover av de ledende soner som ble påvist i Prussubekkedalen ved målingene i 1939 GM Rapport nr. 16), samt kartlegge eventuelle andre soner av betydning i det anviste felt. Ved Slettmo Grube var det stilt som oppgave og kartlegge utstrekningen av de kjente malmsoner og dessuten undersøke om det i omgivelsene skulle ligge hittil ukjente malmer. Det skulle videre undersøkes om det fantes en sammenheng mellom de her kjente malmsoner og en mulig østlig fortsettelse av Kongens Grubes malm. Undersøkelsene ble utført overveiende ved 500 per. elektromagnetisk konduktive målinger (Turam). I tillegg ble det utført orienterende magnetiske målinger flere steder. Resultatene av målingene ble ganske beskjedne. Det fremkom ingen sikre indikasjoner på at Kongens Grubes malm fortsetter hverken vestover inn under Røsjøen eller østover mot Slettmo Grube. I Rødalen ble Prussubekksonen fulgt videre mot vest til hen i mot Røsjøen. Ved Slettmo Grube Ble det kun observert indikasjoner på svakt ledende soner av kort utstrekning.

Det var stilt som oppgave å lokalisere rikere malmpartier innen soner av utstrakt, mer eller mindre fattig impregnasjon. Undersøkelsesbetingelsene var på forhånd ansett som relativt ugunstige av flere grunner, bl.a. fordi malm- forekomstene kunne ventes å opptre steiltstående stokker. Undersøkelsene ble innledet med elektromagnetisk kartlegging. Etterpå ble det foretatt orien- terende undersøkelser med magnetiske målinger, selvpotensialmålinger og elek- triske feltkvotientmålinger. De elektromagnetiske målingene viser at det i området opptrer et stort antall ledende soner av relativt lav ledningsevne. De påviste soner korresponderer for den overveiende del ikke med kjente kis- anvisninger. Ved de magnetiske målingene ble det tildels observert sterke ano- malier. Det er foreløpig ikke fastlagt hva anomaliene skyldes. Noen av de sterkeste faller sammen med blåkvartsganger. Det synes fastlagt at magnetiske målinger ikke kan anvendes for direkte påvisning av isolerte kismalmer. Ved selvpotensialmålingene ble det observert tydlige potensialmaksima over skjerpene. Dette viser metodens effektivitet for påvisning av steiltstående stokkformete kismalmer. Resultatene av feltkvotientmålingene stemmer godt med resultatene av selvpotensialmålingene.

Mugg-grubefeltet. Fra grubedriften er kjent at forekomsten har utpreget linealform, og er utdrevet i en lengde av 1 400 meter. Malmens bredde er ca. 100 meter. Malmlinealen ligger stort sett horisontalt og har retning ca. NV-SØ. Det var stilt som oppgave å fastlegge videre utstrekning og forløp av Mugg-grubens malm. Samtidig skulle det foretas undersøkelser for å finne mulige hittil ukjente malmer i grubens nærhet. Det ble foretatt el.magn. kond. målinger ved turammetoden. Målefeltet fikk en utstrekning på ca. 11,5 km2. Ved målingene ble grubens malmsone fulgt i en lengde av ca. 2 400 meter regnet fra utgåendet. En ny sone ble funnet nordvest for Mugg-grubens malm. Sonen ble fulgt over en lengde av ca. 3 500 meter. Den har samme akseretning som Mugg-grubens malm. Ved Lille Mugg-gruben ble det ikke påvist sterkere ledende soner. I rapporten er det anvist et antall punkter hvor det kan være aktuelt å foreta boringer. Feltet nord for Sextus. Det ble her foretatt Turammålinger i et 2 900 meter langt og 900 meter bredt område. I søndre del av feltet - henimot Sextus Grube - ble det påvist et antall korte og svakt ledende soner.