REFLEKSJONSSEISMIKK

I perioden 13.april til 15.mai 1993 deltok NGU sammen med Norges Sjøkartverk (SKNS) på Oljedirektoratets (ODs) skrotkartleggingstokt i området Egersund- banken-Norskerenna med SKNSs fartøy M/S Lance. For OD og SKNS var formålet med toktet kartlegging av skrot på havbunnen ved hjelp av sidesøkende sonar, og detaljert kartlegging av dybdeforholdene ved hjelp av multistråleekkolodd. Formålet med toktet (tokt nr. 9301) var for NGU innsamling av grunnseismiske data. Det ble tilsammen kjørt 92 seismiske linjer, med en samlet linjelengde på 3547 km. Denne rapporten oppsummerer toktets tekniske/metodiske forløp, og gir refer- anser til de innsamlede geologiske/geofysiske data.

I mai-juni 1992 utførte NGU et tokt med F/F Seisma i området mellom Homborsund og nordenden av Tromøya i Aust-Agder. Bentech Subsea A/S deltok under en del av toktet med sin høyoppløselige grunnseismikkutstyr (TOPAS) for avansert sedimentkarakterisering. Formålet med toktet var å ta kjerner til sedimentolog- iske, geotekniske og paleomagnetiske studier, og å samle inn seismikk ved hjelp av TOPAS. Disse dataene skal sammenholdes for å foreta en akustisk karakteri- sering av sedimenttyper. I framtida kan det derfor bli mulig å anslå sediment- typer ved hjelp av seismikk innsamlet med TOPAS, uten å måtte prøveta. Med NGUs og Bentechs utstyr ble det til sammen kjørt 43 seismiske linjer, med en samlet linjelengde på 260 km. Det ble tatt 94 bunnprøver, derav 75 med grabb og 19 med gravitasjonsprøvetaker. Foreliggende rapport gir en oppsummer- ing av laboratorieundersøkelsene utført på gravitasjonsprøvetakerkjernene. Følgende parametre er målt og beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjerne- materialet, sedimentære strukturer, farge, kornfordeling, lydhastighet, uomrørt og omrørt skjærfasthet, sensivitet, vanninnhold, porøsitet, våtvekt og tørrvekt. Alle kjerner ble fotografert og røntgenfotografert, og på enkelte kjerner ble det i tillegg målt magnetisk susceptibilitet.

I perioden 19.06-28.07.93 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i Rogaland. I løpet av toktet ble det samlet inn ca. 900 km lett-seismikk og tatt i underkant av 400 grabbprøver av bunnsedimentene. I ni kommuner i Rogaland (Sokndal, Eigersund, Stavanger, Kvitøy, Finnøy, Tysvær, Bokn, Karmøy og Haugesund) er det kartlagt skjellsandforekomster som til sammen dekker et areal på 15.7 mill m². Av dette arealet er ca. 5 mill. m² (ca. 21 mill m3) sikker skjellsand, mens de mulige skjellsandområdene dekker et areal på knapt 11 mill. m² (ca. 40 mill. m3). I denne rapporten oppsummeres resultatene fra kommunene Tysvær, Bokn, Karmøy, Haugesund og deler av Suldal, mens Finnøy og kommunene sør for Boknafjorden er rapportert i Ottesen og Bøe (1992) og Bøe og Ottesen (1994). Karmøy er fylkets nest største skjellsandkommune med omlag 24 % av de kart- lagte resursene. Områdene med sikker skjellsand dekker et areal på 1.1 mill.m² (4.9 mill. m3), mens de mulige skjellsandområdene dekker et areal på 2.6 mill. m² (9.6 mill. m3). Bokn er fylkets tredje største skjellsandkommune med omlag 12 % av de kart- lagte resursene. De samlede skjellsandområdene har et areal på 1.8 mill. m² (7.4 mill. m3). Tysvær har omlag 8 % av fylkets kartlagte skjellsandressurser (1.3 mill. m², 4.6 mill m3), mens Haugesund har omlag 2 % (0.4 mill m², 1.4 mill. m3). Innenfor de kartlagte delene av Suldal kommune er det ikke påvist skjellsandforekomster.

