PRØVETAKING

I perioden 19.06-28.07.93 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i Rogaland. I løpet av toktet ble det samlet inn ca. 900 km lett-seismikk og tatt i underkant av 400 grabbprøver av bunnsedimentene. I ni kommuner i Rogaland (Sokndal, Eigersund, Stavanger, Kvitøy, Finnøy, Tysvær, Bokn, Karmøy og Haugesund) er det kartlagt skjellsandforekomster som til sammen dekker et areal på 15.7 mill m². Av dette arealet er ca. 5 mill. m² (ca. 21 mill m3) sikker skjellsand, mens de mulige skjellsandområdene dekker et areal på knapt 11 mill. m² (ca. 40 mill. m3). I denne rapporten oppsummeres resultatene fra kommunene Tysvær, Bokn, Karmøy, Haugesund og deler av Suldal, mens Finnøy og kommunene sør for Boknafjorden er rapportert i Ottesen og Bøe (1992) og Bøe og Ottesen (1994). Karmøy er fylkets nest største skjellsandkommune med omlag 24 % av de kart- lagte resursene. Områdene med sikker skjellsand dekker et areal på 1.1 mill.m² (4.9 mill. m3), mens de mulige skjellsandområdene dekker et areal på 2.6 mill. m² (9.6 mill. m3). Bokn er fylkets tredje største skjellsandkommune med omlag 12 % av de kart- lagte resursene. De samlede skjellsandområdene har et areal på 1.8 mill. m² (7.4 mill. m3). Tysvær har omlag 8 % av fylkets kartlagte skjellsandressurser (1.3 mill. m², 4.6 mill m3), mens Haugesund har omlag 2 % (0.4 mill m², 1.4 mill. m3). Innenfor de kartlagte delene av Suldal kommune er det ikke påvist skjellsandforekomster.

I perioden 19.06-28.07.93 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i Rogaland. I løpet av toktet ble det samlet inn ca. 900 km lett-seismikk og tatt i underkant av 400 grabbprøver av bunnsedimentene. I ni kommuner i Rogaland (Sokndal, Eigersund, Stavanger, Kvitsøy, Finnøy, Tysvær, Bokn, Karmøy og Haugesund) er det kartlagt skjellsandforekomster som til sammen dekker et areal på 15.8 mill. m². Av dette arealet er ca. 5 mill. m² (ca. 21 mill m3) sikker skjellsand, men de mulige skjellsandområdene dekker et areal på knapt 11 mill. m² (ca. 40 mill. m3). I denne rapporten oppsummeres resultatene fra kommunene Kvitsøy, Stavanger, Eigersund, Sokndal og deler av Rennesøy, Strand og Hjelmeland, mens Finnøy og kommunene nord for Boknafjorden er rapportert i Ottesen og Bøe (1992,1994). Kvitsøy er fylkets største skjellsandkommune med omlag 40 % av de kartlagte ressursene. Områdene med sikker skjellsand dekker et areal på 2.2 mill. m² (9.1 mill m3), mens de mulige skjellsandområdene dekker et areal på 3.8 mill. m² (14.4 mill. m3). Eigersund kommune har omlag 6 % av de kartlagte skjellsandressursene i fylket. Ca. 0.3 mill. m² er klassifisert som sikker skjellsand (1.7 mill. m3), mens 0.5 mill m² (2.2 mill. m3) er klassifisert som mulig skjellsand. I Sokndal er det bare påvist en sikker skjellsandforekomst og i Stavanger en mulig skjell- sandforekomst. Innenfor de kartlagte delene av Rennesøy, Strand og Hjelmeland kommune er det ikke påvist skjellsandforekomster.

