PUKK

Skulle undersøke sand og grusforekomster og fast fjell i Lofoten for å se hvilke anvendelsesområder forekomstene har som råstoffkilde for byggetekniske formål. - Det er utført befaring, kartlegging og prøvetaking. - Løsmasseforekomstene i Lofoten viser seg å ha lite tilfredstillende egenskaper til teknisk bruk. De gabbromassiver som finnes på Austvågøy og på de andre øyene bør undersøkes nærmere. Sand og grus i sjøen kan være alternativ til det sand og grus som finnes i dag.

NGU ble bedt om geologisk informasjon fra Lenvik kommune i forbindelse med generalplanarbeidet i kommunen. - Befaring ble foretatt av noen områder kommunen pekte ut. De var interessert i brukbare forekomster av løsmasser til veg og betongarbeider. - Det er forholdsvis små muligheter for forekomster av løsmasser med høy kvalitet til vegbygging. - Kun løsmassene ved Bjorelvnes kan være aktuell til betongformål. Bør undersøkes nærmere.

Etter henvendelse fra Vevelstad kommune til HSIU ble NGU anmodet om å undersøke en forekomst av gabbro i Andalsvågen. - Formålet var å vurdere tidligere undersøkelser og å prøveta bergarten for videre foredling. - Forekomsten består av en homogen gabbro som bør kartlegges nærmere dersom en er interessert i drift.

Formålet med undersøkelsen var å påvise bergarter som kan brukes til betongproduksjon innen en økonomisk forsvarlig transportavstand fra en løsmasseforekomst ved Alma i Tynset. - Det er foretatt flyfotostudier, og kartlegging i marka med prøvetaking. - Materialet kan ut fra de foreliggende analyser fra alle lokaliteter anvendes som betongtilslag til vanlige kvaliteter opp til B-300. - Bergarter med tilfredsstillende krav ligger i et grønnsteinsbelte på nord og sydsiden av Tronfjell. - Best mekanisk materiale ligger ved Blåskarven. Vanskelig klimaforhold og lang transportavstand gjør den mindre aktuell. - Prøvestøping av betongterninger anbefales.

For Statens Vegvesen i Nordland og Regionplankontoret for
Vesterålenregionen har NGU gjennomført en lokalitetsundersøkelse av
sand-, grus- og enkelte fastfjellsforekomster for å få en oversikt
over anvendelsesområder til byggtekniske formål.
- De fleste forekomstene viser lite tilfredstillende egenskaper til
teknisk bruk.
- Av lokaliserte gabbromassiver er området ved Nykvåg og Hovden på
Langøya de mest lovende.

Det ble foretatt en befaring av hyperittfeltet ved Valberg, Kragerø. på grunn av utviklingen i bruddene og på grunn av planer om å legge pukk- verket på utsiden av Valberghalvøya, er det ytret ønske om nye undersøkelser i feltene. Driften foregår i dag hovedsakelig i Delingsåsen I, men i Gamlebruddet foregår det også en del brytning. Det anbefales at resultater fra tidligere undersøkelser og diamantboringer sammenstilles og tegnes inn på de nye kart med målestokk 1:1 000. Området mellom Fjellryggen NNØ for Guribekk bør systematisk prøvetas før det tas stilling til nytt pukkverk ved Gurisbekk. Forbindelse mellom Gurisfeltet og Delingsåsen I og II kan lettest skje nordligst i feltet.

Ønsket hjelp fra NGU for å få oversikt over forekomstene av byggeråstoff innenfor kommunens grenser. Ønsket at det ble lagt vekt på forekomster i fast fjell for nedknusing til vei og betongformål. Etablering av event. uttak til erstatning av de nåværende steinbrudd, nord på Tromsøya og i Kroken bør skje i skulgamgneisen og Kvaløygneisen vest for Sandnessundet. Før etablering bør de aktuelle områdene detaljkartlegges og uttaksplan utarbeides.

Det ble sommeren 1978 registrert 97 uttak av sand og grus basert på opplysninger fra kommunene. Bare 50 av uttakene var i regelmessig drift (tabell 1 og 2). Det ble registrert 4 pukkverk med eget fastfjellsuttak De årlige uttak av sand og grus er stipulert til 2,6 mill. m3, mens pukkproduksjonen fra fast fjell ligger på ca. 0,6 mill. m3. Kvaliteten av de uttatte sand- og grusmaterialene er med ytterst få unntak av god til meget god kvalitet. Ca. 73% av de totale uttak av sand og grus skjer i kystnære forekomster i Hjelmeland, Forsand og Gjesdal kommuner. Eksport til andre deler av fylket og ut av fylket skjer med båt. Innen fylket har Vegvesenet oppgitt et forbruk på ca. 0,3 mill. m3 sand, grus og pukk, mens betonindustrien kan forventes å bruke ca. 0,3 mill. m3. Disse opplysninger og prognoser gir en rest på 2,1 mill. m3 av sand, grus og pukk når alle de før nevnte konsumer er tatt med. Det udokumenterte forbruket er masser som går til private enkeltkonsumenter og enteprenører samt eksport ut av fylket. Det antas at omlag halvparten av det materialet som produseres i Rogaland blir anvendt innenfor fylkesgrensen. Av fylkets 36 kommuner har 12 antatt at de har overskudd av masser, 3 tilstrekkelig og 11 underskudd.

Etter henvendelse fra Regionplankontoret i Vesterålen har NGU utført en detaljert oppfølging av enkelte løsmasse- og fastfjellforekomster på Andøya, Hinnøya og Langøya. Hensikten med undersøkelsene var å stadfeste om regionen har forekomster som egner seg til veg- og betongformål. De mest interssante avsetningene ligger ved Gryttinvann, Austpollen og Bleik. Av fast fjell er forekomstene ved Høyland, Langvatnet og Bleik de mest anvendbare.

I forbindelse med etablering av et industriareal på Bergneset er det undersøkt om bergarten på stedet er egnet til pukkproduksjon. Industriområdet er lagt i en gabbrokropp som i den sentrale delen inneholder ca. 20 mill. tonn fjell som antas å være egnet til pukkprodusjon. Lønnsom drift vil, i det minste i startfasen, være avhengig av at forekomsten drives selektivt slik at de dårligste massene inngår til oppfylling og planering av industriområdet. Etter at større partier er blottet vil en ventelig kunne finne nok materiale for produksjon av kun pukk for årtider framover.