I perioden 19.06-28.07.93 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i Rogaland. I løpet av toktet ble det samlet inn ca. 900 km lett-seismikk og tatt i underkant av 400 grabbprøver av bunnsedimentene. I ni kommuner i Rogaland (Sokndal, Eigersund, Stavanger, Kvitsøy, Finnøy, Tysvær, Bokn, Karmøy og Haugesund) er det kartlagt skjellsandforekomster som til sammen dekker et areal på 15.8 mill. m². Av dette arealet er ca. 5 mill. m² (ca. 21 mill m3) sikker skjellsand, men de mulige skjellsandområdene dekker et areal på knapt 11 mill. m² (ca. 40 mill. m3). I denne rapporten oppsummeres resultatene fra kommunene Kvitsøy, Stavanger, Eigersund, Sokndal og deler av Rennesøy, Strand og Hjelmeland, mens Finnøy og kommunene nord for Boknafjorden er rapportert i Ottesen og Bøe (1992,1994). Kvitsøy er fylkets største skjellsandkommune med omlag 40 % av de kartlagte ressursene. Områdene med sikker skjellsand dekker et areal på 2.2 mill. m² (9.1 mill m3), mens de mulige skjellsandområdene dekker et areal på 3.8 mill. m² (14.4 mill. m3). Eigersund kommune har omlag 6 % av de kartlagte skjellsandressursene i fylket. Ca. 0.3 mill. m² er klassifisert som sikker skjellsand (1.7 mill. m3), mens 0.5 mill m² (2.2 mill. m3) er klassifisert som mulig skjellsand. I Sokndal er det bare påvist en sikker skjellsandforekomst og i Stavanger en mulig skjell- sandforekomst. Innenfor de kartlagte delene av Rennesøy, Strand og Hjelmeland kommune er det ikke påvist skjellsandforekomster.

I perioden 28. juli til 25. august utførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statens kartverk, Divisjon Norges Sjøkartverk, et kombinert maringeologisk-geofysikk-hydrografisk tokt i Skagerrak med M/S Geofjord. Tilsammen ble det samlet inn 4090 kilometer lettseismikk med Sleeve Gun og Geopulse. Av dette inngår 910 kilometer i et reginalt nett (10 x 10 km) som dekker anslagsvis 4200 km², mens 3180 kilometer inngår i et flatedekket nett med profilavstand 300-600 m, som dekker ca. 1250 km². Sleeve gun-registrer- ingene er filtrert, forsterket og skrevet ut i frekvensområdet 40-2000 Hz, mens Geopulse-registreringene tilsvarende har frekvenser i området 350-9500 Hz. I denne rapporten oppsummeres teknikk og metodikk knyttet til toktet. Rapporten inneholder også referanser til de innsamlede geologiske og geofys- iske data.

I jni 1993 utførte NGU i samarbeide med Bentech Subsea A/S et tokt med F/F Seisma i Nordåsvannet sør for Bergen for å teste ut Bentechs grunn- seismiske system "Topas". Under toktet ble det kjørt 22 linjer (52 km), med Topas, og det ble tatt 6 kjerner ved hjelp av gravitasjonsprøvetaker. Høsten 1993 ble sedimentkjernene åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og forskjellige sedimentologiske og geotekniske parametre ble målt og be- skrevet. Foreliggende rapport gir en oppsummering av toktet og kjerne- beskrivelsene er sammenholdt med filtrerte og forsterkede seismiske data ved hjelp av Topas. Det konkluderes med at Topas er velegnet utstyr til kartlegging av bløte sedimenter på havbunnen. På grunn av den høye oppløsningen utstyret gir, vil en være i stand til å kartlegge sedimentære lag og enheter ned mot 10 cm tykkelse, og følge disse lateralt for å se hvordan flatefordelingen er. Utstyret gir også mulighet til å kartlegge mektigheten av sedimentpakker og lage isopakkart.

