REFLEKSJONSSEISMIKK

I faglig samarbeid med Sund kommune og NIVA har NGU utført kartlegging av skjellsand i Sund kommune,Hordaland. Foreliggende rapport gir en oversikt over regional utbredelse og kvalitet av skjellsandressursene basert på profilering med refleksjonsseismikk og ekko- lodd samt overflateprøvetaking. En nærmere vurdering av kvalitet og mengde vil bli utført i 1990 ved supplerende undersøkelser med kjerneprøvetaking. Det er tilsammen registrert 41 skjellsandområder (1-40). Skjellsandområdene er vurdert med hensyn til skjellsandkvalitet, vanndyp og skjellsandmengde. Ut i fra disse vurderingene konkluderes det med at 21 av områdene kan egne seg som opptaksområder for skjellsand. De geologiske ressurs- og miljødataene inngår som et nødvendig underlag i utarbeidelsen av Sund kommunes kystsoneplan (arealbruksplan) og ved vurdering av miljømessige og økologiske konsekvenser ved eventuelle masseuttak.

Refleksjonsseismiske undersøkelser er foretatt i Karmsundet og ytre Bokn- fjorden i et område som inkluderer indre del av Tras+++eealternativ (c) for fjorden i et område som inkluderer indre del av Trasealternativ (c) for Sleipner kondensatrørledning. Formålet med undersøkelsene har vært å forbedre grunnlaget for videre trasekartlegging samt å avklare eventuell usikkerhet vedrørende sedimentstabilitet i sjøbunsskråninger. I undersøkelsene er det også blitt kartlagt et basseng med nedforkasta sedimentære bergarter og indikert områder med mulige gasslekkasjer fra underliggende berggrunn/sedi- menter. Denne rapporten inneholder hovedkonklusjonene med relevans for rør- ledningsprosjektet, og fokuserer spesielt på fordeling av overflatesedimenter og områder med ustabile sedimenter. Resultatene er presentert på kart i måle- stokk 1:50 000. Formålet med undersøkelsene har vært å forbedre

Formålet med de refleksjonsseismiske målingene var først og fremst å kart- legge fjelltopografi og løsmassestratigrafi. Refleksjonsseismikk ved kvartærgeologisk kartlegging på land er ikke anvendt ved NGU tidligere. Derfor var det også av interesse å få undersøkt anvendbarhet av metoden. Sammenlignet med tidligere benyttede målemetoder ved Henning, har refleksjons- seismikk; - gitt mer detaljert og direkte avtegning av fjelltopografi - gitt flere detaljer innenfor løsmassene - påvist lag som ikke kan indikeres ved tradisjonell refraksjonsseismikk pga. hastighetsinversjon Til tross for et noe større ressursbehov og metodiske svakheter i tørre, inhomogene masser, må en kunne konkludere med at refleksjonsseismikk er et meget godt alternativ til tradisjonelle refraksjonsseismiske målinger.

I 1988 gikk NGU til anskaffelse av utstyr for målinger av grunn refleksjonsseismikk på land. Prosjektet "Refleksjonsseismikk på land" ble opprettet med tanke på utvikling av teknikk og kompetanse. Etter 3 år med anvendelse av metoden er prosjektet avsluttet, og rapporten er ment som en sluttrapport. Rapporten beskriver bl.a. følgende: - Anvendelsesområder for grunn refleksjonsseismikk på land - Kort teoretisk bakgrunn for metoden - Betingelser for anvendelse - Utstyr - Feltprosedyrer - Refleksjonssiesmieimiskesmiske måleteknikker - sammenligning mellom refraksjonsseismikk og grunn refleksjonsseismikk - Presentasjon av oppnådde resultater - Framtidige planer for videreutvikling av måleteknikker

NGU har i samarbeid med Statoil utført refleksjonsseismiske undersøkelser og prøvetaking i bukta ost for Fånestangen, Trondheimsfjorden. Undersøkelsen gir Statoil nødvendig geologisk informasjon til etablering av testområde. Innsamlede data benyttes av NGU i egne regionale sammenstillinger.

Det er utført 140 km med refleksjonsseismiske målinger, dessuten er det tatt 31 grabbprøver og to kjerneprøver av bunnsedimentene. Grandevika domineres av store iseroderte trau med mellomliggende gruntvanns- områder. Disse trauene er helt eller delvis fylt med lagdelte, finkornige sedimenter med en mektighet på opptil 180 m. På grundtvannsområdene finner vi glasimarine (steinholdige) leirer eller morenemateriale med vekslende mektig- het. Det opptrer to typer kalksand i området: Vanlig skjellsand og Lithothamnion- sand (kalkalge-sand). Det tas idag ut Lithothamnionsand i et område i Grande- vika. Undersøkelsene indikerer enda to mulige skjellsandsområder. Utbredelsen av områdene er noe usikker, og mektigheten er ikke kjent.

