MORENE

I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 5 profiler. Profilene ble valgt ut delvis med sideblikk til økonomiske interesser, som nyttbare grusressurser og grunnvann. Profilenes samlede lengde var 4500 m, og de ble plukket ut av NGUs kart- leggende kvartærgeolog Rune Aa. Største beregnede dyp til fjell var ca.60 m.

I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 6 profiler med samlet lengde av 3420 meter. Den maksimale løsmassemektighet ble beregnet til ca. 80 m. Det var i profil 1 ved Alstadhaug, hvor det så ut til å være 4 lag i overdekket.

I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger på 3 steder nær Harstad. Profilene ble lagt på steder hvor kvartærgeologen hadde håp om at det kunne påvises nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 8 profiler med en samlet lengde av 2900 m. Maksimalt dyp til fjell ble beregnet til ca. 50 meter.

Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger både nord og syd for Elverum. Profilene hadde en samlet lengde av over 8 km, og de største beregnede løsmassemektigheter var over 100 m.

I Kongsvinger kommune ble det i 1982 utført seismiske målinger langs 7 profiler med samlet lengde av 3090 meter. Arbeidet var et ledd i den kvartærgeologiske kartleggingen. Den største mektighet av tørr sand og grus i de målte profiler kan være 18 m, og det største dypet til fjell er trolig ca. 70 m. Et omtrent like stort oppdrag med seismiske målinger ble utført av NGU i Kongsvinger i 1981, kfr. NGU rapport nr.1871.

Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjons- målinger både nord og syd for Elverum. Profilene hadde en samlet lengde av over 8 km, og de største beregnede løsmassemektigheter var over 100 m.

Prøver av jord (C-horisont morene/forvitringsjord) tatt i rutenett 500x1000 m fra |554 lokaliteter i Meråkerfeltet er analysert for innhold av HNO3-løse- lig Al, Ca, Fe, K, Mg, Mn, Na, P, Ti, Ag, B, Ba, Be, Cd, Ce, Co, Cr, Cu, La, Li, Mo, Ni, Pb, Sc, Sr, V, Zn, og Zr. Prøvetakingen er gjort innen Meråker kommune som er sammenfallende med samtidige helikoptermålinger for EM og radiometri. Resultatene er framstilt som gråtone punktkart for alle grunn- stoffene i M 1:200 000 og som fargekart basert på løpende gjennomsnitt for konsentrasjonene av Cu, Mo, Ni, Pb og Zn. Det er også generert bildefiler for disse fem grunnstoffene (samt Ba, Co, Cr og La) til bruk i ERDAS bilde- behandlingsstasjon i forbindelse med samtolking av digitale data for geokjemi, geofysikk, malmregistreringer og berggrunnsgeologi. Resultatene viser flere Cu og Zn-anomalier som faller sammen med kjente skjerp og gruver. Videre opptrer flere områder av ulik størrelse med anomal konsentrasjon for en eller flere av Cu, Mo, Pb og Zn. De viktigste områdene er nord for Sonvannet, Fund- sjøen-Kjølhaugan og Fossvatnet-Kopperå.

Det er påvist utfelling av A1-oksider og -hydroksider på mose i forgiftningsfelter i 600 - 700 m.o.h. i Nesset kommune, Møre og Romsdal. Konsentrasjonen av A1 i grunnvannet er avhengig av pH. Kildevann som slår ut øverst i feltene er overmettet med hensyn på diaspor, bøhmitt og gibbsitt. Det er sannsynlig at det kun er vintervann som bidrar til dannelse av det grålige A1-holdige belegget som særpreger forgiftningsfeltene. Opphavet til aluminiumet er sannsynligvis bergartsmineraler i området, og antakelig ikke aluminiumsindustri på f.eks. Sunndalsøra. Forsuring av nedbøren vil øke utlutingen av A1 fra grunnen og utfellingen av A1-holdige forbindelser.

Det er utført georadarmålinger langs ni profiler i to områder ved Norefjellstua Krødsherad komune, Buskerud. Målingene ble utført som en del av en vurdering av løsmassene egnethet for uttak av grunnvann. Hensikten med målingene var å finne lokaliteter for videre undersøkelser i form av graving/boring. Det vesentlige av undersøkelsen ble utført i et østlig område i nærheten av en eksisterende grunnvannsbrønn (seks georadarprofiler). I brønnen er det påvist et tynt vannførende lag over fjell på 7 m dyp. Avsetningene over det vann- førende laget er dominert av tett morene. Ingen av opptakene gir klare indika- sjoner på soner med grovkornig og godt sortert materiale. Noen områder ble anbefalt for videre undersøkelser i form av graving for å se om det vannførende laget kunne påvises ved andre lokaliteter enn i brønnområdet. Seinere gravinger viste 2-6 m tett morene over fjell og dårlige forhold for større grunnvanns- uttak. For å øke kapasiteten på eksisterende brønn bør det vurderes å gjøre tekniske tiltak for å utvide innstrømningsområdet til brønnen. Opptakene i område vest ligner de i område øst, og avsetningstypen er antakelig den samme (dominert av tett morene). Dyp til fjell er trolig i størrelsesorden 4-8 m. Det ser også her ut til å være dårlige forhold for større grunnvanns- uttak, men det kan være mulighet for mindre uttak fra gravd brønn.

Prøver av C-horisont av morene fra 70 lokaliteter i et område tilstøtende et område i Rana undersøkt i 1985 viser ingen høye verdier.