I perioden 3. mars til 27. mars utførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statens kartverk, Divisjon Norges sjøkartverk, et kombinert lettseismisk-hydrografisk tokt i den vestlige delen av Skagerrak med M/S Geofjord. Tilsammen ble det samlet inn 1530 kilometer analog seismikk med Sleeve Gun og Geo-Pulse. Av dette inngår 1380 kilometer i et regionalt nett med 10 km linjeavstand for linjene ut fra kysten og ca. 15 km for krysslinjene. I tillegg er det kjørt 4 linjer på tilsammen 150 kilometer sør for området mot midtlinja til Danmark. Sleeve Gun registreringene er filtrert, forsterket og skrevet ut i forskjellige frekvensområder 40-2000 Hz, mens Geopuls-registreringene tilsvarende har frekvenser i området 600- 5000 Hz. De innsamlede dataene er en vestlig fortsettelse av et regionalt seismisk nett innsamlet i perioden 1991-93. En stor del av toktet ble gjennomført under marginale værforhold, noe som særlig gikk ut over Geo- Pulse registreringene. Sleeve Gun dataene er etter forholdene overaskende gode. Denne rapporten oppsummerer teknikk og metodikk og inneholder refer- anser til de innsamlede geologiske og geofysiske data.

20. og 25. mai 1994 utførte NGU et tokt for CorrOcean as for å kartlegge bunn- forholdene i to områder av Trondheimsfjorden; et utenfor Havstein ved Vanvikan og et utenfor Høvring ved Trolla. Formålet med undersøkelsene var å finne et egnet område på hver side av fjorden for plassering av rammer med utstyr på havbunnen. Strømkabeltraseen inn mot land skulle også kartlegges. To aktuelle områder som innfrir de fleste av de spesifiserte kravene til en bunnlokasjon er utpekt på hver side av fjorden. Vanndypet på disse lokasjon- ene varierer fra 135 til 275 m, helningen på havbunnen er mindre enn 5°, av- stand mellom lokasjonene er ca. 11 km, det er fri sikt mellom lokasjonene og avstanden fra de foreslåtte bunnlokasjonene til steder for strømforsyning på land ligger på 700-800 m. Kravet om en fast og stabil bunn er imidlertid ikke innfridd i og med at bun- nen består av bløt leire. Ved utsetting av bunnrammene må en ta hensyn til dette forholdet og bygge rammene slik at de synker minst mulig ned i bunnen og står mest mulig stabilt.

I perioden 15.mai til 15.juni 1995 utførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statens kartverk, divisjon Norges sjøkartverk, et kombinert lettseismisk-hydrografisk tokt i Norskerenna vest for Stavanger og Egersund med M/S Sjømåleren. Tilsammen ble det profilert 2700 km i et regionalt nett med profilavstand 10x15 km med Sleeve Gun og Geopulse. Profilnettet dekker et område på omlag 14.000 km². Det regionale nettet omfatter 13 linjer i SV-NØ-lig retning, 8 linjer i SØ-NV-lig retning, og 5 linjer i V-Ø-lig retning. Ei linje går fra sør mot nord. I tillegg er det skutt et detaljert profilnett over området kalt Rottehola (1400 km seismikk). Området er omlag 350 km² og er dekket av flatedekkende batymetriske målinger med en linjeavstand på mellom 150 m og 200 m. Sleeve Gun-registreringene er filtrert, forsterket og skrevet ut i frekvens- området 40-2000 Hz, mens Geopulse-registreringene tilsvarer har frekvenser i området 600-5000 Hz. De innsamlede dataene er en nordvestlig fortsettelse av et regionalt seismisk nett i Skagerrak innsamlet i perioden 1991-1994. De inn- samlede dataene er hovedsakelig av god kvalitet. Denne rapporten oppsummerer teknikk og metodikk og inneholder referanser til de innsamlede geologiske og geofysiske data.

I perioden 26.5-5.7 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant Radøy. I Radøy ble det i løpet av toktperioden profilert ca. 100 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 46 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder. I tillegg er det antydet mektigheter av skjellsand, tolket fra seismiske profiler, og omtrentlige volum av skjellsand innenfor de enkelte områder er utregnet. I Radøy er det kartlagt sikre og mulige skjellsandforekomster som tilsammen dekker et areal på 925 000 m² (27 % av totalvolumet) klassifisert som skjellsand, mens 2.5 mill. m3 er klassifisert som mulig skjellsand.