Geofysiske undersøkelser er utført som et oppdrag for Norsk Bioakva A/S. Formålet med undersøkelsene var å finne egnete områder for uttak av ferskt grunnvann fra løsmasser til fiskeoppdrettsanlegg. De geofysiske metoder som har vært anvendt er georadar, refleksjonsseismikk, kombinert elektrisk profilering/sondering og vertikal elektrisk sondering. Georadarmålinger ga mest informasjon, og resultater fra disse målingene er i størst grad benyttet som grunnlag for utvalg av områder som er aktuelle ved boringer. Det er valgt ut 4 slike områder i prioritert rekkefølge. Innenfor disse områdene opptrer grovkornig materiale til et dyp på over 30 m. Ved valg av områdene er det også tatt hensyn til eventuelle problemer med saltvanns- inntrengning fra fjorden. For å oppnå god naturlig filtrering av grunnvannet er områdene plassert et stykke unna elva Dirdalsåna. Det er også tatt praktiske hensyn ved at områdene ligger nær fiskeoppdrettsanlegget, og at grunnvannsspeilet ligger grunt i områdene. Dersom vanngiverevnen er for lav i avsetningene innenfor avmerket område, kan ny prøvebrønn plasseres nærmere elva.

I et NTNF-finansiert samarbeid mellom NGU og NVE er det utført georadar og refleksjonsseismiske målinger på Haslemoen. Hensikten med dette var å kart- legge løsmassene i detalj til hjelp ved modellering av grunnvannsstrømning. Av spesiell interesse var å se om georadaren kunne påvise et forhøyet nitrat- innhold i grunnvann p.g.a. overdreven gjødsling. I et av tre profiler viste refleksjonsseismikken 6 reflektorer hvorav den siste ved ca. 80 meters dyp representerer fjell. De tp andre profilene var misslykket p.g.a. for lite dyp til fjell og porøse masser som absorberer energien. Georadaren har sted- vis gjort meget detaljert avtegning av løsmassenes mektighet og oppbygning. Største angitte dyp til fjell er ca. 30 meter. Grunnvannsspeil er ikke alltid like lett å identifisere på grunn av interferens med direkte puls fra sender til mottager. Georadarmålingene påviser forhøyet nitratinnhold i grunnvannet ved at penetrasjonen under grunnvannsspeil reduseres til et minimum. Det er nødvendig med oppfølgende undersøkelser for å finne årsak til manglende infor- masjon i deler av det undersøkte område.

I september 1992 utførte NGU et maringeologisk tokt i Boknfjorden for å kartlegge skjellsandforekomstene i Finnøy kommune. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 34 sikre eller mulige skjellsandområder i kommunen. (Tegning 92.313-02,04 og -06). De fleste områdene er arealbegrenset og det er anslått maksimal- og gjennomsnittlig sedimentmektighet for hvert av disse. De beste områdene ligger innenfor Vignesholmane samt i bukta på vestsida av Talgje. Det er få skjellsandområder innenfor Stjernarøyane. Området Talgje- Bokn-Byre-Halsne har lite skjellsand. Gabbroprøvene fra sjøbunnen viser sedimenttypen i de øverste 10-30 ca under havbunnen.

Seismiske og elektriske målinger er utført i to områder på Jomfruland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge stratigrafi og eventuelle struk- turer i endemoreneavsetningene på øya. Seismiske målinger viser at dyp til fjell ligger i området 15-60 m, og fjelltopografien er svært kupert. Over forsenkninger i fjelltopografien der dyp til fjell er størst, er det indikert en reflektor som ligger drapert over forsenkningene. Denne ligger på ca. 45 m dyp og kan representere overflaten av marine avsetninger, trolig avsatt før breframstøtene i Yngre Dryas. En reflektor på 20-30 m dyp kan muligens repre- sentere en erosjonsgrense dannet ved breframstøt. Avsetninger over denne er trolig dominert av framskjøvet marint/glasimarint materiale (moreneleire). Langs pol-dipol-profiler på tvers av øya er det registrert 3 høymotstands- strukturer. Mellom og over disse opptrer materiale med lav motstand. Struk- turer med høy motstand indikerer relativt grovt materiale, trolig avsatt ved breframstøt eller opphold i brefrontens tilbaketrekning. Lave motstands- verdier kan representere både framskjøvet moreneleire og stedegne marine sedi- menter. De øverste 1-3 m er dominert av strandvasket materiale, vesentlig sand