MORENE

Det er utført georadarundersøkelser ved 6 lokaliteter i Haustdalen i Alvdal kommune. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRA-prosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning. Ved de fleste lokalitetene har det vært mulig å påvise grunnvannsspeil og tykkelse av breelvemateriale over morene: ved RYA viser opptakene et alt overveiende tynt overdekke emd breelvsmateriale (max ca. 3 meter). Lokalt (esker) sees breelvavsetning på ca. 8 meters tykkelse. P.g.a. stor terrengvariasjon, ligger grunnvannsspeil mellom 0 til 7 meters dyp. Det er for øvrig vanskelig å påvise grunnnvannsspeil i dette området, trolig p.g.a. finstoffdominert materiale med kappilar stigeevne. Opptakene fra GJOTA viser en ca. 6-8 meter tykk breelvsavsetning. Dyp til grunnvannsspeil er her ikke påvist med sikkerhet. Opptakene fra Fisklaustjønna viser breelvsmateriale ned til max ca. 5-6 meters dyp. (Lokalt over 8 meters dyp i esker). En usikker indikasjon antyder grunnvannsspeil på max ca. 5 meters dyp. Ved HAUSTSJØEN fremtrer grunnvannsspeil relativt tydelig innenfor 0-5 meters dyp. Tykkelsen av breelvsavsetningen antas lokalt å være max ca. 8 meter. Ved MIDTSETRA viser opptaket et ca. 9-10 meter tykt morenedekke over fjell. Dyp til grunnvannsspeil varierer fra 2-7 meter langs profilet.

Ten gravity cores from the Barents Sea have been profield with the X-ray
inspection system (XRI) and logged for P-wave velocity, bulk density and
magnetic susceptibility using multi sensor core logger (MSCL). Sediment cores
were opened after these non-destructive analyses, sedimentologically described
and undrained shear strenght was measured on selected intervals. The cores were
subsampled for determining water content, wet density, dry density and
grain-size characteristics.

For the whole area covered by the MINN project there exist collections of mineral soil (till) samples that were originally collected during the early to mid 1980s at an average density of 1 site/50 km2 for the Nordkalott and Nordland-Troms projects. These samples were stored at NGU for 25-30 years. It was decided that it would be justified to retrieve remaining material from the sample store and test what kind of results can be found when re-analysing these samples using modern techniques. It was possible to retrieve 1144 small samples from Finnmark that were already sieved to <0.063 mm. For Nordland-Troms sieved material was no longer available. However, 979 original and untouched samples weighing 2-7 kg each could be retrieved from the NGU sample store. It was considered too time consuming to sieve these samples to <0.063 mm. In addition, several projects during the last 15 years had, with advantage, used the <2 mm fraction. It was thus decided to sieve these samples to <2 mm prior to the analysis. When preparing all the samples for analysis they were randomised and standard samples and sample duplicates were introduced at a rate of one in twenty for quality control (QC) purposes. Based on previous good experience, analyses were carried out in a commercial laboratory in Canada (ACME) using an aqua regia extraction. For the Finnmark samples 7.5 g of sample were used for the extraction, for the coarser Nordland-Troms samples 15 g of sample were used for the extraction. The extracts were finished on a combination of ICP-MS and ICP-AES and concentrations for 65 elements were reported.

Rapporten er skrevet av deltakerne på ekskursjonen (masterstudenter fra UiB), med innspill fra faglig ansvarlig og leder (Lars Olsen, NGU/UiB). Tematisk omhandler rapporten én del med innledning og litteraturliste for ekskursjonen (I), en annen del med dagsrapporter fra besøkte lokaliteter (II A) og en tredje del med faglige temaer belyst på et seminar avhold som første dag på ekskursjonen (II B). Ekskursjonen inneholdt et bredt spekter av kvartærgeologiske dannelser, inkludert kalktuff, grotter og karstfenomener, ulike landformer både i løsmasser (breelvløp, lateralrenner, slukrenner, slukåser, eskere, drumliner, etc.) og fast fjell (bergrenner, jettegryter, isskuringsstriper), og forskjellige avsetninger og lagfølger, nok til å dekke 8-9 dagers ekskursjon.

The Nordkinn Peninsula consists of a series of Neoproterozoic fluvial, cross-bedded sandstones belonging to the Kalak Nappe complex wich are derived from basement terraines of the Fennoscandian shield (Roberts, 2007). On first glance the area appears to hold little promise for mineral exploration. However, numerous low density geochemical surveys (Nordkapp project - Bølviken et al., 1986, Kola project - Reimann et al., 1996, re-analysis of old Nordkalott samples - Reimann et al., 2011) show distinct geochemical anomalies (rare earth elements - REEs, U, and Th but also Pb, Bi, Zn, and Sb) on the Nordkinn and adjacent Varanger Peninsula. Because of the numerous unexplained anomalies it was decided to cover the Nordkinn Peninsula (ca. 2000 km2) with a local scale geochemical survey at a sample denisty of 1 site per 2 km2. During the summer of 2011 soil samples were collected from 808 locations at 1 km distance along ca. 30 traverses cutting the Nordkinn Peninsula in east-west direction with 2 km spacing between the traverses. Due to logistical reasons the Koifjord-/Sandfjellet area could not be covered and parts of the Digermul Peninsula remained uncovered because Tana commune did not provide landing permits for the helicopter. All samples were air dried and sieved to pass a 2 mm nylon screen. Analyses for 65 elements, including REEs, were carries out by a commercial laboratory based on an aqua regia extraction and following tight quality control procedures. The regional distribution of most elements depicts geological boundaries. Maximum concentrations observed for the sum of the REEs exceed 2000 mg/kg and the high REE values are clearly bound to one of the sandstone units. Several additional geochemical anomalies could be outlined.

