ANORTOSITT

The current report summarize the results of the 1996 field work in the south Rogaland igneous province regarding Fe-Ti deposits. Prospects and mines in the Sokndal area were visited and sampled in a continued effort to collect data on ilmenite occurrences in the Sokndal area (see also Schiellerup, 1996). In order to further establish the genetic implications of the Fe-Ti deposits in the anorthosite province additional mapping and sampling was undertaken in the target areas; the Storgangen layered dyke, the Mydland lobe, presumably part of the Bjerkreim-Sokndal intrusion, and the Bøstølen layered intrusion. Comments on the occurrences; Ymerstein, Vatland and Spjodevatnet have been included.

Etter initiativ fra Stryn kommune er et anortosittfelt i Markane en mils veg vest for kommunesenteret, undersøkt i ressurssammenheng. Anortositten viser seg å være lys grå og veksler mellom å være relativt massiv og noe skifrig. Den er stort sett mye oppsprukket. Mekaniske tester av bergarten viser at den er middels til god etter norske krav, og er godt egnet til vegformål innenlands. Den har meget god mekanisk styrke etter europeiske krav, men meget dårlig poleringsmotstand og er således uegnet som tilslag i vegdekke i de land som stiller slike krav. Til betong- formål er den god. Bortsett fra avstand på noen kilometer til sjøen ligger den brukbart til i terrenget for et eventuelt uttak. Den mest aktuelle sonen har en bredde på over hundre meter og en lengde på flere kilometer. Store tonnasjer er således tilstede.

The current report summarize the summer of 1995 field work in the Sokndal area of the South Rogaland igneous province. It also provides some preliminary results on petrography. The field work was focused on revisiting and sampling of known Fe-Ti mines and prospect and Fe-Ti carrying plutons in the province. Much attention has been concentrated on deposits related to the Bjerkreim- Sokndal intrusion (the Mydland and Sokndal lobes) due to the proximity of the Tellnes plant and the possibility of deriving high quality (low C) ilmenite from oxide rich zones in the layered complex. The Storgang dyke and, to lesser extent, the Blåfjell-Måkevatn pegmatite have been samples and investigated in detail. Storgangen was emplaced as a layered sill and subsequently deformed by inter-plutonic movements. The Bøstølen layered series, various noritic, oxidic and ilmeno-anorthositic dykes and lenses found within the Åna-Sira anorthosite have been sampled and described. Occurrences belonging to the Lakssvelefjell- Koldal sheet in the western part of the Egersund province is briefly commented on.

Fortrolig til 2002. Den omvandlede anortositten i Nærøydalen på grensa mellom Sogn og Fjordane og Hordaland har i en årrekke vært tatt ut som pukk ved underjordsdrift. Gudvangen Stein har nå i samarbeid med selskapene Polymer og Borgestad Fabrikker fått gjennomført kjerneboringer innerst i tunnelene på begge sider av dalen. For- målet har vært å lokalisere uomvandlet anortositt som råstoff for nye industri- prosesser som er utviklet av de deltakende parter. Det ble boret 533 m i Glas- hammaren og 115 m i Jordalsnuten. Boringene var meget positive, i det større partier med god kvalitet ble påvist i horisontal retning innover i fjellet på begge sider av dalen. Et skrått hull oppover i Glashammaren var entydig utmerket fra omkring 30 m over det eksister- ende driftsnivå. Kjerneboringene har gitt et meget godt grunnlag for å plan- legge fremtidig uttak av råstoff for Polymer og Borgestad Fabrikker.

Omkring indre deler av Sognefjorden ligger store områder med anortosittiske bergarter tilhørende Jotundekket. I flere perioder fra 1915 og fram til våre dager har de reneste partiene med anortositt her vært vurdert som aluminiums-råstoff. Detaljerte undersøkelser har vært utført på flere lokaliteter, med prøvebryting i Kinsedal under krigen og omfattende undersøkelser i regi av I/S Anortal i området sør for Nærøydalen som de viktigste. Nye industriprosesser og forslag om opprettelse av Nærøyfjord landskapsvernområde har aktualisert oppfølgende geologiske undersøkelser i deler av anortosittene. Som en følge av dette, har det igjen blitt ønskelig å fremskaffe en regional oversikt over anortosittenes potensiale som råstoff for aktuelle anvendelsesområder. Denne rapporten gir en slik oversikt med basis i gjennomgang av tidligere undersøkelsesarbeider og supplerende nye undersøkelser. Anortositten i Gudvangen-Mjølfjell massivet står i en særstilling når det gjelder kvalitet og potensiale for de fleste relevante anvendelsesområder, og meget store kvanta med utmerket stein er her tilstede. Flere av de ressursmessig mest interessante partiene av dette feltet ligger nå innenfor grensa til det foreslåtte verneområdet, og NGU tilrår sterkt at grensa blir justert i dette området.

