REFLEKSJONSSEISMIKK

Refleksjonsseismiske målinger er utført på Melhus, Melhus kommune, Sør- Trøndelag. Området ble valgt ut som et testområde ved eventuelle boringer med NGUs bore- og prøvetakingsutstyr (NEMEK). I området er det tidligere indikert løsmassemektigheter på over 200 m. Formålet med de refleksjons- seismiske målingene var å finne fram til det mest interessante området for eventuelle boringer. Målingene har bekreftet at det i tilknytning til en randåsavsetning (Melhusryggen) opptrer en markert fjellterskel. Over- flaten av randåsavsetningen er indikert i et profil som ble lagt nær rand- åsen. En borhullsplassering er foreslått i et område der dypet til fjell er ca. 200 m, og der det opptrer flere reflektorer som muligens representerer grenser mellom forskjellige avsetningstyper.

Berggrunnen i den nordøstre del av Skagerrak består av prekambriske grunn- fjellsbergarter, paleozoiske overflatebergarter, senpaleozoiske dypbergarter og mesozoiske sedimentære bergarter. De paleozoiske overflatebergartene i Skagerrak kan knyttes sammen med de kambro-siluriske sedimentære bergartene i Langesundområdet. Utbredelsen av Mesozoiske sedimentære bergarter er større enn det tidligere undersøkelser har vist. Senpaleozoiske og posttriassiske normalforkastninger (NØ-SV til N-S orientering) med sprang opptil 200 ms to- veis gangtid er registrert. I tillegg opptrer mulige neotektoniske forkast- ninger.

I perioden 4.juni - 1.juli 1992 utførte NGU i samarbeid med Statens Kartverk, divisjon Norges Sjøkartverk (NSKV) et maringeologisk/geofysisk/hydrografisk tokt (tokt nr. 9204) i Skagerrak med NSKVs fartøy M/S Geofjord. Formålet med toktet var for NGU innsamling av grunnseismiske og magnetiske data i et om- råde som strekker seg fra Arendal i nordøst til Kristiansand i sørvest og ut til midtlinja mot Danmark. for NSKV var formålet med toktet detaljert kart- legging av dybdeforhold ved hjelp av multistråleekkolodd. Det ble tilsammen kjørt 138 seismiske linjer, med en samlet linjelengde på 3237 km. Denne rapporten oppsummerer toktets tekniske/metodiske forløp og gir referanser til de innsamlede geologiske/geofysiske data.

I perioden 10.08-30.08.1992 utførte NGU et maringeologisk tokt mellom Flekkerøy og Skjernøy i Vest-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene i området. Ut fra ca. 300 km med grunnseismikk og 49 grabbprøver av bunnsedimentene er det avgrenset 45 sikre eller mulige skjellsandområder på strekningen fra Lyng- holmen (vest for Flekkerøy) til Skjernøy. Områdene er arealbegrenset og det er anslått maksimums- og gjennomsnittlig sedimentmektighet for de fleste av områd- ene. De beste skjellsandområdene ligger rundt Songvår, Udvår, Sæsø og Sandø. Grabbprøvene fra sjøbunnen viser sedimenttypen i de øverste 10-30 cm under hav- bunnen. Det kreves kjerneboring eller prøvegrabbing for å fastslå tykkelsene på skjellsandlagene i de aktuelle områdene.

I perioden 29. april - 10. juni utførte Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens Kartverk, div. Norges Sjøkartverk (NSKV) et maringeologisk/hydro- grafisk tokt i Skagerrak. Hovedvekten av datainnsamlingen foregikk utenfor kystlinjen mellom Langesundsfjorden og Arendal. Denne rapporten sammenfatter foreløpig tolkning av mektigheten av kvartære løsmasser basert på refleksjons- seismiske data. Det er vist eksempler på sedimenttyper og seismostratigrafi. Et område med grunn gass, antagelig av biogen opprinnelse, er påvist.

Grunnseismiske undersøkelser med luftkanon (Sleeve gun) er utført i området Arendal - Kristiansand, fra kysten ut til midtlinjen mot Danmark. Undersøk- elsene viser at berggrunnen i området består av prekambriske grunnfjells- bergarter, overleiret av antatt tidligpaleozoiske (kambro-siluriske) og meso- zoiske (triassiske til krittassiske) sedimentære bergarter. De tidligpaleo- zoiske bergartene ligger stort sett med vinkeldiskordans på grunnfjellet, men stedvis er grensen normalforkastninger. De mesozoiske bergartene overleirer med vinkeldiskordans forkastede og skråstilte tidligpaleozoiske bergarter. Også de mesozoiske bergartene er påvirket av normalforkastninger. En av disse forkast- ningene ser ut til å ha vært aktiv i kvartær tid, men studier av jordskjelvdata fra 1964 - 1992 viser ingen klar sammenheng mellom slike neotektoniske struk- turer og registrerte jordskjelv.

