HYDROGEOLOGI

ORMEL-prosjektet er i mål. ORMEL står for «Optimal ressursutnyttelse av grunnvann til varme og kjøling i
Melhus og Elverum» og er støttet av Regionale forskningsfond Midt-Norge. Kommunene Melhus og
Elverum har store grunnvannsressurser og er foregangskommuner vedbruk av oppumpet grunnvann som
varmekilde til varmepumper. Fra oppstarten av prosjektet i 2015 og ut 2018 er det blitt gjort omfattende
kartlegging av grunnvannsressursene i sentrumsområdene i de to kommunene. Vi har studert driftsforhold
ved eksisterende grunnvarmeanlegg og har på grunnlag av det utarbeidet klare forbedringsforslag til
hvordan anleggene skal utformes, driftes og vedlikeholdes. Prosjektdeltakerne har i tillegg til Melhus
(prosjekteier) og Elverum kommuner, vært instituttene Geovitenskap og petroleum (prosjektledelse) og
Energi- og prosessteknikk ved NTNU, Norges geologiske undersøkelse og konsulentselskapet Asplan
Viak. Nøkkelen til de gode resultatene er det unike samarbeidet internt i prosjektgruppen, med eierne av
grunnvarmeanleggene og med institutt for Energiteknikk ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm.
Hovedproblemstilling
Hovedmålet i ORMEL har vært å fremskaffe et faglig solid og bærekraftig grunnlag for optimal utnyttelse og
forvaltning av grunnvannsressursene i de to kommunesentrene. Dette er blant annet gjort gjennom et
omfattende boreprogram, testing og modellering. Manglende kartlegging av selve grunnvannsressursene,
samt varierende erfaring og kompetanse ved bruk av grunnvann til energiformål har tidligere vært
begrensende faktorer for utnyttelse av denne fornybare energiressursen.
Data innhentet i prosjektene ligger tilgjengelig i NGUs Nasjonale grunnvannsdatabase Granada
(ngu.no), knyttet til tilhørende brønner.

Investigations of sand and gravel aquifer below the marine limit in Solør, southeastern Norway have shown the following realtionships between the sedimentological and the hydraulic proberties. The thin (1-15m) and fine grained(fine sand, silt) superficial deposits cause the groundwater table to mainly follow the topograhy of the surface and the bedrock. The glaciofluvial sediments, which are interpreted as subaquatic deltas - eskers deposited in front of a calving glacier, have only a small extension. Both the glaciofluvial and the marine sediments are fine grained below the groundwater table, which is only to a small degree affected by the different sediment types. The hydraulic conductivity (k) of the glaciofluvial sediments calculated from grain size distribution has a slightly lower value than k determined by the pumping test. In a general range of hydraulic conductivity the k-values from both methods correspond to the hydraulic conductivity the k-values from both methods correspond to he hydraulic conductivity of pure sand.

For å bedre kunnskapsgrunnlaget om kjemisk tilstand i norske grunnvannsforekomster har det i samarbeid
med Miljødirektoratet i perioden 2020-2021 blitt utført hydrogeologisk kartlegging og kjemisk analyse av
vannprøver fra et utvalg grunnvannsforekomster med miljøbelastning fra jordbruk og/eller urbanisering i
fylkene Agder, Rogaland, Vestfold og Telemark, Viken, Innlandet og Trøndelag. Analyseprogrammet har
prioritert kjemiske forbindelser og elementer som har grenseverdier eller terskelverdier angitt i
vannforskriften. Det ble tatt grunnvannsprøver fra eksisterende brønner eller grunnvannskilder og
drenssystemer i tilknytning til de utvalgte grunnvannsforekomstene. Resultatene fra de kjemiske analysene
av grunnvannsprøvene viser gjennomgående god kjemisk tilstand i grunnvannsforekomstene med kun
noen få unntak med forhøyde konsentrasjoner av nitrat, ammonium eller sulfat.
Kartleggingen har vist behovet for revidering av avgrensningen til flere grunnvannsforekomster der disse
ikke dekker hele akviferen. Det anbefales også å slå sammen mange små grunnvannsforekomster, med
tilnærmet lik belastning innenfor et begrenset område, til større administrative grunnvannsforekomster eller
til grupper av grunnvannsforekomster.
Den utførte hydrogeologiske kartleggingen har påvist grunnvannsforekomster og -lokaliteter som er
velegnet til å inngå i en eventuell utvidelse av det nasjonale overvåkingsnettet for belastede
grunnvannsforekomster i Norge. Dette kan bli nyttig når grunnvannsdirektivet sannsynligvis innlemmer et
betydelig antall nye stoffer de kommende årene.