MORENE

Prøver av morenemateriale fra 160 lokaliteter i stikningsnett nord av Riednajajavri er analysert for innhold av gull i fraksjonen <0.18 mm. Resultatene er framstilt påkart i M 1:20 000 og tolket sammen med VLF- målinger. (Nivået på gullanomaliene er 14-50 ppb). De fleste høye gulltall er knyttet til VLG-anomalier. Resultatene bør følges opp.

Prøver av morenens C-horisont fra 285 lokaliteter i stikningsnett i Riednjavarri er analysert for syreløselig mengde av 27 grunnstoffer, deriblant Ba og Cu. Resultatene er fremstilt på kart i M 1:50 000 i A4-format. Indika- sjoner på ledere fra tidligere VLF-undersøkelser i området reflekteres ikke i moreneprøvens metallinnhold.

I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det målt 7 profiler med refraksjonsseismiske målinger. Hensikten var å skaffe opplysninger om typer og mektigheter av løsmassene. Profilenes samlede lengde var ca. 3.2 km, og det ble beregnet løsmassetykkelser på opptil ca. 50 m.

Den delen av Finnmark fylke som ikke ble omfattet av prøvetakingen for Nordkalottprosjektets geokjemidel ble prøvetatt i regional skala i 1985. Prøver av bekkemose, bekkesediment og morene er analysert mhp. gull. Resultatene ble del inn etter lokalitetens berggrunnsgeologi, og potensialet for seks ulike grupper ble vurdert ved hjelp av anrikningsfaktorer for de tre ulike media. Gullverdiene for morene peker ut grunnfjellsvinduet Kvænangen - Repparfjord som viktigste interessante område. Innefor dette området ligger også den eneste interessante anomali på 40-80 ppb Au. Det foreslås nye analyser for å bekrefte funnene.

Gull og platinametaller(Pt, Pd, Rh, Ru, Tr, Os) er analysert i tidligere inn- samlede løsmasseprøver fra Sogn og Fjordane fylke. Prøvene ble samlet inn i 1984-85 i forbindelse med et goekjemisk kartleggings- prosjekt som ble avsluttet i 1986 (NGU-rapport nr. 86.087). Den regionale fordeling av gull i 628 bekkesedimenter og 551morenep+røver er kartlagt over hele fylket, mens platinainnholdet er undersøkt i 100 bekke- sedimenter fra indre Sogn (Jotunmassivet) og Nordfjord. Flere gull og platinametall-anomalier opptrer i løsmassene, og de fleste har klar relasjon til enkelte berggrunnsgeologiske enheter: 1) Aurland-området og andre fyllittområder langs randen av Jotunmassivet 2) Utladalen-Hurrunganeområdet, dominert av pyroksengranulitt i Jotundekket 3) Ofiolitt-områder i ytre Sogn 4) Basiske-ultramafiske kropper i grunnfjellsgneis. Det anbefales mer detaljerte undersøkelser i Aurland-området.

Løsmasseprøver fra 75 lokaliteter i rutenett innefor dolomittsekvensene i Børselv er prøvetatt og analysert med røntgendiffraksjon for å finne eventuelle forekomster av magnesitt, brucitt eller barytt.Løsmassene er hovedsakelig morene C-horisont; 9 prøver er klassifisert som forvitringsjord. Analysene viser at løsmassenes -0.6 mm-fraksjon inneholder bare lite dolomitt og enda sjeldnere magnesitt/brucitt-barytt. Konklusjonen er sikkert negativ for barytt, og noe usikrere for magnesitt og brucitt.

I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske målinger på Raipas og Nerskogen i Alta kommune. Ved valget av profiler hadde kvartærgeologen sannsynligvis tenkt på muligheten for å registrere nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 6 profiler med en samlet lengde av 4030 meter. På Raipas var det indikasjoner på at løsmassemektigheten tildels var over 100 meter.

I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging ble det målt seismikk langs 6 profiler med samlet lengde på 1150 m. Den største registrerte løsmassemektigheten ble beregnet til ca. 50 m, hvorav mesteparten trolig består av morene.

Som led i kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske refraksjons- målinger langs 8 profiler med samlet lengde av 3840 m. Det største dyp til fjell var ca. 50 m, den største mektighet av tørr sand og grus var ca. 10 m.

I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging ble det målt to seismiske profiler på Nordseter og ett profil syd for Gausa. Samlet lengde av profilene var 1850 m, og løsmassenes mektighet varierte fra noen få meter opp til ca. 30 m.