GRUNNVANN

Grunnvann har helt opp til vår tid ofte blitt betraktet som noe magisk. Grunnvann er en viktig ressurs, ikke minst fordi det er bedre beskyttet mot forurensning enn overflatevann og fordi kvalitet og mengde gjerne er stabil gjennom året. Men det naturlige innholdet av oppløste stoffer er ikke nødvendigvis helt uproblematisk når grunnvann benyttes som drikkevann. Denne utgaven av Gråsteinen ser på den kjemiske kvaliteten av grunnvann fra borebrønner i fjell i Norge, og de viktigste geokjemiske prosessene som frigjør stoffer til grunnvannet blir gjennomgått. Tidligere undersøkelser av grunnvannskvaliteten i borebrønner i fjell har vist at et uventet høyt antall brønner ikke tilfredstiller drikkevannsforskriftenes krav. Gjennom SPAGBIFF- undersøkelsen har drikkevann fra nærmere 2000 brønner over hele Sør-Norge blitt analysaert for en lang rekke uorganiske parametre. Brønnenes lokalitet er blitt knyttet til digitalt berggrunnskart, og gjennom statistisk behandling av dataene har de ulike bergartenes betydning for grunnvannskvaliteten blitt kartlagt. Grunnvann i granitter har jevnt over høyest innhold av problempara- metrene radon, fluorid og uran, men det er store variasjoner innenfor samme bergart. Grunnvannets oppholdstid, surhetsgrad og redokspotensiale har også stor betydning for konsentrasjonene av oppløste stoffer. Dataene tyder på at det ikke foregår noen forsuring av det dypere grunnvannet, og nitrat er heller ikke noe problem i grunnvann i fjell i Norge. Det er gitt en beskrivelse av de bruksmessige og helsemessige problemene som ulike grunnstoff kan medføre ved for høyt innhold i husholdningsvann. Samtidig gis det råd om hvordan drikkevann kan behandles.