VANNKJEMI

For å bedre kunnskapsgrunnlaget om kjemisk tilstand i norske grunnvannsforekomster har det i samarbeid
med Miljødirektoratet i perioden 2020-2021 blitt utført hydrogeologisk kartlegging og kjemisk analyse av
vannprøver fra et utvalg grunnvannsforekomster med miljøbelastning fra jordbruk og/eller urbanisering i
fylkene Agder, Rogaland, Vestfold og Telemark, Viken, Innlandet og Trøndelag. Analyseprogrammet har
prioritert kjemiske forbindelser og elementer som har grenseverdier eller terskelverdier angitt i
vannforskriften. Det ble tatt grunnvannsprøver fra eksisterende brønner eller grunnvannskilder og
drenssystemer i tilknytning til de utvalgte grunnvannsforekomstene. Resultatene fra de kjemiske analysene
av grunnvannsprøvene viser gjennomgående god kjemisk tilstand i grunnvannsforekomstene med kun
noen få unntak med forhøyde konsentrasjoner av nitrat, ammonium eller sulfat.
Kartleggingen har vist behovet for revidering av avgrensningen til flere grunnvannsforekomster der disse
ikke dekker hele akviferen. Det anbefales også å slå sammen mange små grunnvannsforekomster, med
tilnærmet lik belastning innenfor et begrenset område, til større administrative grunnvannsforekomster eller
til grupper av grunnvannsforekomster.
Den utførte hydrogeologiske kartleggingen har påvist grunnvannsforekomster og -lokaliteter som er
velegnet til å inngå i en eventuell utvidelse av det nasjonale overvåkingsnettet for belastede
grunnvannsforekomster i Norge. Dette kan bli nyttig når grunnvannsdirektivet sannsynligvis innlemmer et
betydelig antall nye stoffer de kommende årene.

I forbindelse med Norges oppfølging av krav og forordninger i EUs vanndirektiv og det underliggende grunnvannsdirektivet er det blitt gjennomført hydrogeologiske undersøkelser på grunnvannsforekomsten under sentrum i Elverum. Grunnvannsforekomst Elverum består av mektige breelv- og elveavsetninger dominert av sand og grus. Grunnvannsforekomsten utgjør kun en liten del av den store grunnvannsforekomsten Glåmdalen-Østerdalen. Potensiell belastning på grunnvannsforekomstens kjemiske tilstand er generell urbanisering og industri. Nedbørsfeltet er hovedsakelig avgrenset av utstrekningen på grunnvannsforekomsten slik at mesteparten av nydanning av grunnvann skjer ved direkte infiltrasjon av nedbør (selvmatende akvifer).

Grunnvannsforekomst Otta ligger i løsmasser i en elvevifte under Otta sentrum og utgjør deler av et større grunnvannsmagasin i Gudbrandsdalen, som elvene Gudbrandsdalslågen og Ottaelva har bygd ut. Tidligere stålproduksjon, transport og lagring av olje, samt generell urbanisering og industri utgjør de største mulige belastningene på grunnvannets naturlige kjemiske sammensetning.
Forekomsten består hovedsakelig av sand- og grusavsetninger og har god hydraulisk kontakt med Ottaelva og Gudbrandsdalslågen. Resultater fra både tidligere og nye undersøkelser viser at området med grovkornete avsetninger med gode vannføringsegenskaper er begrenset til en fluvial løsmassevifte som er avsatt fra Ottaelva ut i Gudbrandsdalen. Dette gir gode infiltrasjonsforhold og rask utskifting av grunnvann i løsmasser som tilhører denne viften. I akviferen nord og sør for elveviften består løsmassene av mer andige avsetninger med noe mindre vannføringsevne og følgelig noe tregere utskifting av grunnvann. Akviferen har et stort lokalt nedbørsfelt i fjellet mot vest, samt et veldig stort indirekte nedbørsfelt via tilførsel av vann fra Ottaelva og Gudbrandsdalslågen.