KVIKKLEIRE

Løsmassekartleggingen i Øvre Salangen har til mål at gi en oversikt overgrunnforholdene i områder der er eller kan være utsatte for leirskred. Detlegges vekt på å avklare utbredelsen av leirige hav- og fjordavsetninger ogløsmassenes generelle oppbygging. Det legges også vekt på at finne tegn påtidligere skred samt å gi en oversikt over de steder der det pågår aktiverosjon. De geologiske data danner et grunnlag for videre geotekniskeundersøkelser, skredfarevurderinger og sikringstiltak.På tross av tilstedeværelsen av tykke hav- og fjordavsetninger i den undersøktedelen av dalføret langs Salangselva, finnes det få spor etter større leirskred.De områdene der det finnes noen spor etter større skred og der det samtidig noeaktiv areosjon, er Nyland nedstrøms Kistefossen og Elvebakken. Disse områdenegis 1. prioriteres for videre undersøkelse. Et geofysisk profil ved Elvebakkenviser at et eventuelt leirskred sannsynligvis ville bli av mindre størrelse enndet det er spor av i terrenget mot syd. Geotekniske undersøkelser kan vise omdet finnes kvikkleire i området. I områdene vest og nord for Kistefossen ( overFV 153 og ved Mellafossen) finnes det også noe skredaktivitet samt erosjon.Disse områdene gis 2. prioritet. Dette gjelder og skrentene langs Leirbekkmoensamt skrentene langs Djupedalen og Litjelvdalen ved Prestbakkmoen. Tabell 1 giroversikt over de nærmere undersøkte delområdene.En forklaring på at det finnes få spor etter leirskred langs Salangselva ersannsynligvis at hav- og fjordavsetningene flere steder har et høyt innhold avsand og silt. Dette sees flere steder i skrentene langs elva, og leirdominerteavsetninger ligger sannsynligvis under elvenivå. Leirdominerte avsetninger overelvenivå finnes primært i den østlige del av det kartlagte område.Løsmassekartet og grunnundersøkelsene som presenteres i denne rapporten kanvidere være til hjelp ved ressursvurderinger og andre problemstillinger somvedrører naturgrunnlaget.

Rapporten inneholder resultatene fra løsmassekartlegging, geofysiske målinger og maringeologiske undersøkelser utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune i 2002 og 2002. Den gir oversikt over løsmassene omkring Brøstadbotn og Espenes, med et kvartærgeologisk kart i M 1:20.000 vedlagt. Noe informasjon om løsmassene på tilstøtende deler av fjordbunnen presenteres også.
(Forkortet)

Forkortet:
Rapporten inneholder resultatene fra løsmasskartlegging, geofysiske målinger og maringeologiske undersøkelser som ble utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune i 2001. Den gir en kortfattet kvartærgeologisk oversikt, med hovedvekt på omtale av løsmassene, spesielt leiravsetningene, i områder omkring Vangsvik, Sørreisa, Løksebotn og indre Lavangen. I tillegg presenteres noe informasjon om løsmassene på tilstøtende deler av fjordbunnen.

Formålet med kartleggingen er å fremskaffe best mulig geologisk informasjon om løsmassene, særlig om leirområdene, hvor det er behov for gode grunnlagsdata for fremtidige geotekniske undersøkelser med nærmere vurdering av eventuell skredfare. Denne informasjonen vil også kunne være til hjelp ved andre problemstillinger som berører naturgrunnlaget, bl.a. ressursvurderinger (sand og grus), arealplanlegging, innen landbruket og til forsknings- og undervisningsformål.

Det høyeste havnivået ved slutten av istiden for 12 - 13 000 år siden (den marine grense) ligger i dag 60-85 moh. i de kartlagte områdene, og angir en øvre grense hvor høyt marin leire og strandavsetninger kan forekomme. De tykkeste leiravsetningend, først og fremst langs nedre del av Spansdalen i Lavangen kommune, ble hovedsakelig avsatt som breslam i tilknytning til israndtrinn, dvs. soner hvor brekanten kortvarig stanset opp eller rykket litt frem under avsmeltningsfasen slik at det ble dannet israndavsetninger av morene og breelvmateriale, og med ekstra mye silt og leire utenfor. Leira kan i dag være overdekt av et relativt tynt lag av strandgrus, elvemateriale eller myr.

