GRUNNVANN

Increasing urbanisation challenges the sustainability and resilience of cit-ies world-wide. At the same time, often overlooked are the resources and opportunities in the ground beneath cities.

This is one of the reasons why a European network of specialists joined together with the aim of improving the understanding and use of under-ground space. The participants of COST Sub-Urban Action (2013-2017) display a cross-section of skills and knowledge of subsurface issues in 31 European countries and 26 cities. After sharing their experiences, the common pathways (and pitfalls) to good planning became more evident. A key recommendation from this Action was improving communication between urban subsurface experts and urban planners...

ORMEL-prosjektet er i mål. ORMEL står for «Optimal ressursutnyttelse av grunnvann til varme og kjøling i
Melhus og Elverum» og er støttet av Regionale forskningsfond Midt-Norge. Kommunene Melhus og
Elverum har store grunnvannsressurser og er foregangskommuner vedbruk av oppumpet grunnvann som
varmekilde til varmepumper. Fra oppstarten av prosjektet i 2015 og ut 2018 er det blitt gjort omfattende
kartlegging av grunnvannsressursene i sentrumsområdene i de to kommunene. Vi har studert driftsforhold
ved eksisterende grunnvarmeanlegg og har på grunnlag av det utarbeidet klare forbedringsforslag til
hvordan anleggene skal utformes, driftes og vedlikeholdes. Prosjektdeltakerne har i tillegg til Melhus
(prosjekteier) og Elverum kommuner, vært instituttene Geovitenskap og petroleum (prosjektledelse) og
Energi- og prosessteknikk ved NTNU, Norges geologiske undersøkelse og konsulentselskapet Asplan
Viak. Nøkkelen til de gode resultatene er det unike samarbeidet internt i prosjektgruppen, med eierne av
grunnvarmeanleggene og med institutt for Energiteknikk ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm.
Hovedproblemstilling
Hovedmålet i ORMEL har vært å fremskaffe et faglig solid og bærekraftig grunnlag for optimal utnyttelse og
forvaltning av grunnvannsressursene i de to kommunesentrene. Dette er blant annet gjort gjennom et
omfattende boreprogram, testing og modellering. Manglende kartlegging av selve grunnvannsressursene,
samt varierende erfaring og kompetanse ved bruk av grunnvann til energiformål har tidligere vært
begrensende faktorer for utnyttelse av denne fornybare energiressursen.
Data innhentet i prosjektene ligger tilgjengelig i NGUs Nasjonale grunnvannsdatabase Granada
(ngu.no), knyttet til tilhørende brønner.

NGU har foretatt en uttesting av ulike geofysiske målemetoder for å gi en oversikt over ulike geofysiske målemetoder eller kombinasjoner av målemetoder eller kombinasjoner av målemetoder som er best egnet til undersøkelser av løsmasser. Ressurs- og tidsforbruk er også vurdert. Test-området ble lagt til Henning i Nord-Trøndelag (Fig. 1), hvor tidligere undersøkelser ga indikasjoner på betydelige løsmassemektigheter og til dels kompleks stratigrafi. Metodene som ble benyttet var refraksjonsseismikk, refleksjonsseismikk, elektromagnetisk profilering og ulike kombinasjoner av elektrisk profilerings- og dybdesonderingsteknikker. En del av disse undersøkelsene er presentert tidligere (Tønnesen 1985, 1988; Rønning & Tønnesen 1985, 1986; Mauring & Rønning 1990). Også metoder som IP (indusert polarisasjon), SP (selvpotensial) og CSAMT (elektromagnetisk dybdesondering) ble prøvd, men uten at disse ga tilleggsinformasjon av betydning. Georadar ble også vurdert, men denne målemetoden egner seg dårlig i områder med høy ledningsevne. Resultatene av de geofysiske målingene er sammenstilt, en geologisk tolkning er utført og en stratigrafisk modell er foreslått. Til slutt er det gitt en kort evaluering av de geofysiske metodene som er brukt.