I samarbeid med Rogalsnd fylke har NGU skaffet til veie geologiske data, utført kartlegging og sammnestilt ewt berggrunnsgeologisk kart i målestokk 1:25 000 over området Sokndal - Mydland - Berrefjord. I tillegg er det gjort innledende betraktninger om mineralressurser. Tilsammen utgjør dette Del 1 av et planlagt 2-årig prosjekt som er rettet mot mineralske ressurser. Det kartlagte området utgjør deler av det som er benevnt "Sør-Rogaland magmatiske kompleks", også kalt "Egersundfeltet", som hovedsakelig består av bergartene anortositt, noritt, jotunitt og mangeritt. Bergartene har en alder på ca. 920 - 931 millioner år. Rundt det magmatiske komplekset opptrer forskjellige typer gneiser med en alder på ca. 1500 - 1050 millioner år. Alle disse bergartene er gjennomsatt av sprekker og forkastninger, som tildels har ført til en sterk omdanning spesielt av anortositten. En stor mengde upublisert og publisert materiale omkring områdets geologi eksisterer, med hovedvekt på bergartenes dannelse. Mye av dette materialet er benyttet ved fremstilling av det berggrunnsgeologiske kartet. Deler av dette materialet er også benyttet i betraktninger omkring mineralske ressurser. Forutenom mineralforekomster i drift innen kartområdet (ilmneitt ved Tellnes, pukk ved Rekefjord) har våre undersøkelser så langt kommet fram tl følgende potensielt økonomisk interessante ressurser: 1) ilmneitt/magnetitt og ilmenit/magnetitt/apatitt i flere av bergartene, 2) anortositt som pukk, naturstein og industrimineral, 3) hvit (omdannet) anortositt som pukk og industrimineral, 4) kvarts som industrimineral. En oppfølging av arbeidet, spesielt rettet mot punktene 1 og 4 er anbefalt.

I samarbeid med Næringssjefen i Dalane har NGU utført Fase 2 av et prosjekt som har til hensikt å skaffe til veie informasjon om mineralressurser i Sokndal og Lund kommune. Fase 2 bygger på informasjon opparbeidet og tilrettelagt under Fase 1, hvor blant annet et berggrunnsgeologisk kart over Åna-Sira-massivet ble sammenstilt. Det kartlagte området utgjør deler av det som er benevnt "Sør-Rogaland magmatiske kompleks", også kalt "Egersundsfeltet", som hovedsakelig består av bergartene anortositt, noritt, jotunitt og mangeritt. Bergartene har en alder på ca. 920-931 millioner år. Rundt det magmatiske komplekset opptrer forskjellige typer gneiser med en alder på ca. 1500-1050 millioner år. Sør-Rogaland magmatiske kompleks er i flere henseende spesielt og danner grunnlaget for spesielle mineralressurser. Kompleksets innhold av ilmenittforekomster er stort, ikke bare i norsk målestokk, men også i verdensmålestokk. I denne rapporten er det sett nærmere på forekomster som inneholder en kombinasjon av mineralene ilmenitt, apatitt og magnetitt. Forekomster av denne typen er lavgehaltige, men meget store. Forkastningsaktivitet har gitt opphav til forekomster av omdannet anortositt, blant annet en forekomstene det drives på i Rekefjord. Under kartleggingen i Fase 1 ble en kvarts-forekomst i Lund kommune påvist. Denne er, som tidligere indikert, av dårlig kvalitet. Når det gjelder naturstein er det fattet interesse i områdets mangeritt, anortositt uten fargespill som blokk, samt anortositt til andre formål slik som murstein, stein til belegging, bygningsstein og diverse uteanlegg.

Fortrolig til 01.11.2002. 9 kjerneboringshull ble satt i anortosittbruddet ved Skansefjell i Hå kommune i juli/august 2000. I rapporten presenteres logger av borkjernene og en tolkning av typevariasjoner i og rundt bruddet. Utbredelsen av anorthositt uten fargespill øker mot nord i bruddet, og grenseforholdene mellom attrakriv og ikke-attraktiv anortositt er svært kompli- serte. Det anbefales å innrette driften slik at den sydlige delen av bruddet prioriteres (partier med best kvalitet), samt videre inndrift mot vest i en mer blandet kvalitet. Videre foreslås at anbefalinger fra tidligere rapporter vedr. forekomster sydøst for dagens brudd tas opp til vurdering igjen.

I samarbeid med Rogaland fylkeskommune gjennomfører NGU en sammenstilling av berggrunnsgeologien innenfor "Egersundfeltet". Denne rapporten er en status- rapport for kartleggingen av anortositt i kystsonen og en ressursvurdering av bergartens pukkpotensiale. En kan skille mellom to varianter av anortositt; primær fiolettbrun anortositt og omdannet hvit anortositt. Omfattende opptreden med hvit anortositt er registrert langs fem sprekkesoner som alle har en nordøst-sørvestlig orienter- ring. Kartlegging av de hvite sonene vil fortsette og spesielt "Hellevik-sonen" er av interesse som ressurs både for framstilling av pukk og industrimineral. I gjennomsnitt viser analyser at den omdannete hvite anortositten har bedre mekaniske egenskaper enn den primære anortositten. Den hvite anortositten har en kvalitet som byggeråstoff som dekker et stort spekter av anvendelsesområder. Pukkpotensialet for anortositt i "Egersundfeltet" vil i første rekke være knyttet til den omdannete varianten, og som har en beliggenhet nær kysten. Lædre/Mong er et nytt kartlagt område ca. 8 km sørøst for Egersund med kystnær beliggenhet og mektige soner med omdannet hvit anortositt. Området betraktes som et interessant ressursområde for etablering av pukkuttak.