(Forkortet):
Rapporten inneholder resultatene fra løsmassekartlegging, geofysiske målinger og maringeologiske undersøkelser utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune. To kvartærgeologiske kart er vedlagt og gir oversikt over løsmassene ved Sandstrand-Renså i Skånland kommune og rundt Ibestad og Ånstad i Ibestad kommune. I tillegg presenteres noe informasjon om løsmassene på tilstøtende deler av fjordbunnen.

Forkortet:
Løsmassekartleggingen som ble utført i 1:10.000 langs hele Stjørdalselva, Meråker kommune, har til mål å gi en oversikt over grunnforholdene i områder der kan være utsatte for leirskred. Det legges vekt på å avklare utbredelsen av leirige hav- og fjordavsetninger og løsmassenes generelle oppbygging. Det legges også vekt på å finne tegn på tidligere skred samt å gi en oversikt over de steder der det pågår aktiv erosjon. De geologiske data danner et grunnlag for videre geotekniske undersøkelser, skredfarevurderinger og sikringstiltak.
Kartleggingen langs Stjørdalselva ved Meråker viser at hav- og fjordavsetninger (primært silt og leire) er utbredde i dalføret nordvest for Graftåsmoen under c. 170 moh. Avsetningene er eksponert flere steder langs dalsidene mer er særlig dominerende i overflaten omkring Mårråk, Smemobekken og ved Gudåa. Videre finnes hav- og fjordavsetningene under elveavsetninger (sand og grus) i mer sentrale deler av dalen langs Stjørdalselva. Avsetningene langs dalsidene synes å være mer siltholdige enn avsetningene sentarlt i dalføret som syner mer leirrike. Noen markante skredgroper er registrert sentralt i dalføret, blant annet ved Stormyra sydøst for Smemobekken og Lauvlimoen og utbred aktiv erosjon er observert især langs et bekkeløp ved Mårråk.

Forkortet:
Denne rapporten innholder resultatene fra løsmasskartlegging og geofysiske målinger, samt omtale av maringeologiske undersøkelser i 4 områder rundt Lyngenfjorden (Spåkenes-Djupvik, Olderdalen, Trollvik-Langnes og Lyngseidet sør, fra Lyngseidet til Polleidet) som ble utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune i 2002. Den gir en kortfattet kvartærgeologisk oversikt med hovedvekt på løsmassene, spesielt leiravsetningene. I tillegg presenteres noe informasjon om løsmassene i tilstøtende deler av fjordbunnen.

Hovedmålsetningen med denne løsmassekartleggingen er å påvise og avgrense leirområder hvor eventuelle leirskred vil kunne true bebyggelse, veger, havbruk, m.m. dersom det finnes kvikkleire i grunnen. Undersøkelsene representerer første trinn i en mer fullstendig skredfarekartlegging, som ønskes utført på sikt. I denne omgang er formålet i første rekke å fremskaffe et best mulig geologisk grunnlagsmateriale (kart) for fremtidige geotekniske undersøkelser med nærmere vurdering av potensiell skredfare i leirområdene. Dessuten kan den kværtærgeologiske informasjonen være til hjelp ved andre problemstillinger som berører naturgrunnlaget, bl.a. ressursvurderinger (sand og grus), arealplanlegging, innen landbruket m.v., og til forsknings- og undervisningsformål etc.

I forbindelse med GEOS-prosjektet (Geologi i Oslo-regionen), gjennomførte NGU løsmassekartlegging/befaring i utvalgte områder etter ønske fra Rælingen kommune. Områdene inkluderer Åmot, Fjerdingby/Sundbekken, Nordbydalen, Glimmervegen Boligsameie og Hammaren. Det ble utført tradisjonell kvartærgeologisk feltkartlegging i de tre førstnevnte områdene, mens de andre er kartlagt ved befaring og flybildetolkning.
Kartleggingen i delområdene av Rælingen viser at hav- og fjordavsetninger (leire og silt) dominerer i områdene. Mektigheten varier stort på flere av lokalitetene, ofte over små avstander. Den haugete morfologien i området skyldes i stor grad undulerende berggrunn og ravinering av små bekker/elver. Flere steder eroderer bekkene i hav- og fjordavsetningene.
Relativt få skredgroper er registrert. De fleste større skredgroper er gamle og modifisert gjennom lang tids elve-/bekkeerosjon. Den vanligste formen for nyere utglidninger er grunne. De kan imidlertid oppstå uten aktiv erosjon ved bekker/elver.