Fjorddeltaet på Sunndalsøra er undersøkt ved boringar med uttak av vass- og sedimentprøvar, samt geofysiske undersøkingar. Deltaet er av fleire generasjonar og er oppbygd av minst 400 m mektige laus- massar i sentrale delar. Den øvste delen er avsett i Holosen, to dateringar viser at avsetningane i ytre deltaområdet er yngre enn 2000 år. Deltaet byggjer seg ut ca 1 m pr. år og vertikal oppbygging er estimert til ca 5 cm pr. år. Skiftande posisjonar til elveløpa har ført til ei syklisk veksling i kornstor- leik. Fordelinga mellom salt og ferskt grunnvatn er styrt av skilnaden i spesifikk vekt, dei hydrauliske gradientane og den hydrodynamiske dispersjonen. Nær elvane er påtrykket av ferskvatn størst og mykje elvevatn vert infiltrert inn i akviferen. Kanalar og andre forsenkningar på deltaflata er utstrøymings- område for grunnvatnet. I midtre delar av deltaet er inntrenginga av salt grunnvatn størst. Blandingsgraden mellom salt- og ferskvatn dominerer ionesamansetninga av vatnet. I det ferske vatnet er også adsorbsjon, ionebytte og forvitring viktig for den kjemiske samansetninga av vatnet.Georadar- og geoelektrisk profilering viser fordelinga av salt og ferskt grunnvatn og kan brukast til å estimere den hydrauliske gradienten og straumretningane til grunnvatnet.

I september 1992 utførte NGU et maringeolosk tokt i Aust-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene fra Tromøya i sør til fylkesgrensa i nord. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 12 sikre eller mulige skjellsandområder mellom Tromøya og Gjernestangen (Tegning 93.024-02 og 93.024-04). I tillegg er det merket av en rekke mindre, mulige skjellsandområder (merket med S) som ikke er arealavgren- set. Av de 12 avgrensede skjellsandområdene, ligger 8 innenfor en radius på 5 km fra Lyngør, og blant disse er de 3 største i utstrekning. Kvaliteten på skjellsanda er generelt dårlig. De fleste skjellsandprøvene som er tatt opp er urene, det vil si at de er innblandet med minerogen silt, sand eller grus- partikler. Dette skyldes sannsynligvis den nære beliggenheten i forhold til Ra-ryggen. Grabbprøvene fra sjøbunnen viser sedimenttypen i de øverste 10-30 ca under havbunnen. Det kreves kjerneboring eller prøvegrabbing for å fastslå mektigheten på skjellsandlagene i d3e aktuelle områdene.

Refleksjonsseismiske målinger, georadarmålinger og vertikale elektriske son- deringer er utført i Tanadalen i Finnmark som et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø og NGU. Formålet med undersøkelsene var å få en over- sikt over Tanadeltaets geometri og indre strukturer. De refleksjonsseismiske målingene ble utført ved utløpet av Tanaelva. Opptakene var av svært god kvalitet og viser; 1) detaljerte strukturer i deltaavsetningen, 2) en skarp grense mot underliggende glasimarine sedimenter (80-90 m dyp), strukturer i de glasimarine sedimentene, 4) detaljert bilde av fjelltopografien under sedimentene (140-205 m dyp), 5) strukturer i fjell. Georadarmålinger er utført ved tre lokaliteter langs Tanaelva. Opptakene viser detaljerte strukturer i de øvre deler av deltaet/elveavsetningene. De vanligste er skrålagning (foresets) og trauformete strukturer. Penetrasjonsdypet lå i gjennomsnitt på ca. 20 m, men i enkeltområder på over 30 m. I noen områder ble penetrasjonsdypet sterkt svekket, vesentlig på grunn av salt porevann. Dette bekreftes av vertikale elektriske sonderinger.

I juni 1993 ble det foretatt refleksjonsseismiske målinger i området mellom Eidestranda og Lesund i Aure kommune. Formålet med undersøkelsen var å kart- legge bunnforholdene med tanke på legging av sjøledning. Resultatene fra undersøkelsen er presentert i form av to tolkede refleksjonsseismiske profiler, samt et kart som viser fordeling og mektighet av løsmasser. Sjøbunnen innen det undersøkte området består av bart fjell eller tynt og usammenhengende løsmassedekke i bassengsidene og i området rundt Kalvøya. Forøvrig består sjø- bunnsoverflaten hovedsaklig av finkornige sedimenter. Det er ikke observert raskanter eller andre rasstrukturer i sjøbunnssedimentene.