Rapporten beskriver miljøtekniske grunnundersøkelser utført ved FBT-lokaliteten 1719 001 og 1719 002, i det følgende benevnt Tyskerfyllinga og Sjøfyllinga. Tyskerfyllinga ble benyttet i 1940-45 for deponering av avfall fra tysk mili- tærleir/verksted. Sjøfyllinga ble benyttet av forsvaret i tidsrommet 1945-52. Ved alle vurderinger av resultater fra analyser av sediment- og vannprøver er det valgt å benytte det nederlandske ABC-systemet som referanseverdier. De vannkjemiske analysene fra Sjøfyllinga/Lotra-kanalen samt Tyskerfyllinga/ Lotra-bekken viser ingen tegn til forurensningstilsig fra fyllingene eller andre områder som dreneres mot kanalen/bekken. Innholdet av mineralolje i alle vannprøvene kan være opp mot nederlandsk B-verdi. Den eventuelle oljen fremstår med en fersk karakter i kromatogrammene og antas derfor ikke å kunne ha sitt opphav i de gamle fyllingene. Alle analyseverdier for tungmetaller, mineralolje og organiske klorforbindelser i sedimentprøver fra de to fyllingsområdene ligger godt under nederlandsk A-verdi. De geofysiske undersøkelsene avdekket et nytt område med kraftige magnetiske og elektromagnetiske anomalier sørøst for Tyskerfyllinga. Det foreslås at eventuelt kildemateriale gjennomgås for om mulig å klarlegge forhistorien for dette området.

Smørepreparat fra sedimentene i den nordøstre delen av Skagerrak er analysert. De innsamlede kjernene er opp til 70 cm lange, og det er laget preparater av både toppsedimentet og sedimentet videre nedover i kjernen. Analysen viser at sedimentene generelt har et høyt innhold av finkornet materiale. Innholdet av sand i den uorganiske fraksjonen er vanligvis opp til 2%. Det finkornete materiale er rikt på innhold av coccolitter som antas å representere den vik- tigste karbonatkilden for sedimentene. Coccolittene er antagelig et erosjons- produkt av den danske kritt-kalken. De identifiserte komponentene er plottet mot vanndyp. Høyt innhold av FeMn-oksyd og pellets er begrenset til områder med store vanndyp, mens de høyeste verdiene av kvarts og feldspat finnes innenfor relativt grunne havområder. Det er stort sett overflatesedimentene som er rike på pellets og FeMn-oksyd. Begge disse komponentene antas å være autigent dan- net. det høye innholdet antas hovedsakelig å være et resultat av den lave sedimentasjosraten i avsetningsområdet. En høytliggende redoksgrense i sedi- mentene i avsetningsområdet er antagelig også ansvarlig for det høye innholdet av FeMn-oksyd.

I jni 1993 utførte NGU i samarbeide med Bentech Subsea A/S et tokt med F/F Seisma i Nordåsvannet sør for Bergen for å teste ut Bentechs grunn- seismiske system "Topas". Under toktet ble det kjørt 22 linjer (52 km), med Topas, og det ble tatt 6 kjerner ved hjelp av gravitasjonsprøvetaker. Høsten 1993 ble sedimentkjernene åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og forskjellige sedimentologiske og geotekniske parametre ble målt og be- skrevet. Foreliggende rapport gir en oppsummering av toktet og kjerne- beskrivelsene er sammenholdt med filtrerte og forsterkede seismiske data ved hjelp av Topas. Det konkluderes med at Topas er velegnet utstyr til kartlegging av bløte sedimenter på havbunnen. På grunn av den høye oppløsningen utstyret gir, vil en være i stand til å kartlegge sedimentære lag og enheter ned mot 10 cm tykkelse, og følge disse lateralt for å se hvordan flatefordelingen er. Utstyret gir også mulighet til å kartlegge mektigheten av sedimentpakker og lage isopakkart.

20. og 25. mai 1994 utførte NGU et tokt for CorrOcean as for å kartlegge bunn- forholdene i to områder av Trondheimsfjorden; et utenfor Havstein ved Vanvikan og et utenfor Høvring ved Trolla. Formålet med undersøkelsene var å finne et egnet område på hver side av fjorden for plassering av rammer med utstyr på havbunnen. Strømkabeltraseen inn mot land skulle også kartlegges. To aktuelle områder som innfrir de fleste av de spesifiserte kravene til en bunnlokasjon er utpekt på hver side av fjorden. Vanndypet på disse lokasjon- ene varierer fra 135 til 275 m, helningen på havbunnen er mindre enn 5°, av- stand mellom lokasjonene er ca. 11 km, det er fri sikt mellom lokasjonene og avstanden fra de foreslåtte bunnlokasjonene til steder for strømforsyning på land ligger på 700-800 m. Kravet om en fast og stabil bunn er imidlertid ikke innfridd i og med at bun- nen består av bløt leire. Ved utsetting av bunnrammene må en ta hensyn til dette forholdet og bygge rammene slik at de synker minst mulig ned i bunnen og står mest mulig stabilt.