The geochemical study presented was carried out in an area dubbed Nord-Salten, which mainly covers the basement rocks of the Tysfjord granite, as well as interleaved and adjacent metasediments of Caledonian nappes. Prior geochemical surveys of surficial deposits on the 1 sample/40km2 scale, as well as surveys covering smaller areas in higher detail, pointed to this area for a more detailed survey, particularly with focus on rare earth elements . Samples of till and loose weathered material from a total of 877 sites in a loose 2x2 km sampling grid were collected, dried, sieved <2mm and analysed for aqua regia extractable content of 65 elements, including the REE suite of elements, and following tight quality control procedures. The regional distribution of many elements clearly reflects geological boundaries. Maximum concentrations observed for the sum of the REEs is 1490 mg/kg and several clusters of high REE values occur within the granite, as well as within the mangerite in coastal Hamarøy. Several additional geochemical anomalies have been identified.

During field work in the summer and fall of 2013, mineral soil samples were collected in a grid of 6x6km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 57 elements. Results are documented with respect to quality of data and in tables of descriptive statistics, as well as plots of the cumulative probability function and by single element maps on a backdrop of bedrock geology.
A selection of anomalies are briefly described, both areas of no known mineralizations, as well as anomalies of new elements in established ore-districts are covered.

A geochemical till survey was carried out in an area covering great parts of Oppdal and Rennebu municipalities, Sør-Trøndelag county, Norway. Till samples from 877 locations were collected and dry-sieved (< 2 mm), and an Aqua Regia extraction of the material was analysed by ICP-MS for 51 elements.

Det kvartærgeologiske fylkeskartet Østfold i M.125 000 er basert på tidligere kartlagte områder i M 1:50 000, og videre kartlegging i et område dekket av de fem grensekartene Vestmarka, Stangebrot, Øymark, Aspern og Kornsjø, regnet fra nord til sør. I rapporten her gis en kort oversikt over den kvartærgeologiske historien som er mest relevant for ylkeskartet og dets innhold, samt kort omtale av de ulike løsavsetninger og spor etter spesielle geologiske hendelse. De fleste løsavetningene i fylket er dannet i siste del av siste istid og i isavsmeltingsfasen for den store innlandsisen som på sitt største nådde helt ut til ytterkanten av kontinentalsokkelen. Iskanten trakk seg etter hvert tilbake fra kysten i sørvest og innover i landet mot nordøst, og hele Østfold var nesten isfritt for 11000 år siden, da iskanten i nordøst lå ved nordenden av Rømsjøen. Brebevegelsen over hele fylket har stort sett vært fra NØ mot SV, med mindre avvik i tid og lokale avvik i retning i noen områder.

Kvartærgeologisk kartlegging i Lierne kommune ble utført av NGU i 1989-1990, og manuskriptkart ble sammentegnet i målestokk 1:100 000 som vedlegg i en rapport til kommunen. I senere år er det gjort betydelige oppdateringer av kartet basert på tolkninger av bedre flyfotografier hentet ut fra internet (norgeibilder.no og norgeskart.no), og samtidig er digitaliseringen tatt opp igjen ved NGU slik at kartet nå kan publiseres.
Rapporten omfatter en beskrivelse av løsmassene og istidshistorien i kartområdet. Det er tatt med et par eksempler på lagfølger av løsmasser og også inkludert fotografier som beskriver landskap og ulike løsavsetninger. Morenemateriale transportert og avsatt av innlandsisen dominerer løsmassene her, men breelvmateriale og forvitringsmateriale dekker også betydelige arealer, i tillegg til myr. Dominerende brebevegelse over området har vært i vestlig retning, fra Sverige og mot norskekysten. Mye av morenematerialet er korttransportert, tatt opp fra berggrunnen lokalt og avsatt nær kildeområdet, fra 0 til få km fra opptakssted. Men en del observasjoner av langtransportert materiale er også registrert sporadisk i hele området, og et slikt eksempel er gitt ved funn av flyttblokk av rød sandstein på Hestkjølen ca 1200 moh. Nærmeste sted der den røde sandsteinen fins i fast fjell er i Sverige mange km øst for Hestkjølen. Innlandsisen smeltet og forsvant fra Lierne for rundt 10 200 år siden, og etter det er det stort sett elveavsetninger, myr-/torvdannelser og erosjon og utrasninger i noen fjellsider som har preget prosessene og løsavsetningene i Lierne.