Prosjektet GEOS-3D kartlegging av løsmasser, inngår i GEOS (Geologi i Oslo-regionen) og har som hovedoppgave å kartlegge løsmassemektighet og fordeling i de største dalene i GEOS-området. Denne rapporten omfatter seks gravimetriprofiler i kommunene Trøgstad, Askim og Eidsberg. I tillegg ble det målt tre profiler med 2D resistivitet for å sammenligne denne metoden med gravimetri for kartlegging av dyp til fjell.
Gravimetriske modellberegninger langs 5 profiler på tvers av en antatt begravd dalrenne viser at maksimal løsmassemektighet varierer mellom 260 og 325 m i området mellom Øyeren og Ultvet. I sørlige del av måleområdet er maksimal løsmassemektighet på profil 5 rundt 90 m. Modellen for profil 6 er usikker på grunn av støy som skyldes ugunstig profilplassering i forhold til regionalfeltet. Maksimal løsmassemektighet beregnet til ca. 130 m.
Målingene viser klart en begravd dalrenne som går fra sørenden av Øyeren under Mona-ryggen og sørvestover til Glomma ved Lekum.
2D resistivitetsmålingene har gitt indikasjoner på hvilke løsmassetyper profilene består av, i tillegg til angivelse av dyp til fjell. På profilene 3 og 7 er dypet til fjell langs mesteparten av profilene større enn dybderekkevidden til resistivitetsmålingene (120 m). På profil 4 er det flere steder langs profilet betydelig avvik i dybdeangivelsen mellom tolkningen av gravimetrien og resistivitetsmålingene. Hva dette avviket skyldes er uklart, men lengst vest i profilet kan årsaken være at resistivitetsmålingene er påvirket av godt ledende sprekkesoner.

Denne rapporten inneholder resultatene fra befaringen av en rekke enkeltområder med bebyggelse langs nordsiden av Varangerfjorden som er undersøkt med tanke på leirskredfare. Den gir en kortfattet karakteristikk av områdene med vekt på løsmassene og spor av utglidninger/skred. Hovedmålsetningen med denne befaringen var å påvise og avgrense leirområder hvor eventuelle leirskred vil kunne true bebyggelse, veger, og annen infrastruktur dersom det finnes kvikkleire i grunnen. Undersøkelsene er utført for å gi en vurdering av skredutsatt materiale og områder. Arbeidet som er rapportert her er finansiert av NGU gjennom leirskredkartleggingsprogrammet.
Landhevningen etter siste istid førte til at store arealer med gammel fjordbunn har blitt tørt land gjennom de siste ~13000 år, og istidens strandlinje (marin grense) gjenfinnes nå høyt over dagens havnivå, eks. ~86 m o.h. ved Vestre Jakobselv. Marin leire kan potensielt finnes nesten opp mot dette nivået, gjerne overdekt av et relativt tynt lag av strandgrus, elveavsetninger eller myr. Ofte finner man de tykkeste leiravsetningene i tilknytning til israndtrinn, dvs. soner hvor brekanten kortvarig stanset opp eller rykket litt frem under avsmeltningsfasen slik at det ble avsatt israndavsetninger av morener eller breelvavsetninger og med ekstra mye silt og leire utenfor. De finkornige fjordavsetningene er i dag ofte dekket av strandavsetninger eller myr.
De fleste områdene som er undersøkt er kjennetegnet av et relativt flatt terreng dekket av marine strand avsetninger dannet da havet stod høyere enn det gjør idag. Strandavsetningene er relativt grove, og finkornet materiale (silt og leire) opptrer relativt sjeldent i overflata. Det er funnet få spor av utglidninger, og de som er registrert er kjennetegnet ved å være grunne og relatert til erosjon langs elveskråninger. Ved Vestre Jakobselv finnes det til dels mektige løsmasseavsetniger og elva eroderer i disse. Områdene er preget av få blotninger av løsmassene, og leiravsetninger er ikke funnet i de som er undersøkt. Det må imidlertid understrekes at finkornete avsetninger kan finnes under overflate sedimentene. Påvisning av slike avsetninger vil bare være mulig gjennom geofysiske målinger og/eller boringer.