Som en oppfølging av GiN-prosjektet er det foretatt oppfølgende grunnvanns- undersøkelser for vurdering av nye vannkilder til Nes vannverk, Aune og Oksvoll vannverk og Bjugn komm. vannverk avd. øst (Elveng). Grunnvannsmulig- hetene er vurdert ut fra løsmasseboringer og boringer av tilsammen 9 fjell- brønner. For Nes vannverk er det ikke påvist muligheter for grunnvannsforsyning. For Aune og Oksvoll vannverk kan det være muligheter for grunnvannsforsyning fra en løsmasseavsetning i Steinvikskardet, men en sikker vurdering krever videre undersøkelser. Ved Elveng kan grunnvann fra borede fjellbrønner være et godt alternativ til ny vannkilde, men de aktuelle borebrønnene må prøvepumpes over lengre tid før det kan gis en endelig konklusjon.

På bakgrunn av grunnvannsundersøkelser foretatt høsten 1991 og høsten 1992 ble det igangsatt langtids prøvepumping ved Elvemo like øst for Åfjord sentrum. Det ble prøvepumpet fra to Ø3" brønner md filter på 5-10 m dyp. Langtidskapasiteten på brønnene var ca 3.5 l/sek.
Grunnvannet har god hygienisk kvalitet, men det har litt for høye konsentrasjoner av jern og mangan i forhold til gjeldende normer for drikkevann. Det ble derfor foretatt grunnvannsundersøkelser på andre siden av Stordalselva i området like øst for Melan. Sonderboringer og enkle testpumpinger med vannprøvetaking og analyser indikerer gode muligheter til å ta ut grunnvann av god kvalitet til eksport og til kommunal vannforsyning.
I tillegg ble det også foretatt grunnvannsundersøkelser med tanke på å finne alternative plasseringer for grunnvannsbrønn til Børmark vannverk. Undersøkelsene indikerte muligheter for grunnvannsuttak også på andre siden av elva i forhold til eksisterende brønn. Det ble også påvist grunnvannsforekomster ved Norddalselva, ca 500 m NØ for Børmarkgårdene.

I juli 1993 utførte NGU i samarbeid med blant andre Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet et prøvetakingstokt med M/S Håkon Mosby i et område av Skagerrak begrenset til rektangelet Arendal-Lillesand-midtlinjen mot Danmark. Høsten 1993 ble kjernene fra 20 stasjoner (19 Niemistökjerner og en kjerne tatt med multicorer) åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende para- metre ble beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjernematerialet som resultat av prøvetaking og kjernesplitting, sedimentære strukturer og farge. Det ble laget smørepreparater av alle representative og spesielle litologier, og korn- fordeling av underprøver ble bestemt ved hjelp av våtsikting og sedigrafana- lyser. I tillegg ble uomrørt og omrørt skjærfasthet målt, og sensitiviteten ble utregnet. Alle kjerner ble fotografert og røntgenfotografert. Foreliggende rapport gir en oppsummering av de sedimentologiske beskrivelsene og de geotekniske undersøkelsene utført på de 20 kjernene. Det er i tillegg vist eksempler på noen foreløpige resultater.

Fortrolig til 2004. Etter oppdrag fra Borgestad Fabrikker A.S. har NGU utført geologisk kartlegging og prøvetaking av anortositt i Mjølfjell-området. Formålet med undersøkelsen var å påvise anortositt med riktig kvalitet nær eksisterende veg. Et avgrenset felt inne i Grodgjuvet 5 km NNV for Mjølfjell stasjon detaljert prøvetatt. De kjemiske analyser viser at anortositten her har den kvalitet som Borgestad ønsker, og prøveuttak i dette feltet anbefales. Med tanke på alternative uttakssteder ble også anortositten i de sørligste partier av Rjoanddalen befart og prøvetatt. Rjoandeggi på østsiden av dalen ser ut til å kunne egne seg for eventuelt uttak under jord, og den planlagte nye trase for NSB gjennom fjellet her vil skjære gjennom sannsynlig god anor- tositt. Mulige alternative uttakssteder i Nærøydalen og Bjørndalen lenger nord i massivet er også omtalt.